The New York Times
The New York Times er en amerikansk dagsavis som ble grunnlagt i 1851 av Adolph Ochs, med hovedsete i New York. Den utgis av The New York Times Company, et børsnotert medieselskap. Avisen regnes som en av de mest innflytelsesrike i USA og er kjent for sin undersøkende journalistikk og omfattende internasjonale dekning.
-
Musk anklager Zelensky for å ha sagt usant om Starshield-begrensninger
Elon Musk sa på New York Times' DealBook-toppmøte 18. november at Volodymyr Zelensky hadde gitt en misvisende beskrivelse avUkraines bruk av og tilgang til Starshield. Musk avviste at SpaceX var ansvarlig for hastighetsbegrensningene, mens Zelensky hadde meldt om omfattende feil i den militære satellittkommunikasjonen langs fronten og på okkuperte områder.
-
Kreml ber Kreml-representanter og «Enhetlig Russland»-deputater forberede seg på «seier» mot Ukraina
Representanter for Vladimir Putins administrasjon ba «Enhetlig Russland»-deputater 13.–14. november forberede seg på en påstått seier i krigen mot Ukraina når deltakere i den såkalte «SVO» vender tilbake fra fronten. Den første stedfortrederen for lederen av presidentadministrasjonen, Sergej Kirijenko, узяв del i seminaret i Senezh. Hva det nøyaktig innebærer å forberede seg, ble ikke forklart.
-
EU avviser Russlands krav om å endre Europas sikkerhetsarkitektur
Europiske ledere og utenriksministre avviste russiske krav om å trekke NATO styrker tilbake til posisjonene fra 1997 og andre endringer i Europas sikkerhetsordning. Samtidig fastsatte de en europeisk forhandlingsgruppe og krevde at en våpenhvile i Ukraina må komme før detaljerte forhandlinger og samtaler om bredere sikkerhetsspørsmål.
-
Sybiga avviser russiske krav om ny europeisk sikkerhetsarkitektur
Andrij Sybiga sa at Europa ikke trenger en ny sikkerhetsordning, men at russisk aggresjon mot Ukraina må stoppe for å gi kontinentet trygghet og frihet. Han knyttet russiske krav om en ny sikkerhetsarkitektur til Kremlins tidligere ultimatumer og advaret om mulig ny eskalering. På trepartsforhandlinger i Abu Dhabi ble partene enige om å utveksle krigsfanger.
-
Starlink og Starshield i Ukraina gjenopprettet med hastighet over 400 km/t
Satellittkommunikasjonen fra Starlink og Starshield ble gjenopprettet i Ukraina, opplyste forsvarsminister Jevhenij Khmara 24. oktober. Systemene skal etter målingen kjøre over 400 km/t med stabil forbindelse, noe som gir ukrainske styrker tilbake brukbart signal ved høy hastighet.
-
EU har ikke valgt hvem som skal forhandle med Putin
Europeiske myndigheter vurderer å utnevne én representativ eller en gruppe som skal føre direkte samtaler med Vladimir Putin om krigen i Ukraina, men har ikke nådd enighet om hvem. Diskusjonen har blitt mer aktuell etter Steve Witkoffs besøk i Russland, der han foreslo et tresidig møte med Donald Trump og Volodymyr Zelenskyj om en våpenhvile.
-
Witkoff møtte Putin i St. Petersburg: Moskva «i prinsippet klar» for nye trilaterale samtaler i november
USAs spesialutsending Steve Witkoff møtte tirsdag 20. oktober president Volodymyr Zelensky og europeiske ledere i Oslo for samtaler om en rammeavtale for å avslutte Russlands krig mot Ukraina. Dagen etter reiste han til St. Petersburg, der han i om lag tre timer møtte president Vladimir Putin i Konstantin-palasset. Etter møtet sa Witkoff at Moskva er «i prinsippet klar» for å gjenoppta trilaterale forhandlinger med USA og Ukraina i andre tiår av november. Møtet ble innledet med kunngjøringen om at den amerikanske statsborgeren Stephen Hubbard, som har sittet fengslet i Russland i over fire år, er løslatt.
