Kreml
Kreml er den uoffisielle betegnelsen på Den russiske føderasjonens regjering, knyttet til Kremlkomplekset i Moskva som huser presidentadministrasjonen og residensen. Betegnelsen brukes ofte som en metonym for den russiske utøvende makten og dens beslutninger, særlig i utenrikspolitiske spørsmål.
-
Zelenskyj i FN: Putin er «pasient null» som sprer krig over hele verden
President Volodymyr Zelenskyj talte 23. september til FNs 81. generalforsamling i New York og kalte Vladimir Putin «pasient null» for krigens idé. Han kunngjorde at Ukraina har overlevert to nordkoreanske krigsfanger til Sør-Korea, hevdet at Russland bruker borgere fra 47 land i krigen, og advarte om at Ukraina vil gjøre vinteren smertefull for Russland dersom angrepene på energi- og varmesystemer fortsetter. Han lanserte også anti-ballistisk missilprogram FREYJA og la fram detaljerte tapstall for russiske styrker.
-
Zelenskyj: Russland har tatt 890 km og tapt 270 000 soldater i 2026
I et intervju med Wall Street Journal sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at Russland i 2026 har erobret 890 km² ukrainsk territorium, mens Ukraina har gjenerobret 800 km. Han oppgir russiske tap til 270 000 personer. Etter møtet med USAs president Donald Trump i New York 22. september sa Zelenskyj at han er klar til å møte Putin, og håper Trump kan bidra til å avslutte krigen før vinteren. Kremls talsmann Dmitrij Peskov sier det ikke finnes forutsetninger for en fredsprosess, og at Zelenskyj kan komme til Moskva for å forhandle.
-
Zelenskyj: Ukraina er klar for sikker passasje i Svartehavet og venter på Russlands svar
På det sjette toppmøtet i Krim-plattformen 23. september kunngjorde president Volodymyr Zelenskyj at Ukraina har gått med på en ordning for sikker skipsfart i Svartehavet og nå venter på Russlands svar gjennom meklere. Egypt, India og Tyrkia har allerede fremmet skriftlige forslag, og Zelenskyj knyttet stigende globale energi- og matpriser til Russlands okkupasjon av Krim siden 2014.
-
Zelenskyj møtte Trump i New York: foreslo gjensidig våpenstillstand om energi
Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj møtte USAs president Donald Trump i New York tirsdag 22. september på sidelinjen av FNs 81. generalforsamling. Zelenskyj la fram et forslag om gjensidig stans i angrep mot energiinfrastruktur, og diskuterte lisensiering av Patriot-produksjon i Ukraina. Begge uttrykte håp om at krigen kan avsluttes før vinteren.
-
Kaja Kallas vil foreslå sanksjoner mot personer som la til rette for russiske valg på okkuperte ukrainske områder
EU's høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, Kaja Kallas, kunngjorde at hun vil foreslå sanksjoner mot enkeltpersoner som tilrettela for avholdelsen av det russiske statsduma-valget på okkuperte ukrainske områder. I et innlegg på X karakteriserte hun valget som et alvorlig slag mot russisk demokrati og omtalte Russland som en «simulering av demokrati». Sveits og Tyskland har også fordømt valget på okkuperte ukrainske territorier.
-
Trump ba Zelenskyy om å stanse angrep på russiske oljeraffinerier – de to møtes i New York 22. september
I en telefonsamtale 20. september ba USAs president Donald Trump gjentatte ganger Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy om å stanse angrep på russiske oljeraffinerier, og viste til stigende globale dieselpriser. Ifølge kilder ble ordet «diesel» nevnt mange ganger. De to ble under samtalen enige om å møtes i New York 22. september i forbindelse med FNs generalforsamling. Dagen etter skrev Trump på Truth Social at Russland har «mistet kontrollen» over sin dieselindustri på grunn av krigen, men han gjentok samtidig kravet om stans. Zelenskyy svarte at Ukraina er klar til gjensidig deeskalering dersom Russland stanser angrep på ukrainsk energi, kritisk infrastruktur og mateksport.
