Emne: Verden
-
Latvisk statsminister ber EU-borgere droppe «ett øl i året» for å hjelpe Ukraina gjennom vinteren
Latvias statsminister Andris Kulbergs oppfordret EU-lederne til å øke den økonomiske støtten til Ukraina før et toppmøte i Brussel 15. oktober. Han sa at hver av EUs rundt 450 millioner innbyggere bare trenger å bidra med det ett øl koster i året for å hjelpe Ukraina gjennom vinteren, og krevde samtidig strammere sanksjoner mot Russland og stans i leveransene av vestlige komponenter til russiske missiler.
-
Zelenskyj og Magyar møttes for første gang i Brussel
Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj og Ungarns statsminister Péter Magyar møttes ansikt til ansikt bak lukkede dører i Brussel 16. oktober, på sidelinjen av et EU-toppmøte. Det var deres første offisielle bilaterale møte siden Magyar tiltrådte, og det fant sted etter at Ukrainas parlament hadde vedtatt en utdanningslov for nasjonale minoriteter og Ungarn hadde opphevet sin blokkering av to forhandlingsklynger for Ukrainas EU-medlemskap.
-
Trump-avtale med Putin åpner for import av russisk diesel til USA
9. oktober kunngjorde Donald Trump under en telefonsamtale med Vladimir Putin at Russland umiddelbart skal levere 300.000 tonn diesel til amerikanske og verdensmarkedene. Samme dag utstedte det amerikanske finansdepartementets OFAC en generell lisens (nr. 135) som tillater bestemte transaksjoner med russisk diesel frem til 7. april 2027. Avtalen møter kritikk fra begge partier og fra flere senatorer, og et representanthus-medlem har varslet et lovforslag for å blokkere alle kjøp av russisk olje.
-
Zelensky svarer Le Pen: samarbeid med Ukraina gagner Frankrikes industri
I et intervju med Financial Times svarte Ukrainas president Volodymyr Zelensky på Marine Le Pens uttalte plan om å stanse fransk finansiering av Ukraina dersom hun vinner presidentvalget i 2027. Zelensky argumenterte for at samarbeidet er gjensidig fordelsaktig og at fransk industri kan dra nytte av ukrainsk stridsteknologi, felles produksjon og delt erfaring. Le Pen har tidligere sagt at Frankrike ikke lenger kan støtte Ukraina på samme nivå på grunn av landets økonomiske situasjon.
-
Fransk utenriksminister: To tredeler av Ukraina etterretning kommer fra Europa
Den franske utenriksministeren Jean-Noël Barrot sa i et intervju på France Inter 15. oktober at to tredeler av den etterretningen Ukraina nå mottar, leveres av europeiske land, med Frankrike blant bidragsyterne. Uttalelsen kom i en situasjon der det er usikkerhet rundt amerikansk etterretningsdeling med Kyiv etter rapporter om trusselfra Washington.
-
EU søker mer støtte til Ukraina for 2027 på IMF- og G7-møter
EU forsøker å rekruttere ytterligere bidrag fra Norge, Sveits, Canada, Japan og Storbritannia for å dekke Ukrainas finansieringsbehov i 2027. EUs allerede lovede 45 milliarder euro er ikke nok, ifølge EUs økonomikommissær Valdis Dombrovskis, som uttalte seg under IMF-møtene i Bangkok 14. i oktober. Tysklands visestatsansdekan Lars Klingbeil understreket at Tysklands støtte er utvetydig, men at den må forklares for tyske borgere.
-
Russland bygger militært kommunikasjonsnettverk gjennom hele Belarus, hevder eksilrapport
Den hviterussiske eksilorganisasjonen BELPOL presenterte på en sikkerhetskonferanse i Warszawa rapporten «Militariseringen av Belarus». Ifølge rapporten bygger Russland et beskyttet radiorelénettverk i Belarus for Forsvarsdepartementet, med kommandosentral på russisk territorium og linjer rettet mot grensene til Polen, Litauen, Latvia og Ukraina.
