US-Russland-forhandlinger om Ukraina-krig utvidet til flermilliarders oljeavtale om Lukoils utenlandsaktiva
Forhandlingene mellom USA og Russland om å avslutte krigen i Ukraina er utvidet til å omfatte en flermilliarders dollar-avtale om internasjonale aktivaer til det russiske oljeselskapet Lukoil. Avtalen, som berører oljefelt, raffinerier og bensinstasjoner verden over, krever godkjenning fra både den amerikanske regjeringen og Kreml. Putin tok opp forslaget under et møte med Steve Witkoff og Jared Kushner i Kreml 5. september, og en gruppe amerikanske og midtøsten-investorer, inkludert en amerikansk statlig enhet, ligger an til å kjøpe aktivaene.
Hovedpunkter
- USA og Russland forhandler om en flermilliarders oljeavtale om Lukoils internasjonale aktiva, parallelt med fredssamtaler om Ukraina.
- Avtalen krever godkjenning fra både den amerikanske regjeringen og Kreml; Putin og Trump har det siste ordet.
- Porteføljen omfatter oljefelt i Kamerun, raffinerier i Europa og bensinstasjoner i New Jersey.
- Putin la frem forslaget under et møte med Steve Witkoff og Jared Kushner i Kreml 5. september.
- Den amerikanske investoren Todd Boehly leder kjøpergruppen, som også inkluderer to midtøsten-grupper og USAs International Development Finance Corporation (DFC).
- Lukoils internasjonale aktiva er estimert til rundt 20 milliarder dollar; gjeldende sanksjonslisens utløper 29. oktober.
- The New York Times rapporterer at det ikke finnes tegn på at Kushner eller Witkoff selv tjener på avtalen.
Hvorfor det er viktig
En flermilliarders energiavtale er nå koblet direkte til USAs og Russlands forhandlinger om krigen i Ukraina, og trekker dermed grensen mellom fredsdiplomati og forretningsavtaler. Amerikansk godkjenning vil oppheve sanksjonene mot aktivaene og umiddelbart øke verdien, noe som endrer sanksjonspolitikken overfor en av Russlands største oljeprodusenter. Både Trump og Putin står som endelige beslutningstakere, og Trump-administrasjonen har signalisert at den er villig til å inngå store økonomiske avtaler med Moskva allerede før krigen er avsluttet.
Hva som skjedde
Forhandlingene mellom Trump-administrasjonen og Russland om å avslutte krigen i Ukraina er utvidet til å omfatte en flermilliarders oljeavtale om Lukoils internasjonale aktiva – en portefølje av oljefelt, raffinerier og bensinstasjoner verden over. Vladimir Putin tok opp forslaget da personen i forbindelse med USAs forhandlere Steve Witkoff og Jared Kushner i Kreml 5. september, ifølge tre kilder kjent med møtet. Putin presenterte avtalen som en måte å vise russere at de kan gjøre forretninger med USA; den amerikanske siden svarte at de ville jobbe med den, og så den som et middel for å bygge relasjoner til Kreml og senke globale energipriser. Avtalen krever godkjenning fra både den amerikanske regjeringen og Kreml, og selv om Lukoil formelt er et privat selskap, avhenger utfallet av beslutninger fra Putin og Trump. Den ledende kjøpergruppen ledes av den amerikanske investoren Todd Boehly, som har donert to millioner dollar til Trumps politiske prosjekter. To midtøsten-grupper som har gjort forretninger med Kushner- eller Witkoff-familien er med i delten, deriblant qatarske forretningsmenn Mutaz og Ramez Al-Hayati, som er partnere med Kushner og Ivanka Trump i et luksusprosjekt i Albania, og et investeringsfond fra Abu Dhabi kontrollert av Sheikh Tahnoon bin Zayed Al Nahyan, UAE:s nasjonale sikkerhetsrådgiver. Også den amerikanske statlige enheten USAs International Development Finance Corporation (DFC) er ventet å delta, og en tjenestemann i Trump-administrasjonen bekreftet at Witkoff og Kushner personlig deltok i forhandlingene om de finansielle vilkårene for DFС-investeringen. Lukoil anslo tidligere i år sine internasjonale aktiva til rundt 20 milliarder dollar, men endelig pris er ikke kjent. The New York Times, som siterer åtte kilder, rapporterer at det ikke finnes tegn på at Kushner eller Witkoff selv vil tjene på avtalen; Witkoffs talsperson sier han ikke har noen interessekonflikt.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Alle de ukrainske kildene som er med i denne syntesen er ukrainskspråklige medier, og alle henviser til The New York Times som den opprinnelige kilden. Ukrainske overskrifter rammer inn oljeavtalen som del av – eller direkte koblet til – forhandlingene om krigen i Ukraina, og vektlegger forholdet mellom Lukoil-avtalen og fredssamtalene fremfor kommersielle detaljer. Dekningen plasserer avtalen i sammenheng med en bredere USA-Russland-kontakt, der titlene uttrykkelig knytter den flermilliarders avtalen til krigen i Ukraina.
Der framstillingene spriker
Ukrainske kilder er ikke uenige om sakens innhold, men fremstiller noen av de samme personene med ulike stavemåter. Den amerikanske investoren som leder kjøpergruppen, oppgis i de fleste artiklene som «Todd Boehly», men i noen som «Todd Boelie». De qatarske investorene er oppgitt som «Mutaz Alhayat og Ramez Alhayat» i enkelte artikler og som «Mutaz og Ramez Al-Hayati» i andre. Tidspunktet for Lukoil–Carlyle-avtalen er angitt som «sent i januar 2026» i noen artikler og tvetydig som «sent i januar 2025/2026» i en annen.
Bakgrunn
I oktober 2025 innførte USA for første gang i Trumps andre presidentperiode nye sanksjoner mot Russland, rettet mot de to største russiske oljeselskapene Rosneft og Lukoil. Etter dette kunngjorde Lukoil at de ønsket å selge sine utenlandske aktiva. Selskapet aksepterte først et tilbud fra den internasjonale råvarehandelsselskapet Gunvor og ble enige om nøkkelfaktorer, men handelen ble blokkert fordi det amerikanske finansdepartementet ikke godkjente den. I slutten av januar 2026 signerte Lukoil en avtale med det amerikanske investeringsselskapet Carlyle om salg av LIG, men avventer fortsatt OFAC-godkjenning. Trump-administrasjonen har gjentatte ganger forlenget fristen for salg av Lukoils aktiva; gjeldende amerikansk sanksjonslisens for selskapets utenlandske aktiva utløper 29. oktober. Trump har siden begynnelsen av 2025 fremmet ideen om forretningsavtaler med Russland og har omtalt landet som en «enorm mulighet». Kushner og Witkoff har gjentatte ganger besøkt Russland for møter med Putin og argumentert for at utsikten til gjenopprettede økonomiske bånd med Vesten kan få Putin til å gå med på kompromiss om Ukraina.