-
Russland angrep Ukraina med raketen og 186 droner
Russland gjennomførte et stort nattangrep mot Ukraina fra kl. 18.00 den 20. oktober, med «Iskander-K»-kryssmissiler og 186 angrepsdroner. Luftforsvaret opplyser at 150 droner var skutt ned eller stilt, mens 10 fortsatt var i lufta kl. 08.30. Angrepet rammet blant annet boliger, universiteter, bedrifter, energianlegg og et handelsskip i Svartehavet.
-
Oslo-samtaler om Ukraina: Zelensky møtte Witkoff, Støre og Stubb
Tirsdag 20. oktober møtte Ukrainas president Volodymyr Zelensky USAs spesialutsending Steve Witkoff i Oslo, sammen med statsminister Jonas Gahr Støre og Finlands president Alexander Stubb. Trumps svigersønn Jared Kushner deltok via video på grunn av sykdom. På møtet ble det diskutert sikkerhetsgarantier for Ukraina – blant annet NATO-medlemskap, artikkel 5 og en «artikkel 5 light»-variant – samt territoriale spørsmål, sanksjoner og gjenoppbygging. Witkoff reiste deretter til St. Petersburg for å møte Vladimir Putin og overlevere forslagene fra Oslo.
-
Zelensky og Rubio diskuterte rakettene, varsler og Starlink
Ukrainas president Volodymyr Zelensky og USAs utenriksminister Marco Rubio holdt en telefonsamtale 20. oktober. De diskuterte rakettfangere mot russiske ballistiske angrep, tidlig varsling og situasjonen rundt Starlink og Starshield. Zelensky ba om å få den siste tjenesten normalisert, og partene avtalte å ta ny kontakt snart.
-
Budanov avviser russiske påstander om at Doblopillia er erobret
Kyrylo Budanov, leder av presidentens kontor i Ukraina, sa 20. oktober at Doblopillia i Donetsk oblast fortsatt er under ukrainsk kontroll. Han avviste russiske militærpåstander om et erobring og anklaget sjefen for russiske «Sentrum»-styrker, Andrii Ivanaiev, for å villede president Vladimir Putin. Budanov knyttet samtidig uttalelsen til pågående, vanskelige fredssamtaler.
-
Koretsky: Russland har angrepet ukrainsk energi 2 147 ganger siden 16. juli
Ukrainas statsminister Serhij Koretsky opplyser i et intervju med BBC News Ukraina 19. oktober at Russland har gjennomført 2 147 angrep på ukrainsk energiinfrastruktur siden han tiltrådte 16. juli, uten en eneste dag uten angrep. Uttalelsene kommer etter et av de største angrepene på energisektoren 17. oktober og et missilangrep natt til 19. oktober som etterlot over en halv million husstander uten strøm.
-
Trump utsetter sanksjonene mot Russland fra «Graham-loven»
USAs president Donald Trump undertegnet 16. oktober 2026 et presidentdirektiv som suspenderer sanksjonene, restriksjonene og tollsatsene mot Russland som var vedtatt gjennom «Graham-loven» (Lindsey O. Graham Sanctioning Russia and Iran Act of 2026). Ved hjelp av en fritaksbestemmelse i loven ble det sertifisert til Kongressen at dette er i USAs nasjonale interesse. Tidligere innførte sanksjoner mot Russland består, men de nye tiltakene skulle etter planen tre i kraft 18. oktober.
-
Russland sier massiv angrepskampanje mot ukrainsk energi er startet
Sjefen for Russlands generalstab Valerij Gerasimov rapporterte 16. oktober til Vladimir Putin at den russiske hæren har innledet en planlagt kampanje med massive angrep på ukrainske energianlegg. Ifølge president Volodymyr Zelensky ble mer enn 15 viktige produksjons- og overføringsanlegg truffet, og over 320 droner og missiler ble brukt mellom 16. og 17. oktober. Strømbrudd og strømrasjonering ble innført i minst ti oblast.
