Emne: Verden
-
Kallas la frem tre søyler i EUs svar på russiske angrep i Svartehavet
EU-toppdiplomat Kaja Kallas presenterte 20. oktober i Europaparlamentet i Strasbourg tre hovedretninger for EUs respons på russiske angrep i Svartehavet: støtte til ukrainsk landbrukseksport, styrking av maritim sikkerhet og økt diplomatisk press på Russland. Hun opplyste at Ukraina taper rundt 60 millioner euro i eksportinntekter daglig etter den russiske eskaleringen siden midten av juli, og at Russland angriper grenseoverganger mot Moldova, Romania og Polen. EU jobber samtidig med partnere i NATO og i det Globale Sør for å sikre fri skipsfart.
-
Polsk pågrepet i Łódź mistenkt for spionasje mot militære mål
Polens militærpoliti pågrep 16. oktober en 31 år gammel mann med polsk-ukrainsk dobbelt statsborgerskap som deltok på et reserveoffiserskurs ved Militærmedisinske akademiet i Łódź. Han er mistenkt for spionasje og etterretning mot polske militære anlegg. På mandag ble han varetektsfengslet i tre måneder.
-
Zelenskyj anklager USA for å holde tilbake Patriot-raketter som allierte allerede har betalt for
USAs forsvarsminister Pete Hegseth har ikke godkjent overføringen av en betydelig leveranse Patriot-raketter til Ukraina, til tross for at leveransen ifølge en ukrainsk tjenestemann allerede er betalt av Ukrains allierte. President Volodymyr Zelenskyj har offentlig anklaget Washington for bevisst å forsinke «livsviktige» leveranser fra Pentagon og bruke dette som pressmiddel, mens amerikanske tjenestemenn avviser påstandene som «feilaktige».
-
EU vurderer om Ukraina har oppfylt vilkårene for 3,7 milliarder euro i makrofinansiell bistand
Europakommisjonen gjennomgår lover vedtatt av Verkhovna Rada forrige uke for å avgjøre om Ukraina har oppfylt betingelsene for neste utbetaling på 3,7 milliarder euro i EU-makrofinansiell bistand. Talsperson Balazs Ujvari opplyser at kommisjonen analyserer lovene og vil komme med en vurdering. Blant lovene som er vedtatt er lovutkast nr. 16051-1 om MVA-beskjedning av internasjonale pakker og e-handel.
-
Ukraina og Ungarn «har vendt siden» i forholdet, sier Ukrainas EU-visepresident
Etter at Ungarns veto mot Ukrainas EU-innlemmelse falt, møtte president Volodymyr Zelensky og Ungarns statsminister Péter Magyar i Brussel. Ukrainas visepresident for europeisk integrasjon, Vsevolod Tsjentsov, sier relasjons forholdet er snudd og at en veikart for minoritetsrettigheter og 2026-endringer i utdanningsloven er på plass.
-
Polen aktiverte militærluftfart to ganger etter russiske angrep mot Ukraine
Polen aktiverte militærluftfart og utstedte luftvarsler i grensefylkene to ganger på ett døgn etter russiske angrep mot Ukraine. Varslene ble senere avsluttet, og ingen brudd på polsk luftrom ble registrert. Samtidig ble én person drept og mange bygninger og fasiliteter skadet i et nattangrep mot Kyiv.
-
Zelenskyj: USA har gjenopptatt deling av etterretning med Ukraina
I et intervju på NBCs «Meet the Press» søndag 18. oktober kunngjorde Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at USA har gjenopptatt delingen av etterretning med Ukraina etter at den var blokkert i en periode. Ifølge Zelenskyj varte stansen tre dager og falt sammen med russiske ballistiske angrep 12. og 14. oktober, blant annet mot tre varmekraftverk i Kyiv. Han advarte samtidig om at amerikansk støtte til Russland ville være «en historisk feil og en stor tragedie», og håpet på nye forhandlinger med Washington i løpet av uken.
