Kreml
Kreml er den uoffisielle betegnelsen på Den russiske føderasjonens regjering, knyttet til Kremlkomplekset i Moskva som huser presidentadministrasjonen og residensen. Betegnelsen brukes ofte som en metonym for den russiske utøvende makten og dens beslutninger, særlig i utenrikspolitiske spørsmål.
-
Miami-samtalene ble avbrutt etter Trumps dieselavtale med Putin
Samtalene mellom representanter for USA, Ukraina, europeiske land og NATO i Miami 9. oktober ble avsluttet etter bare én dag. Kort tid etter kunngjorde USAs president Donald Trump at han i en telefonsamtale med Russlands Vladimir Putin hadde blitt enige om å gjenåpne eksporten av russisk diesel til det amerikanske og det globale markedet. Ukrainas delegasjon avkortet reisen og dro hjem, og president Volodymyr Zelensky kalte beslutningen «svak» og en «bursdagsgave til Putin».
-
Tysklands tidligere statsminister Schröder feiret Putins 74-årsdag i Moskva
Vladimir Putin fylte 74 år onsdag 7. oktober og markerte dagen hjemme med sin mangeårige tyske venn, tidligere statsminister Gerhard Schröder. Bildene fra Kreml utløste kraftig kritikk fra Tysklands regjering, opposisjonen og EU-toppolitikere, samtidig som Schröder forsvareres ble møtt med fordømmelse innad i SPD.
-
Ukrainsk delegasjon reiser til USA for samtaler mens Rubio snakker om «strategisk blindgate»
En ukrainsk forhandlingsdelegasjon reiser til USA 9.–10. oktober for to dagers samtaler med amerikanske utsendinger Steve Witkoff og Jared Kushner. Samme dag sier USAs utenriksminister Marco Rubio til den greske avisen Kathimerini at en diplomatisk løsning på krigen er «uoppnåelig» fordi krigen sitter fast i en strategisk blindgate, og at Russland krever full kontroll over Donbas. President Volodymyr Zelensky avviser karakteriseringen under et besøk i Pryluky og ber Washington om tøffere sanksjoner og mindre økonomisk samkvem med Moskva.
-
Russlands største kombinerte angrep på Ukraina: ballistiske missiler, kryssermissiler og droner rammet Kyiv og tolv oblast
Natten til onsdag 7. oktober gjennomførte Russland et massivt kombinert luftangrep på Ukraina med ballistiske missiler, kryssermissiler og over 130 droner. Hovedretningene var Kyiv, Kharkiv, Poltava og Dnipropetrovsk oblast. Ukrainsk luftvern hadde frem til kl. 09:00 nøytralisert 161 mål, men angrepet drepte sivile i flere byer, blant annet i Pryluky der en boligblokk ble ødelagt. Angrepet falt på Vladimir Putins 74-årsdag.
-
Zelenskyj sier ja til trepartsmøte med USA og Russland i teknisk format
President Volodymyr Zelenskyj kunngjorde at Ukraina er klar til å delta i et treparts møte på teknisk nivå med USA og Russland, foreslått av amerikanerne og planlagt gjennomført innen utgangen av oktober. Møtet kan etter planen holdes i De forente arabiske emirater eller i et annet land foreslått av USA, og Ukraina venter nå på svar fra Moskva.
-
US-Russland-forhandlinger om Ukraina-krig utvidet til flermilliarders oljeavtale om Lukoils utenlandsaktiva
Forhandlingene mellom USA og Russland om å avslutte krigen i Ukraina er utvidet til å omfatte en flermilliarders dollar-avtale om internasjonale aktivaer til det russiske oljeselskapet Lukoil. Avtalen, som berører oljefelt, raffinerier og bensinstasjoner verden over, krever godkjenning fra både den amerikanske regjeringen og Kreml. Putin tok opp forslaget under et møte med Steve Witkoff og Jared Kushner i Kreml 5. september, og en gruppe amerikanske og midtøsten-investorer, inkludert en amerikansk statlig enhet, ligger an til å kjøpe aktivaene.