-
USA foreslo å flytte frosne russiske midler til amerikansk kontroll – europeerne sa nei
Ifølge Financial Times foreslo USAs sendemenn Steve Witkoff og Jared Kushner på et møte i Miami å delvis frigjøre rundt 260 milliarder euro i frosne russiske statsobligasjoner og overføre dem til en finansiell struktur under Trumps kontroll, for å gjenopplive fredsforhandlingene. Europeiske delegater avviste forslaget og sa de er imot å gi fra seg kontrollen over aktivaene eller returnere noe av dem til Moskva. Tysklands forbundskansler Friedrich Merz gjentok avvisningen offentlig før et EU-toppmøte i Brussel.
-
USA vurderer å lette sanksjoner mot «spøkelsesflåten» for å senke fraktratene
Trump-administrasjonen vurderer å lette amerikanske sanksjoner mot skip i den såkalte «spøkelsesflåten», som tidligere fraktet olje fra Russland, Iran og Venezuela. Ifølge energiminister Chris Wright er målet å dempe rekordhøye globale fraktrater og øke oljeeksporten fra Persiabukta. Kun olje som ikke er underlagt sanksjoner skal kunne transporteres, og hvert skip skal kreve egen lisens fra det amerikanske finansdepartementet. Analytikere og rederinæringen er skeptiske til om tiltaket faktisk vil senke ratene.
-
Zelensky opphever USAs midlertidige moratorium: gjenopptar angrep på russiske oljeraffinerier
I et intervju med Financial Times sa Ukrainas president Volodymyr Zelensky at Ukraina gjenopptar angrepene på russiske oljeraffinerier. Ukraina hadde stanset angrep på russisk energiinfrastruktur i tre døgn etter forespørsel fra USA, men Zelensky opplyser at Russland fortsatte å angripe ukrainsk energiinfrastruktur i pausen, at USA ikke varslet om russiske ballistiske missilangrep, og at det ble innført restriksjoner på Starlink- og Starshield-tjenester. Ifølge The Washington Post truet amerikanske etterretningsfolk det ukrainske ambassaden i Washington 12. oktober med å stanse etterretningsdeling dersom Ukraina gjennomførte nye angrep.
-
To tyrkiske mistenkte løslatt etter påstått Starlink-angrep i Polen – pågrepet i Tyskland
En brann ved en Starlink-jordstasjon i Wola Krobowska i Mazowieckie voivodskip i Polen ble 23. september påtent av to menn som ifølge overvåkingskameraer helte brennbar væske på et kontrollskap og tente på det. Dagen etter stoppet en lokal politibetjent to tyrkiske statsborgere om lag ti kilometer fra åstedet etter tips fra beboerne, men politiet slapp dem fri til tross for tvil om dokumentene deres. Mennene tok taxi til Warszawa og hevdet de hadde tilbrakt natten i skogen, mens en taxirettede samtalen inneholdt ordene «operasjon», «base» og «satellitt». 12. oktober ble de to pågrepet i Tyskland, sammen med en tredje tyrkisk kvinne som angivelig kjørte dem til Polen, og alle tre skal utleveres til Polen. Polske påtalemyndigheter etterforsker saken som sabotasje og terrorhandling til fordel for en utenlandsk etterretningstjeneste, og statsminister Donald Tusk har omtalt hendelsen som «et element i hybrid krigføring».
-
47 stater og EU krever tilbakeføring av Zaporizjzja kjernekraftverk til ukrainsk kontroll
Under FNs 81. generalforsamling ba 47 stater og EU i en felleserklæring om at Zaporizjzja kjernekraftverk umiddelbart må tilbakeføres til ukrainsk kontroll, og krevde samtidig at russiske styrker trekker seg ut fra anlegget.
-
Le Pen varsler kutt i EU-budsjettet og stopper støtten til Ukraina
Marine Le Pen sier i et intervju med Financial Times at hun vil kutte EU-budsjettet og Bryssels makt dersom hun blir president, og at Paris ikke vil støtte EU-finansiering av Ukraina. Hun lover å avslutte bilateral fransk støtte til Kyiv utover begrenset operativ støtte og soldatopplæring, og tar til orde for en «stor fredskonferanse». Le Pen leder på meningsmålingene foran det franske presidentvalget i 2027.
