Zelensky til CBS: Klar for valg «i morgen», men ikke mens krigen pågår
I et intervju med CBS sa Ukrainas president Volodymyr Zelensky at han er klar til å holde valg «i morgen», men at dette er umulig mens krigen pågår – med henvisning til grunnlov, valglov og sikkerhet. Zelensky advarte samtidig om «vanskelige og upopulære» beslutninger for å lukke et stort budsjettunderskudd, og åpnet for en gjensidig stans i angrep mot energiinfrastruktur etter en forespørsel fra USAs president Donald Trump.
Hovedpunkter
- Zelensky sa i CBS-intervjuet at han er klar til å holde valg «i morgen», men at valg under aktive kamphandlinger er umulig av konstitusjonelle, valglovs- og sikkerhetsmessige grunner.
- Han reiste spørsmål ved hvordan velgere på midlertidig okkuperte territorier skal kunne stemme når russiske soldater er til stede.
- Ifølge Zelensky er rundt 9 millioner ukrainere i utlandet nå, mot rundt 500 000 som stemte fra utlandet før den fullskala invasjonen.
- Tidligere forsvarsminister Mykhajlo Fedorov ble nevnt som en av dem som tar til orde for valg under krigen; Zelensky kalte dette en feil og sa de «vil være i politikk».
- Zelensky varslet «vanskelige og upopulære» beslutninger for å håndtere et stort budsjettunderskudd, med et militært pengehull på 23 milliarder euro.
- EU-land ble i fjor enige om et lån på 90 milliarder euro for å dekke Ukrainas militære og sivile underskudd i 2026–2027.
- Trump ba Zelensky om å stanse angrep på russisk dieselinfrastruktur som del av et forslag om gjensidig stans i energisektor-angrep.
Hvorfor det er viktig
Zelensky setter rammene for den innenrikspolitiske debatten om valg under krig: de er ifølge ham juridisk og praktisk umulig så lenge det pågår kamphandlinger, men kan skje etter en våpenhvile. Ved å rette direkte kritikk mot tidligere forsvarsminister Mykhajlo Fedorov og andre som tar til orde for krigsvalg, markerer han grensen mellom sin egen linje og krefter i egne rekker. Samtidig peker han på et enormt militært pengehull på 23 milliarder euro og forbereder opinionen på upopulære budsjettgrep – i et land der EUs lån på 90 milliarder euro kun dekker underskuddet for 2026–2027. Utspillet om gjensidig stans i energi-angrep, etter forespørsel fra Trump, viser at Kyiv er villig til diplomatiske byttemidler uten å fire på prinsippet om at russiske raffinerier er legitime militære mål.
Hva som skjedde
President Volodymyr Zelensky sa i et intervju med CBS at han er klar til å holde valg «i morgen», men at valg under aktive kamphandlinger er umulig av konstitusjonelle, valglovs- og sikkerhetsmessige grunner. Han pekte på at rundt 9 millioner ukrainere er i utlandet (mot rundt 500 000 som stemte utenlands før den fullskala invasjonen), at barn ikke trygt kan gå på skole, og stilte spørsmål ved hvordan innbyggere på midlertidig okkuperte territorier skal kunne stemme når russiske soldater er til stede. Zelensky sa at en pause i krigen på minst flere måneder er nødvendig for å forberede valg, og at Ukraina gjentatte ganger har foreslått en våpenhvile – noe Russland ifølge ham har avvist. Han omtalte tidligere forsvarsminister Mykhajlo Fedorov og andre som tar til orde for krigsvalg, og sa de «vil være i politikk». I tillegg varslet Zelensky «vanskelige og upopulære» beslutninger for å håndtere et stort budsjettunderskudd, der 23 milliarder euro av gapet gjelder militære utgifter; han kunngjorde syv utkast til lover for å finansiere underskuddet, uten å gå inn på detaljer. Han sa også at Ukraina er klar til å fryse frontlinjen mot en betingelsesløs våpenhvile og forhandlinger, og at han er åpen for gjensidig stans i angrep på kritisk energiinfrastruktur etter at USAs president Donald Trump ba Kyiv om å slutte å ramme russisk dieselinfrastruktur.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainskspråklige medier vektlegger Zelenskys innenrikspolitiske budskap: hans klare betingelser for valg, hans direkte kritikk av Fedorov og andre tilhengere av krigsvalg, og beskjeden om at Russland har avvist våpenhvile-forslag som kunne muliggjort valg. Flere ukrainske utgivelser fremhever også Zelenskys krigsrammeverk for budsjettkrisen og hans appell om ytterligere europeisk finansiell støtte. Et anonymt kilder i Presidentkontoret har overfor LIGA.net understreket at kontoret ikke er imot valg, men viser til sikkerhetsforholdene.
Slik beskriver internasjonale kilder det
Den qatarske kringkasteren Al Jazeera Arabic leder på den økonomiske dimensjonen: Zelenskyjs advarsel om «vanskelige» tiltak for å lukke det store budsjettunderskuddet og det militære pengehullet på 23 milliarder euro. Den trekker også frem det amerikanske forslaget om gjensidig stans i angrep på energiinfrastruktur og Trumps henvendelse om å stanse angrep på russisk dieselinfrastruktur – en diplomatisk vinkel som ikke finnes i den ukrainskspråklige dekningen.
Der framstillingene spriker
Kilder er uenige om hvorvidt Mykhajlo Fedorov faktisk forlater politikken: en anonym folkevalgt fra partiet Tjenestemannen sa at han ikke gjør det, mens Fedorovs eget team avviste dette.
Bakgrunn
Ukrainsk lovgivning tillater ikke valg under krig. Zelensky kritiserte tanken om krigsvalg rett før CBS-intervjuet og sa det ville splitte landet. Tidligere forsvarsminister Mykhajlo Fedorov spilte inn en videohenvendelse i midten av august der han støttet valg også under krigen, og i begynnelsen av september kunngjorde han et forsvars-teknologiselskap med Palantir-sjef Alex Karp som første investor. Før den fullskala invasjonen stemte rundt 500 000 ukrainere fra utlandet i valg; nå anslår Zelensky at rundt 9 millioner ukrainere befinner seg i utlandet. Europeiske land ble i fjor enige om et lån på 90 milliarder euro for å dekke Ukrainas militære og sivile underskudd i 2026–2027. USAs spesialutsending Jared Kushner sa på YES-forumet i Kyiv 12. september at det for å avslutte krigen «bare er nødvendig å finne den rette formelen som passer for alle».