USA ser mulighet for å utarbeide veikart for Ukraina-forhandlinger i løpet av uker

Hvorfor det er viktig

Besøket markerer det første kombinerte diplomatoppdraget til Moskva og Kyiv fra Trump-administrasjonen, og Rubios uttalelse åpner for et konkret forhandlingsformat for første gang på lenge. Samtidig skaper de motstridende signalene fra Trump, Rubio og Kreml usikkerhet om hvorvidt en avtale faktisk er innen rekkevidde – europeiske tjenestemenn advarer om at Putin ikke har myknet sin posisjon og at krigen vil fortsette inn i neste år.

Hva som skjedde

USAs spesialutsendinger Steve Witkoff og Jared Kushner gjennomførte 5.–6. september en rundreise til Moskva og Kyiv – Witkoffs første besøk i Ukraina etter gjentatte turer til Russland. I Moskva møtte de Putin, i Kyiv hadde de tre forhandlingsrunder med president Volodymyr Zelenskyj og representanter fra E3-landene (Frankrike, Tyskland, Storbritannia). Zelenskyj sa etter møtene at Kyiv er klart til å vende tilbake til en trilateralt format og at Ukraina vil bruke september og oktober til å gjenoppstarte den diplomatiske prosessen. Han la også frem mulige møtesteder, blant dem FNs generalforsamling i New York, De forente arabiske emirater, Sveits og Tyrkia.

Under besøket ble det ifølge Zelenskyj enighet mellom Ukraina og Russland om ikke å slå mot hverandres hovedsteder frem til 7. september. 8. september ringte Trump til Putin; ifølge Kreml-utsendingen Jurij Usjakov var samtalen nesten en time lang, og Putin «vurderte USAs meglingsinnsats positivt». Temaer var blant annet fangeutvekslinger mellom Russland og Ukraina og mellom Russland og USA. Samme dag sa utenriksminister Marco Rubio til journalister i Colombia at et veikart for å gjenoppta forhandlingene kan utarbeides i løpet av de neste ukene. Trump uttalte etter samtalen at Putin «ønsker å inngå en avtale», men understreket at hovedhindringen er at Putin og Zelenskyj «hater hverandre».

Kreml-talsmann Dmitrij Peskov sa dagen etter, 9. september, at Russland er klart til å vende tilbake til det trilaterale formatet, men at det foreløpig ikke finnes konkrete planer eller veikart. Han bekreftet en «generell politisk vilje» til å gjenoppta samtalene etter Putin-Trump-samtalen, men oppga ingen datoer.

Slik beskriver ukrainske kilder det

Ukrainske medier fremhever Zelenskyjs beredskap til å gjenoppta en trilateralt format og hans forslag til mulige møtesteder. De legger vekt på at den amerikanske delegasjonen i Kyiv presenterte «flere» nye idéer, og at Zelenskyj understreket beskjeden fra utsendingene om at «russerne er klare for forhandlinger». Ukrainas utenriksdepartement karakteriserte besøket som en intensivering av fredsprosessen, og Zelenskyjs FN-generalforsamlingsforslag i New York trekkes frem. Samtidig advarer den ukrainske ambassadøren Serhij Korsunskij om at «Russlands posisjon innebærer at Ukraina må opphøre å eksistere», noe som setter en tydelig grense for hva Kyiv kan akseptere. Zelenskyj gjentok etter Kyiv-samtalene at det territoriale spørsmålet fortsatt står på dagsordenen.

Slik beskriver internasjonale kilder det

Den franskspråklige kilden Le Monde åpner med Peskov-linjen om at det ikke finnes noe veikart, og plasserer avstanden mellom amerikansk optimisme og russisk budskap i forgrunnen. Bloomberg-baserte vurderinger i ukrainske utenrikskilder løfter frem europeisk skepsis: Putin har ikke vist vilje til å mykne sin posisjon, han insisterer på kontroll over hele Donetsk oblast som del av en våpenhvile, og allierte har «funnet seg i» at krigen vil fortsette inn i neste år. Det rapporteres også om ventet russisk vinterpress mot Ukrainas energiinfrastruktur og hybride operasjoner i Europa. ISW-analytikere mener Putin brukte telefonsamtalen til å fremstille et forvrengt bilde av situasjonen på bakken. Fraværet av en egen oppsummering fra Det hvite hus om Trump-Putin-samtalen – Russlands versjon er den eneste offisielle – vekker spørsmål om hva som faktisk ble formidlet.

Der framstillingene spriker

Kildene er uenige om flere sentrale spørsmål. For det første hvorvidt Putin faktisk er klar til å forhandle: Trump hevder Putin «ønsker å inngå en avtale», Zelenskyj viser til budskapet fra utsendingene om at «russerne er klare for forhandlinger», og Peskov bekrefter en «generell politisk vilje» – mens europeiske tjenestemenn sitert av Bloomberg sier Putin ikke har vist vilje til å endre posisjon og fortsatt krever kontroll over hele Donetsk oblast. For det andre om Witkoff-Kushner-turen skapte fremskritt: Rubio omtalte samtalene som «substantive» med «nye idéer», Witkoff sa det ble oppnådd «betydelig fremgang», Zelenskyj nevnte «flere gode idéer» – mens europeiske tjenestemenn og en kilde i presidentkontoret sitert av Radio NV sier det ikke ble gjort vesentlig fremskritt og intet gjennombrudd var ventet. For det tredje om et veikart finnes: Rubio sier det kan utarbeides i løpet av uker, mens Peskov sier det ikke finnes planer eller veikart. For det fjerde om alvorlige forhandlinger kan gjenopptas snart: Rubio og Zelenskyj peker på uker, mens europeiske tjenestemenn venter tidligst neste år. Til slutt rapporterer Financial Times-kilder sitert av Kyiv Independent at CIA-direktør John Ratcliffe forbereder en større rolle i forhandlingene, noe Trump-administrasjonen avviser.

Bakgrunn

Besøket var Witkoffs første til Ukraina, selv om han tidligere hadde møtt Putin i Moskva gjentatte ganger. Trump har tidligere knyttet et bilateralt møte med Putin til at det foreligger en fredsavtale. CIA-direktør John Ratcliffe skal angivelig ha møtt russiske etterretningsrepresentanter i Moskva i august for å presse på for å avslutte invasjonen. Russlands rapporterte territoriale krav – kontroll over hele Donetsk oblast som del av en våpenhvile – er ikke offentlig trukket tilbake. Nasjonale sikkerhetsrådgivere fra E3-landene (Frankrike, Tyskland, Storbritannia) deltok i Kyiv-samtalene; ifølge den finske MEP-en Pekka Toveri var dette resultat av europeisk press på Washington, ikke et amerikansk grep. Kreml-utsendingen Jurij Usjakov sa at Putin-Trump-samtalen 8. september varte nesten en time; Det hvite hus publiserte ingen egen oppsummering. Temaer under samtalen var blant annet fangeutvekslinger mellom Russland og Ukraina og mellom Russland og USA, ifølge Peskov.