Stubb og Støre snakket med Putin etter forespørsel fra Ukraina
Finlands president Alexander Stubb og Norges statsminister Jonas Gahr Støre snakket med Vladimir Putin på telefon 27. oktober. De formidlet to budskap fra Volodymyr Zelenskyj og spurte om Russlands forberedelser til trepartsforhandlinger i Abu Dhabi. Stubb sa at samtalen var et skritt for å skape tillit, men ikke et umiddelbart skritt mot fred.
Hovedpunkter
- Stubb og Støre holdt et 90-minutters telefonsamtale med Putin 27. oktober
- Samtalen ble initiert på forespørsel fra Ukraina for å åpne en kommunikasjonskanal
- De to lederne formidlet to budskap fra Zelenskyj om en møte på leder- og sikkerhetsnivå
- Zelenskyjs andre budskap gjaldt deeskalering, energisikkerhet, продовольствverket, fangeutveksling og infrastruktur
- Finsk og norsk politikk støtter fullt ut Ukraina og fungerer ikke som meklere
- Finland og Norge sa til Putin at de ikke støtter det russiske «skyggeflåten» i Østersjøen
- Trepartsforhandlinger mellom Ukraina, Russland og USA er planlagt til 10. november i Abu Dhabi
Hvorfor det er viktig
Samtalen etablerte en direkte kommunikasjonskanal mellom Ukraina, Russland og europeiske ledere som støtter Kyiv. Lederne formidlet Zelenskyjs forslag om en bilateral samtale på leder- og sikkerhetsnivå samt om deeskalering, og kontrollerte samtidig Russlands vilje til å delta i forhandlinger i Abu Dhabi. Selv om samtalen ikke ga konkrete resultater, vurderte Stubb den som et steg for å skape tillit.
Hva som skjedde
Finlands president Alexander Stubb og Norges statsminister Jonas Gahr Støre snakket med Vladimir Putin på telefon 27. oktober. Ifølge opplysningene var samtalen initiert av de to lederne på forespørsel fra ukrainsk side for å åpne en kommunikasjonskanal. Under samtalen formidlet de to budskap fra Volodymyr Zelenskyj. Det første gjaldt Ukinas vilje til en bilateral samtale med Putin på leder- og sikkerhetsnivå for å drøfte spørsmål om blant annet territorium og sikkerhet. Det andre gjaldt foreslåtte deeskalerings- og våpenstiltiltak, blant annet i energisektoren, energianlegg, matvaresikkerhet, fangeutveksling og infrastruktur. Stubb og Støre spurte også Putin om hans planer for trepartsforhandlinger i Abu Dhabi. Begge ga uttrykk for at Finland og Norge ikke støtter aktiviteten til det russiske «skyggeflåten» i Østersjøen, og наголands at de ikke fungerer som meklere og at de støtter Ukraina fullt ut. Stubb beskrev samtalen som åpen og forretningsmessig, men uten direkte fremgang mot fred.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske omtaler vektlegger at samtalen ble initiert på forespørsel fra Ukraina og at Zelenskyjs to budskap ble formidlet direkte til Putin. Særlig fremheves krav om fangeutveksling, om å stoppe angrep mot energianlegg og om å gjenopprette sikkerheten for sivil skipsfart i Svartehavet. Zelenskyjs vurdering av samtalen brukes til å vurdere Russlands vilje til å møte i Abu Dhabi, mens den bredere konteksten knyttes til fremtidige forhandlinger og sikkerhetsordningen for Ukraina og Europa.
Slik beskriver internasjonale kilder det
Den internasjonale vinkelen fokuserer på den første direkte kontakten mellom Putin og europeiske ledere som støtter Kyiv siden telefonsamtalen med den franske presidenten Emmanuel Macron i juli i fjor. Finland og Norge fremheves som naboer til Russland med egne sikkerhetsinteresser i Østersjøen. Diskusjonen inkluderer også rollen til «skyggeflåten» og motstanden mot å tillate russiske ishockeyspillere å delta i internasjonale konkurranser.
Der framstillingene spriker
Det er uenighet om innholdet i samtalen. Financial Times rapporterte at Putin nesten hele tiden snakket om de historiske årsakene til konflikten, og flere andre materialer gjengav dette. Alexander Stubb avkreftet påstanden og ba Financial Times om å rette artikkelen.
Bakgrunn
Trepartsforhandlinger mellom representanter for Ukraina, Russland og USA er planlagt til 10. november i Abu Dhabi. Formålet er å vurdere realismen i en avtale om å stoppe kampene. Ukrainske forhandlere har forsøkt å utvide diskusjonen om vilkårene for å avslutte krigen og gå fra Moskovs snevre territoriale krav til den bredere temaet om sikkerhetssystemet for Ukraina og Europa. Europeiske land krever obligatorisk deltakelse i de endelige forhandlingene, mens Ukraina samtidig undersøker muligheten for bilaterale sikkerhetsgarantier fra USA uten at europeiske tjenestepersoner deltar. Den tidligere amerikanske hjelpen til Ukraina ble stoppet i 2025.