Stubb og Støre snakket med Putin om krigen i Ukraina
Finlands president Alexander Stubb og Norges statsminister Jonas Gahr Støre tok 27. oktober initiativ til en telefonsamtale med Vladimir Putin om Russlands krig mot Ukraina. Etter samtalen sa de til president Volodymyr Zelenskyj at de mente Russland var alvorlig innstilt på en møte mellom forhandlingsgrupper i Abu Dhabi.
Hovedpunkter
- Stubb og Støre tok initiativ til samtalen med Putin på egen hånd, ikke på vegne av EU
- Telefonsamtalen varte 90 minutter, etter en planlagt varighet på 20 minutter
- Før samtalen drøftet de med Zelenskyj agendaen for et mulig treparts møte i Abu Dhabi
- Planlagt møte i Abu Dhabi i starten av november avhenger av USA
- Ukraina foreslår deeskaleringsgrep i energisektoren og på havet, utveksling av krigsfanger og et møte på ledernivå
- Putin krevde at fredsavtaler skulle anerkjenne «realiteter på bakken» og gjorde fjerning av krigens «førsteårsaker» til en forutsetning
- Samtalen var det første direkte kontakten mellom Putin og de to lederne siden de tiltrådte sine embeter
Hvorfor det er viktig
Samtalen skaper en ny kanal mellom Putin og europeiske ledere som støtter Ukraina, men den avslører også at Russlands grunnleggende krav står fast. Putin knyttet fremtidige fredssamtaler til anerkjennelse av «realiteter på bakken», noe analytikere ved ISW tolker som krav om å anerkjenne okkuperte ukrainske områder som en del av Russland. Samtidig er gjennomføringen av trepartsforhandlinger i Abu Dhabi avhengig av USA.
Hva som skjedde
Alexander Stubb og Jonas Gahr Støre snakket med Putin 27. oktober om Russlands krig mot Ukraina og diplomatiske forsøk på å stoppe konflikten. Samtalen var en fortsettelse av lederenes møte i Oslo 20. oktober. Før samtalen snakket de med Zelenskyj om agendaen for en planlagt trepartsmeeting i Abu Dhabi i starten av november, og etterpå formidlet de inntrykket til ham og til europeiske og amerikanske partnere. Ukraina vil at møtet tar opp deeskaleringsgrep i energisektoren og på havet, utveksling og hjemføring av krigsfanger, garantier for sikkerhet og formatet for et møte på leder nivå. Det er også foreslått å diskutere sikkerhet og stabilitet i Østersjøen og Nord-Europa. Selv om samtalen varte lenge, rapporterte Financial Times med henvisning til informerte kilder at Putin brukte mesteparten av tiden på å fortelle om historie, mens et umiddelbart stopp i fiendtlighetene i praksis ikke ble diskutert.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainianseksjonen legger vekt på den forhåndsavtalte agendaen for Abu Dhabi, utveksling av fangenskap og konkrete deeskaleringsgrep. Zelenskij sa at Ukraina var takknemlig for samtalen og at den skapte inntrykk av at Russland var villig til å møte. Samtidig understreket han at spørsmål om territorium var en «rød strek» og bare kunne behandles av lederne for krigførende stater på ledernivå.
Slik beskriver internasjonale kilder det
Internasjonal dekning vektlegger Putins maksimale krav, hans manglende vilje til inngåelse på Dønbas og behovet for at Europa selv deltar i forhandlinger. EU-kommisjonen sa at den ikke så noen vesentlig tegn til at Putin var klar til fredssamtaler, og at den manglet informasjon om europeisk deltakelse i Abu Dhabi. Danmarks statsminister Mette Frederiksen uttrykte sterk skepsis til samtalens resultat og lurte ved om den var koordinert med andre europeiske land.
Der framstillingene spriker
Stubb og Støre vurderte at Russland var alvorlig innstilt på forhandlingsmøtet i Abu Dhabi, mens den europeiske kommisjonen ikke så tegn til at Putin var klar til fredssamtaler. Kildene er også uenige om hvor mye varsel som ble gitt før samtalen: noen rapporterer at Ukraina og USA ble varslet, andre at EU-kommisjonen kjente til samtalen uten at øvrige europeiske partnere ble informert på forhånd.
Bakgrunn
Trepartsforhandlingene mellom Ukraina, USA og Russland hadde vært på pause siden februar året før, med gjenopptakelse planlagt for neste måned. Før samtalen med Putin var det planlagt en møte i Brussel med USA, EU-ledere og NATOs generalsekretær for å forberede de trepartsforhandlingene og diskutere sikkerhetsgarantier. USA bad om å utsette møtet på grunn av oppmerksomheten rundt Mellomøsten. Tidligere hadde USA foreslått demilitariserte soner på Dønbas og Kintrenerhalvøya, og Ukraina hadde sagt at slike kompromisser kunne diskuteres på riktig nivå.