-
USA forlenger Lukoil-unntak fram til april 2027
USAs finansdepartement har forlenget de generelle lisensene som tillater visse aktiviteter knyttet til det sanksjonerte russiske oljeselskapet Lukoil fram til 24. april 2027. Ordningen lar Lukoil-merkede bensinstasjoner utenfor Russland og utpekte bulgarske Lukoil-selskaper fortsette driften, mens selve sanksjonene mot selskapet består. Beslutningen kommer om lag en uke etter at president Donald Trump kunngjorde en avtale om russiske dieselleveranser til USA og verdensmarkedet.
-
USA foreslo å flytte frosne russiske midler til amerikansk kontroll – europeerne sa nei
Ifølge Financial Times foreslo USAs sendemenn Steve Witkoff og Jared Kushner på et møte i Miami å delvis frigjøre rundt 260 milliarder euro i frosne russiske statsobligasjoner og overføre dem til en finansiell struktur under Trumps kontroll, for å gjenopplive fredsforhandlingene. Europeiske delegater avviste forslaget og sa de er imot å gi fra seg kontrollen over aktivaene eller returnere noe av dem til Moskva. Tysklands forbundskansler Friedrich Merz gjentok avvisningen offentlig før et EU-toppmøte i Brussel.
-
Fransk utenriksminister: To tredeler av Ukraina etterretning kommer fra Europa
Den franske utenriksministeren Jean-Noël Barrot sa i et intervju på France Inter 15. oktober at to tredeler av den etterretningen Ukraina nå mottar, leveres av europeiske land, med Frankrike blant bidragsyterne. Uttalelsen kom i en situasjon der det er usikkerhet rundt amerikansk etterretningsdeling med Kyiv etter rapporter om trusselfra Washington.
-
Russlands kombinerte angrep mot Ukraina: 39 ballistiske missiler og 128 droner, 600 000 strømløse
Natten til 14. oktober 2025 gjennomførte Russland et massivt kombinert angrep mot Ukraina med 39 ballistiske missiler og 128 angrepsdroner. Hovedmålene var energi- og kritisk infrastruktur i Kyiv, Kyiv oblast og Kharkiv. Minst 600 000 mennesker mistet strømmen, tre ble drept og over 20 skadd i Kyiv etter at TEC-4 og en boligblokk i Desnianskyi-distriktet ble truffet. Angrepet skjedde dager etter at USAs president Donald Trump kunngjorde en «energivåpenhvile».
-
Ukrainsk parlament innkaller Kyiv-ordfører Klitsjko til høring om vinterberedskap
Verkhovna Rada vedtok 13. oktober å innkalle Kyiv-ordfører Vitalij Klitsjko til rapport om hovedstadens beredskap før vinteren. 151 representanter stemte for forslaget, som var fremmet av Maryana Bezuhla fra «Tjeneren av folket». Klitsjko avviste anklagene om dårlig vinterforberedelse som grunnløse og hevdet at sentrale ressurser driver kampanje mot ham for å fjerne ham fra vervet.
-
Zelensky ved Warszawariket forum: Trump kunngjorde «energivåpenhvile» uten forvarsel – Russland fortsatte å angripe ukrainsk energi
USAs president Donald Trump kunngjorde 11. oktober en «energivåpenhvile» mellom Russland og Ukraina, men Kreml bekreftet ingen avtale, og kort tid etter angrep russiske styrker ukrainsk energiinfrastruktur, blant annet TEC-5 i Kharkiv. På Warszawarikets forum mandag 12. oktober sa Ukrainas president Volodymyr Zelensky at kunngjøringen var ny for ham, at Ukraina er klar på en gjensidig våpenhvile, og at for Ukraina er det avgjørende å stanse russiske angrep på kraftstasjoner og strømnett – ikke bare oljeraffinerier. Bakgrunnen er Trumps avtale med Putin om leveranser av 300 000 til 3 millioner tonn russisk diesel til det amerikanske og globale markedet, en ordning Zelensky kalte «åpenbar svakhet».