-
Starlink-antenner nær Sofia påtent – bakken var knutepunkt for ukrainsk militær kommunikasjon
To maskerte menn tente på 11 av 17 Starlink-antenner ved et hemmelig anlegg nær Sofia i Bulgaria. Bakkestasjonen forsynte også ukrainske militære brukere, blant annet til droneoperasjoner og kommunikasjon i krigen i Ukraina. En bulgarsk opposisjonspolitiker offentliggjorde saken, og statsministeren bekreftet den på en parlamentshøring 14. oktober.
-
Bulgarias presidentvalg: Yotova favoritt mot pro-ukrainsk Gyurov
Bulgaria holder presidentvalg med første runde 25. oktober. Fungerende president Iliana Yotova, tidligere viserepresentant for statsminister Rumen Radev, stiller sammen med Kiril Vilchev. Hennes hovedutfordrer er tidligere pro-ukrainske statsminister Andrey Gyurov, som stiller med Georgi Kandev. Målinger viser Yotova på 44–47 prosent og Gyurov på 24–26 prosent, og en Yotova-seier regnes som det mest sannsynlige utfallet.
-
Polens president forhandler med Grzegorz Braun om plass i høyreside-pakt for Senatet
Representanter for Polens president Karol Nawrocki har startet forhandlinger med kretsen rundt Grzegorz Braun om å ta med Braun parti inn i en felles høyreside-allianse før Senatvalget. Braun, som er kjent for antisemittiske, pro-russiske og anti-ukrainske utspill, har blant annet lagt ut video av seg selv som ødelegger et minnesmerke over UPA-soldater i Hrubieszów-fylket. En representant for Braun sier målet er å bryte den politiske isolasjonen rundt ham.
-
NATO og Ukraina presenterer AI-verktøy for droner og artilleri
På et tredagers seminar i Vilnius presenterte NATOS og Ukrainas felles analysesenter (JATEC) to AI-modeller utviklet sammen med NATOS Allied Command Transformation. Modell 13 skal forutsi fiendtlige droneangrep, mens Modell 32 skal automatisere planlegging av artillerioperasjoner.
-
Zelenskyj bekrefter amerikansk trussel om å stanse etterretningsdeling – Kyiv truffet av ballistiske missiler uten forhåndsvarsel
President Volodymyr Zelenskyj bekreftet i et intervju med NPR at Trump-administrasjonen har advart Ukraina om at USA kan stanse delingen av etterretningsdata dersom ukrainske styrker fortsetter å angripe russiske oljeraffinerier. Zelenskyj sa advarselen ble formidlet til hans generaler, ikke til ham personlig, og at utvekslingen per 13.–14. oktober ennå ikke var stanset. Trump sa offentlig at etterretningsdelingen fortsetter. Kveldene 12. og 13. oktober ble Kyiv rammet av ballistiske missiler uten forhåndsvarsel fra amerikanske partnere, og om natten 13.–14. oktober innførte SpaceX hastighetsbegrensninger på Starlink-/Starshield-terminaler brukt av det ukrainske militæret. En tverrpolitisk gruppe i den amerikanske kongressen tok til orde for å beskytte Ukraina tilgang til Starlink og etterretning.
-
Storbritannia lover å framskynde leveranser av LMM-missiler til Ukraina under Zelenskyj-besøk
Under president Volodymyr Zelenskyjs besøk i London 14. oktober kunngjorde den britiske regjeringen at den vil framskynde leveransen av lette flerbruksmissiler (LMM) til Ukraina for å motvirke reaktive droner. Innenfor en ny luftvernpakke på 45 millioner pund skal missiler for 10 millioner pund leveres raskere for å møte Ukrainas mest prekære behov før vinteren. Statsminister Andy Burnham har også bedt ministrene om å forberede nye sanksjons-, militær- og finansieringspakker til Ukraina, og Storbritannia innfører et forbud mot maritime tjenester for eksport av russisk LNG.
-
SpaceX innførte hastighetsbegrensning på Starlink for ukrainske styrker
Natten mellom 13. og 14. oktober innførte SpaceX ensidig en hastighetsbegrensning på Starshield-terminaler, den militære Starlink-pakken som brukes av Ukrainas forsvarsstyrker. Grense ble satt ved 100 mph (ca. 160 km/t), og ukrainske styrker var ikke varslet på forhånd. Begrensningen førte til avbrudd i flere droneoperasjoner og frontlogistikk, og president Zelensky kalte avgjørelsen «en stor feil» som vil koste menneskeliv.