-
Zelenskyj vil trappe opp angrep på russiske oljeraffinerier
I et intervju med Reuters sier president Volodymyr Zelenskyj at Ukraina vil intensivere angrepene på russiske oljeraffinerier som svar på en ny russisk luftangrepskampanje rettet mot sivil infrastruktur. Han viser til dokumenter som ifølge ukrainsk etterretning viser at Vladimir Putin har vedtatt en «ny doktrine» som utvider kretsen av sivile mål før vinteren. Zelenskyj sier samtidig at Ukrainas egenproduserte langdistanse ballistiske missil FP-9, som ifølge produsenten kan nå Moskva, vil være klar i løpet av høsten.
-
Tyskland beskylder Russland for droneangrep mot ukrainsk fly på Leipzig-flyplassen
Natten til 5. august traff en drone med 1,8 kilo Semtex-plastsprengstoff vingen på et parkert ukrainsk An-124 fraktfly på Leipzig/Halle-flyplassen i Tyskland, men detonasjonen utløste ikke. En felles granskning fra The Telegraph og Welt am Sonntag identifiserte den russiske motorsyklisten Oleg Levushkin som antatt organisator og den hviterussiske agenten Andrei Karshakov som antatt direkte utfører. 1. september anklaget Tyskland offisielt Russland for det mislykkede angrepet og kunngjorde mottiltak, blant annet stenging av det russiske konsulatet i Bonn.
-
Russisk oljeeksportinntekt på rekordnivå – Ukraina lammet en femdel av raffinerikapasiteten
Russlands inntekter fra sjøbåren oljeeksport nådde 2,75 milliarder dollar i uken fram til 27. september, det høyeste nivået siden den fullskala invasjonen av Ukraina. Rekorden drives av økte volumer og stigende priser på Urals og ESPO, men svekkes delvis av Moskvas eget eksportforbud mot diesel.
-
Estland: brannstiftelse mot Milrem Robotics var russisk sabotasje
Estlands sikkerhetstjeneste har konkludert med at brannstiftelsen mot forsvarsleverandøren Milrem Robotics' bygning i Tallinn i august var sabotasje bestilt av russiske spesialtjenester. Tre latviske mistenkte er pågrepet, og 29. september innkalte Estland Russlands chargé d'affaires. Milrem Robotics leverer ubemannede bakkekjøretøy (THeMIS) til Ukraina i samarbeid med EU-land.
-
Marsj i Berlin krevde humanitær hjelp og evakuering fra okkuperte Oleshky
Den ukrainske sivile bevegelsen Vitsche Berlin organiserte 28. september en marsj gjennom Berlin sentrum under slagordet «Stopp den russiske okkupasjonen av Oleshky». Deltakerne krevde humanitær tilgang og trygge evakueringsveier for sivilbefolkningen i den russiskokkuperte byen Oleshky i Kherson oblast. Kremls talsperson Dmitrij Peskov erkjente samtidig en «kritisk situasjon» i byen, men forsøkte å legge skylden på Ukraina, noe Ukrainas senter for å motvirke desinformasjon avviste som propagandataktikk.
-
Putins utsending Dmitriev i konstruktive samtaler i Washington om krig og energi
Kirill Dmitriev, spesialutsending for Russlands president Vladimir Putin, møtte amerikanske tjenestepersoner i Washington 28. september for å diskutere en avslutning av krigen i Ukraina og mulige energiinitiativ mellom USA og Russland etter krigen. En amerikansk tjenesteperson omtalte samtalene som «konstruktive». Besøket skjer i kjølvannet av Trumps møte med Zelensky under FNs generalforsamling 22. september, og en ny trilateral møte mellom USA, Ukraina og Russland er ventet i oktober.
-
Russland tilbyr 20 millioner dollar for å finne ukrainsk dronekommandør Robert «Madyar» Brovdi
Russland har gjennom postsovjetiske kriminelle nettverk utlovet en dusør på 20 millioner dollar for informasjon som kan lokalisere sjefen for Ukrainas ubemannede styrker, Robert «Madyar» Brovdi. Opplysningen ble offentliggjort av The Wall Street Journal. Ifølge avisen har russiske domstoler også dømt Brovdi in absentia for fabrikkerte terroranklager og idømt ham flere tiår i fengsel.