-
EU-kritikere av Usmanov- og Fridman-sanksjoner stoppet foreløpig av Coreper
EUs komité av faste representanter (Coreper) klarte ikke 21. september 2026 å forlenge EUs individuelle sanksjoner mot Russland for brudd på Ukrainas territorielle integritet, ettersom Slovakia og Frankrike krevde at oligarkene Aliser Usmanov og Mikhail Fridman ble fjernet fra listen. Et kompromissforslag fra det irske EU-formannskapet om å fjerne de to oligarkene mot 36 måneders forlengelse ble blokkert av Latvia, og ambassadørene ble innkalt til nytt møte 22. september før fristen ved midnatt.
-
Ukrainsk droneangrep rammet Moskvas oljeraffineri og logistikkompleks – største droneangrepet mot hovedstaden
Natten til 20. september 2026 gjennomførte ukrainske styrker et massivt drone- og rakettangrep mot Moskva og Moskva oblast. Angrepet traff oljeraffineriet Gazpromneft-Moskovskij NPZ i Kapotnja og et logistikkompleks i Sofyino i Ramensky-distriktet. Ifølge ukrainsk generalstab ble flere primære prosesseringsenheter truffet, og guvernør Vorobjov opplyser at minst to personer ble drept og seks skadd i Moskva oblast. Over 400 flyvninger ved Moskvas flyplasser ble kansellert eller forsinket.
-
Trump undertegnet Lindsey Graham-loven om sanksjoner mot Russland og Iran
USAs president Donald Trump undertegnet 18. september Lindsey Graham–loven (H.R. 5334), som for første gang lovfester sanksjoner for tvangsdeportasjon av ukrainske barn. Sanksjonene kan ramme ikke bare dem som fysisk deporterte barn, men også tjenestemenn, institusjoner og mellommenn som organiserte eller tilrettela prosessen. Loven inneholder også omfattende økonomiske tiltak: toll på opptil 100 prosent på varer fra land som er blant de fem største kjøperne av russisk olje eller gass, og inntil 500 prosent toll på varer importert direkte fra Russland. Ukrainas president Volodymyr Zelensky og utenriksminister Andriy Sybiha takket Trump og kalte underskriften en «virkelig historisk dag».
-
Representantenes hus godkjente Graham–Blumenthal-loven om sanksjoner mot Russland og Iran
Representantenes hus i USA vedtok 16. september (natt til 17. september Kyiv-tid) loven «Lindsey O. Graham Sanctioning Russia and Iran Act of 2026» med 262 stemmer for og 159 mot. Loven gir president Donald Trump fullmakt til å innføre toll på opptil 100 prosent på land som er blant de fem største kjøperne av russisk olje og gass, og innfører sanksjoner mot russiske toppfolk, oligarker, banker, energiselskaper og skyggflåten. Trump ventes å signere loven i løpet av få dager. Kina, India og Ungarn har reagert, mens Tyskland og Ukraina har rost vedtaket.
-
Marine Le Pen: Frankrike kan ikke lenger gi Ukraina samme finansielle støtte
Marine Le Pen, uformell leder av det franske høyrepartiet Nasjonal samling (Rassemblement National), sier at Frankrike ikke lenger kan gi Ukraina samme nivå av finansiell hjelp som nå, på grunn av landets forverrede økonomiske situasjon. Hun understreker at dette «ikke er en fiendtlig handling mot Ukraina», og at Frankrike kan fortsette å trene ukrainske soldater og levere utstyr. Uttalelsen ble gjort på TV-kanalen LCI og gjengitt av Le Figaro.
-
USA tiltaler fem personer knyttet til russisk etterretning for attentatplaner og sabotasje i Europa
Det amerikanske justisdepartementet har offentliggjort en tiltale mot fem personer som mistenkes for å jobbe for russisk etterretning. De skal ha planlagt kontraktdrap på russiske dissidenter i USA og Litauen, samt sabotasje mot sivile og militære mål i europeiske land som støtter Ukraina. Ifølge FBI ble planene avverget, men alle fem er fortsatt på frifot. Kreml avviser anklagene.
-
Russisk generalmajor Anton Grunis drept i Donetsk
Russlands generalmajor Anton Grunis, sjef for den 4. separate motoriserte riflebrigaden, er drept i krigen mot Ukraina. Ukrainske kilder oppgir at han ble truffet av en droneenhet 12. september i den midlertidig okkuperte delen av Donetsk fylke. Grunis var blant offiserene som rapporterte til Vladimir Putin om den påståtte erobringen av Kostiantynivka – en påstand Ukraina avviser.