-
Hull i gjerde oppdaget ved Leipzig/Halle-flyplassen – politiet etterforsker
Kvelden 17. oktober ble det oppdaget et hull i perimetergjerdet ved Leipzig/Halle-flyplassen i Tyskland. Politiet i Leipzig opplyser at gjerdet etter alt å dømme ble brutt av et kjøretøy, men verken personer, gjenstander eller bil ble funnet under søk. Nordre rullebane ble midlertidig stengt, mens søndre rullebane fortsatte driften.
-
Zelenskyj: 76 russiske angrep på Ukrainas energiinfrastruktur siden Trumps «energivåpenhvile»
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj opplyste 18. oktober at Russland har rammet ukrainsk energi- og olje- og gassinfrastruktur 76 ganger siden USAs president Donald Trump kunngjorde en «energivåpenhvile» 11. oktober. Nattens angrep på trafostasjoner i fire oblaster har etterlatt titusenvis av husholdninger strømløse; to personer er drept og tolv såret, ifølge Zelenskyj.
-
Ukrainske droner mistet Starlink-tilkobling – Zelensky kaller det en «planlagt spesialoperasjon»
Ukrainske militære enheter opplevde 14. oktober et bortfall i Starlink-tilkoblingen, samtidig med forsinkede varsler om russiske ballistiske missiler. Hendelsen skjedde i kjølvannet av USAs president Donald Trumps trusler om å stanse etterretningsdeling med Ukraina etter ukrainske angrep på russiske oljeraffinerier. President Zelensky sa 17. oktober i Brussel at forbindelsen fortsatt ikke var gjenopprettet til tidligere nivå, og karakteriserte forstyrrelsen som en «planlagt spesialoperasjon». Både Trump og SpaceX-eier Elon Musk avviser å ha stanset den militære satellittkommunikasjonen.
-
Polsk luftrom mistenkt krenket av ukjent gjenstand sør for Lublin
Polens operative kommando meldte tidlig søndag morgen at en ukjent gjenstand kan ha krenket polsk luftrom natten før. Søket sør for Lublin, der også politi og militærpolitiet deltar, har så langt ikke bekreftet noen krenkelse. Rundt klokken 6.30 sendte Polens regjeringssenter for sikkerhet ut et varsel til innbyggere i Lublin-regionen om et russisk angrep på Ukraina – det ble trukket tilbake rundt 20 minutter senere med beskjed om at det ikke var noen trussel mot Polen.
-
Zelenskyj: Ukrainsk luftforsvar skyter ned 55–60 prosent av reaktive Shahed-droner
President Volodymyr Zelenskyj opplyste 17. oktober at ukrainsk flyvåpen nå skyter ned 55–60 prosent av russiske jetdrevne Shahed-droner. Ifølge ham har økte leveranser av 20 mm-ammunisjon til F-16-kampfly frapartnere bidratt til å løfte effektiviteten. Han varslet samtidig nye tiltak – billige missiler, tårn og interceptor-droner – fra både ukrainsk forsvarsindustri og partnere.
-
SpaceX innførte hastighetsbegrensning på Starshield i Ukraina – Zelensky kaller det en «planlagt operasjon»
Natten til 14. oktober innførte SpaceX ensidig en hastighetsbegrensning på Starshields militære satellittterminaler i Ukraina uten forvarsel. President Zelensky opplyste 17. oktober at grensen var rundt 161 km/t, og at ukrainske droneinterceptorer mot russiske reaktive Shahed-droner var satt ut av spill. Zelensky presenterte en test der Starlink-terminaler kjørte over 180 km/t i EU-land uten restriksjoner, og konkluderte med at dette er en målrettet operasjon mot Ukraina. Skylden er omstridt: Trump-administrasjonen benekter alt ansvar, mens The Telegraph og Reuters kilder peker mot Musk og/eller Det hvite hus.
-
«Koalisjonen av de villige» holder militærøvelser i Polen i november
I november gjennomfører «Koalisjonen av de villige» militærøvelser i Polen der utplassering av europeiske styrker i Ukraina etter en eventuell våpenhvile eller fredsavtale med Russland skal øves. Øvelsen er den første i sitt slag og har som mål å forberede en flernasjonal fredsbevarende operasjon i Ukraina. Britisk forsvarsminister Wes Streeting bekreftet planene etter sitt første møte med USAs forsvarsminister Pete Hegseth i Pentagon 15. oktober.