-
Budanov: Ukraina trenger utvidet Starlink- og Starshield-tilgang og Patriot-raketter
Sjefen for Ukrainas presidentkontor, Kyrylo Budanov, sier i et intervju med Newsforce at Ukraina akutt trenger utvidet tilgang til Starlink- og Starshield-satellittkommunikasjon, samt interceptor-raketter til Patriot-luftvernsystemer, for å kunne ramme russiske missilsystemer. Et utdrag av intervjuet ble publisert på Budanovs Telegram-kanal søndag 27. september.
-
Trump håper på Ukraina-avtale før vinteren – Zelenskyy sier Putin ikke vil stoppe krigen
Etter møtet med Zelenskyy under FNs generalforsamling 22. september sa USAs president Donald Trump at Zelenskyy og Putin kan «inngå en avtale før den harde vinteren». Fire dager senere, 26. september, kontraponet sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy at Putin ikke har planer om å avslutte krigen og stadig finner påskudd for å unngå møter og samtaler. Lederen for Ukrainas presidentkontor, Kyrylo Budanov, sa at Ukraina må forberede seg på at krigen kan fortsette gjennom vinteren.
-
Zelensky: USA foreslår trilateralt møte i De forente arabiske emirater
President Zelensky opplyser at USA har foreslått et trilateralt møte i formatet Ukraina–USA–Russland, og at De forente arabiske emirater er foreslått som vertssted. Ukrainas utenriksminister Sybiha sier Ukraina er klar, men at det ikke finnes signaler om russisk vilje til fred. Kreml bekrefter at kontakter pågår og at et møte kan skje snart.
-
Putins utsending Dmitriev møtte Trumps representanter i New York
Den russiske utsendingen Kirill Dmitriev, sendt av Vladimir Putin, reiste onsdag til New York under FNs generalforsamling for samtaler med representanter for Donald Trumps administrasjon, blant dem Steve Witkoff og Jared Kushner. Møtet skjer samtidig som 50 land og EU har kommet med en felles uttalelse til støtte for Ukraina og med krav om at Russland stopper krigen — en uttalelse USA ikke har sluttet seg til.
-
Spania-avisen hevder CIA advarte om russisk droneoperasjon i Europa – Frankrike og Italia avviser påstandene
Den spanske avisen El Mundo meldte at USAs CIA hadde advart flere europeiske regjeringer om en påstått russisk droneoperasjon rettet mot Spania, Frankrike eller Italia, med droner skjult i containere på sivile skip i internasjonalt farvann. Frankrikes president Emmanuel Macron og Italias forsvarsminister Guido Crosetto avviste begge rapporten offentlig. Saken skaper en åpen troverdighetskonflikt mellom El Mundo og anonyme forsvarsanalytikere på den ene siden, og offentlige uttalelser fra Macron og Crosetto på den andre.
-
Zelenskyj og Trump møttes i New York – tre typer våpenhvile diskuteres, mens G20 i Miami kan bli neste møteplass
På sidelinjen av FNs generalforsamling møtte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj USAs president Donald Trump i New York 22. september 2026. Zelenskyj sa at Ukraina er klar på tre typer begrenset våpenhvile med Russland – energi, korn og maritimt – forutsatt gjensidighet. Russland avviste ifølge Kreml-uttalelser og ISW-analyse energiforslaget, og utenriksminister Sergej Lavrov sa Russland ikke vil pause sin krig for forhandlinger «i noe format». Rubio kunngjorde en offisiell invitasjon til Putin til G20-toppmøtet i Miami 14.–15. desember; Zelenskyj bekreftet beredskap til en trepartsformat der dersom avtale oppnås. Kontoret til presidenten i Ukraina bekreftet ikke medieoppslag om et trepartsmøte i New York 24. september.
-
Rubio: Ingen energivåpenhvile mellom Ukraina og Russland – krigen må slutte med forhandlinger
USAs utenriksminister Marco Rubio sier i et intervju med WABC at det foreløpig ikke finnes noen avtale om energivåpenhvile mellom Ukraina og Russland, men at begge sider har uttrykt interesse for en begrenset våpenhvile som omfatter energi og korn. Han understreker at krigen vil slutte gjennom en forhandlet løsning, ikke gjennom en avgjørende militær seier for noen av partene.