-
Valdai-møtet flyttet fra Sotsji til Moskva-regionen på grunn av ukrainske droneangrep
Den årlige Valdai-diskusjonsklubben er flyttet fra Sotsji til Moskva-regionen på grunn av sikkerhetsbekymringer knyttet til ukrainske droneangrep, ifølge Fire kilder gjengitt av Financial Times. Om lag 120 inviterte deltakere fikk beskjed i august om at møtet, opprinnelig planlagt i Sotsji, flyttes til Moskva-regionen.
-
Russisk droneangrep mot jernbanen nær grensa til Polen
13. september 2026 gjennomførte Russland to droneangrep nær Yahodyn-kontrollpunktet på grensa mellom Ukraina og Polen. Først ble lastebiler og en bensinstasjon truffet, og timer senere ble lokomotivet på et passasjertog fra Kyiv til Warszawa rammet. En diplomatisk togavgang med profilerte europeiske politikere hadde forlatt stasjonen like før. Ingen ble drept i angrepet på toget.
-
Iran ber Russland om moderniserte Geran-5-jetdroner til bruk mot Israel og USA
Iran har ifølge Financial Times, som viser til vestlig etterretning, bedt Russland om moderniserte Geran-5-jetdroner for mulig bruk mot Israel og USA. Geran-drønene er den russiske videreutviklingen av iranske Shahed-droner, og produksjonen startet i 2023. Nyere varianter har AI-basert styring, termiske kameraer og russisk og kinesisk komponenter, og brukes i stort omfang mot Ukraina.
-
Zelenskyj kan møte Trump i New York 21.–23. september for å drøfte energi- og maritime våpenhvile
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa i et telethon-intervju som ble sendt 14. september at han kan møte USAs president Donald Trump i New York under FN-generalforsamlingens høynivåuke 21.–23. september. Temaet skal ifølge Zelenskyj være en energivåpenhvile med Russland og en pause i gjensidige angrep på Svartehavet før vinteren. Møtet diskuteres etter at Trumps spesialsendebud Steve Witkoff og Jared Kushner nylig besøkte Kyiv sammen med sikkerhetsrådgivere fra Storbritannia, Frankrike og Tyskland.
-
Trump hevder Ukraina og Russland er enige om energivåpenhvile – ingen har bekreftet avtalen
USAs president Donald Trump skrev 14. september på Truth Social at Ukraina og Russland har blitt enige om å gjensidig stanse angrep på hverandres energianlegg. Verken Kyiv eller Moskva har bekreftet en slik avtale. Ukrainas president Zelensky sa at landet er klar til å avstå fra å angripe russisk energiinfrastruktur dersom partnere kan garantere at Russland stanser angrep på ukrainsk infrastruktur – en betinget holdning som ikke er forenelig med Trumps fremstilling.
-
Russiske droner slo til ved grensen til Polen – tog, lastebil og bensinstasjon truffet
I gryttetimen 13. september traff en russisk drone lokomotivet til et passasjertog mellom Kyiv og Warszawa rundt to kilometer fra den polske grensen i Volyn oblast. En bensinstasjon nær grenseovergangen Jahodyn-Dorohusk ble skadet og flere lastebiler tok fyr, og på polsk side ble en lastebil truffet rundt 800 meter fra grensen. En spesiallått diplomatisk tog som fraktet blant andre tidligere britisk statsminister Boris Johnson og den tyske forbundskansler Friedrich Merz' rådgiver Günter Sautter, hadde forlatt stasjonen kort tid før. Polens statsminister Donald Tusk innkalte til krisemøte og varslet at Russland-eskaleringen kan nå polsk territorium.
-
Кушнер: De fleste delene av en Ukraina-Russland-avtale er klare, territoriet er den siste hindringen
USAs spesialutsending Jared Kushner sa under Yalta European Strategy-forumet i Kyiv 12. september at hoveddelen av en fredsavtale mellom Ukraina og Russland allerede er forberedt, og at det gjenstående hinderet er spørsmålet om territorium – Ukraina nekter å trekke seg tilbake til den linjen Putin har krevd. Kushner sa han håper å kunngjøre «neste steg» i samtalene innen to uker, og at USA arbeider for en trilateral møte med Ukraina, Russland og USA. Sjefen for presidentkontoret, Kyrylo Budanov, opplyste at Kyiv forbereder seg på en ny runde med trilaterale samtaler i oktober.