-
Trump utsetter sanksjonene mot Russland fra «Graham-loven»
USAs president Donald Trump undertegnet 16. oktober 2026 et presidentdirektiv som suspenderer sanksjonene, restriksjonene og tollsatsene mot Russland som var vedtatt gjennom «Graham-loven» (Lindsey O. Graham Sanctioning Russia and Iran Act of 2026). Ved hjelp av en fritaksbestemmelse i loven ble det sertifisert til Kongressen at dette er i USAs nasjonale interesse. Tidligere innførte sanksjoner mot Russland består, men de nye tiltakene skulle etter planen tre i kraft 18. oktober.
-
Zelensky i Bruxelles: USA–Russland-avtale om diesel møtt som «klaps i ansiktet»
På EUs toppmøte i Brussel 16. oktober 2026 tok Ukrainas president Volodymyr Zelensky til orde mot Donald Trumps avtale med Vladimir Putin om leveranser av russisk drivstoff. Tsjekkias statsminister Andrej Babiš kalte avtalen et «klaps i ansiktet» på Europa og motsatte seg at 100 milliarder euro i støtte til Ukraina innlemmes i EUs langtidsbudsjett. Zelensky sa at Russland «tester styrken» til europeiske og NATO-land, og at Ukrava ikke var varslet om avtalene.
-
Zelensky invitert til Budapest til 70-årsdagen for den ungarske revolusjonen
Ukrainas president Volodymyr Zelensky har fått invitasjon til å besøke Budapest for å delta i markeringen av 70-årsdagen for den ungarske revolusjonen 23. oktober. Samtidig forbereder Zelensky og Ungarns statsminister Péter Magyar sitt første offisielle bilaterale møte i Bruxelles. Innbydelsen ble kunngjort av Ihor Zhovkva, viseleder ved Ukrainas presidentkontor, i et intervju med Euronews.
-
Russiske droner krenket Moldovas luftrom fem ganger på én natt
I løpet av mindre enn syv timer registrerte Moldovas forsvarsdepartement fem tilfeller av ulovlig krenkelse av landets luftrom natt til 16. oktober. Dronene krysset grensen under massive russiske angrep på Ukraina. Forsvarsminister Anatolij Nosatjyi fordømte hendelsene og advarte om at hvert slikt tilfelle utgjør en trussel mot siviles sikkerhet, selv om ingen droner styrtet eller eksploderte.
-
EU-toppmøte i alarm over Trumps kurs mot Moskva
Europeiske ledere forbereder seg på at USAs president Donald Trump kan komme til å stille seg på Moskvas side, etter en uke der han har satt til side energisanksjoner mot Russland, presset Kyiv til å stanse angrepene på russiske oljeraffinerier og trukket legitimiteten til Volodymyr Zelenskyy i tvil. På E-toppmøtet i Brussel denne uken uttrykte Danmarks statsminister Mette Frederiksen at «det vestlige alliansen nå befinner seg i en svakere posisjon enn for noen dager siden». Zelenskyy sier han føler seg forrådt, mens Trump og Putin ventes å møtes på APEC-toppmøtet i Kina neste måned – uten Zelenskyy eller europeiske ledere til stede.
-
USA forlenger Lukoil-unntak fram til april 2027
USAs finansdepartement har forlenget de generelle lisensene som tillater visse aktiviteter knyttet til det sanksjonerte russiske oljeselskapet Lukoil fram til 24. april 2027. Ordningen lar Lukoil-merkede bensinstasjoner utenfor Russland og utpekte bulgarske Lukoil-selskaper fortsette driften, mens selve sanksjonene mot selskapet består. Beslutningen kommer om lag en uke etter at president Donald Trump kunngjorde en avtale om russiske dieselleveranser til USA og verdensmarkedet.