EU forlenget sanksjoner mot Russland i tre år – Usmanov og Fridman fjernet fra listen
EU-ambassadører ble 22. september 2026 enige om å forlenge de individuelle sanksjonene knyttet til Ukrainas territoriale integritet med 36 måneder, til 22. september 2029. Som del av kompromisset ble de russiske oligarkene Alisher Usmanov og Mikhail Fridman tatt ut av listen. Latvia, som var den siste motstanderen, avsto fra å stemme i stedet for å nedlegge veto, og varslet egne nasjonale sanksjoner mot de to. Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha kalte beslutningen «skammelig og urettferdig».
Hovedpunkter
- EU forlenget sanksjonene for personer som undergraver Ukrainas territoriale integritet, suverenitet og uavhengighet med 36 måneder, til 22. september 2029 – første gang på tre år i stedet for de vanlige seks månedene.
- Alisher Usmanov og Mikhail Fridman ble fjernet fra sanksjonslisten som del av kompromisset.
- Regimet dekker rundt 3 000 personer og enheter; ett latvisk kildemateriale oppgir «over 2 600».
- Latvia, det eneste landet som holdt motstanden helt ut, avsto fra å stemme i Rådet etter å ha fått gjennomslag for å innføre egne nasjonale sanksjoner mot de to.
- Slovakia krevde begge oligarkene fjernet; Frankrike krevde Usmanov; Luxembourg krevde Fridman.
- Litauen, ved visestatssekretær Sigitas Mitkus, tok offentlig avstand fra å fjerne personer fra sanksjonslistene.
- Ukrainas president Volodymyr Zelensky takket Latvia, mens utenriksminister Andrij Sybiha kalte beslutningen «skammelig og urettferdig» og oppfordret EU-land til å innføre egne nasjonale sanksjoner.
Hvorfor det er viktig
Sanksjonsregimet, som dekker nær 3 000 personer og enheter og inkluderer Vladimir Putin, den russiske ledelsen og sentrale oligarker, skulle utløpe ved midnatt 22. september 2026. Uten enighet ville sanksjonene automatisk ha bortfalt og gitt de listede personene tilgang til frosne midler i EU. Kompromisset er første gang regimet forlenges med tre år i stedet for de vanlige seks månedene, noe som hever terskelen for fremtidige utfordringer. Samtidig setter fjerningen av to høyprofilerte oligarker et presedens for politisk motiverte unntak, og har blitt møtt med åpen kritikk fra Kyiv og fra Latvia, Litauen og andre nordiske og baltiske land.
Hva som skjedde
EUs ambassadører ble 22. september 2026 enige om å forlenge de individuelle sanksjonene knyttet til Ukrainas territoriale integritet, suverenitet og uavhengighet med 36 måneder, til 22. september 2029. Avtalen ble til etter at Irlands formannskap i EUs Råd 21. september foreslo å forlenge regimet i tre år i bytte mot å fjerne Alisher Usmanov og Mikhail Fridman fra listen. Slovakia krevde begge oligarkene fjernet; Frankrike krevde Usmanov, mens Luxembourg ifølge kildene krevde Fridman. Latvia blokkerte opprinnelig kompromisset 21. september og var det eneste EU-landet som holdt fast på motstanden helt til slutt. Etter forhandlinger løftet Latvia vetoet 22. september og avsto fra å stemme i Rådet, noe som gjorde at kompromisset kunne vedtas. Samme dag vedtok den latviske regjeringen å instruere Utenriksdepartementet om å utarbeide nasjonale sanksjoner og lovgivning mot Usmanov og Fridman, og kunngjorde at alle tilgjengelige juridiske virkemidler vil bli brukt for å hindre at deres midler og økonomiske ressurser i Latvia blir frigjort. Litauen, ved visestatssekretær Sigitas Mitkus, tok også offentlig avstand fra å fjerne personer fra listene. Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha kalte beslutningen «skammelig og urettferdig», sa Moskva feiret, og oppfordret EU-land til å innføre egne nasjonale sanksjoner. President Volodymyr Zelenskyj takket Latvia for ikke å støtte kompromisset.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske kilder løfter den politiske ettersmellen: Zelenskyj takker Latvia offentlig og omtaler delistingen som «selvødeleggende» og advarer om at hendelsen viser hvor vanskelig det er å holde EU samlet i Russland-politikken. Utenriksminister Andrij Sybiha kaller EU-beslutningen «skammelig og urettferdig», hevder Moskva feirer, og oppfordrer alle EU-land til å innføre egne nasjonale sanksjoner mot de to oligarkene som et mottiltak. Dekningen fremhever Latvias og Litauens offentlige motstand og roser de baltiske og skandinaviske landene som prinsipperte allierte, mens rammeverket legger vekt på at kompromisset setter et farlig presedens og gir Moskva en politisk seier.
Der framstillingene spriker
Kildene er uenige om størrelsen på sanksjonsregimet: de fleste oppgir «nær 3 000» personer og enheter, mens den latviske regjeringens uttalelse bruker «over 2 600». Det er også uenighet om hvilke EU-land som drev frem utestengningene – Slovakia er gjennomgående nevnt for begge oligarkene, men kildene varierer i om Frankrike beskrives som hovedpådriver kun for Usmanov eller som del av en felles slovakisk-fransk-luxemburgsk innsats som også omfattet Fridman, og i hvilken grad Luxembourg faktisk presset på for Fridmans fjerning.
Bakgrunn
EUs sanksjonsregime knyttet til Ukrainas territoriale integritet ble opprettet i 2014 og utvidet etter 2022 til å omfatte Vladimir Putin, den russiske ledelsen, ledende oligarker og den tidligere ukrainske presidenten Viktor Janukovitsj. Individuelle EU-sanksjoner innebærer frysing av eiendeler og innreiseforbud, og forlengelse krever enighet blant alle 27 medlemsland – uten enighet bortfaller de automatisk. Den 14. september 2026 hadde EU allerede forlenget regimet med sju dager fordi Slovakia og Frankrike insisterte på å fjerne Usmanov og Fridman. Ifølge kildene var Frankrikes innsats for å fjerne Usmanov knyttet til å få løslatt franske borgere som var pågrepet i Aserbajdsjan, mens Luxemourgs innsats for Fridman var knyttet til en internasjonal voldgiftssak Fridman har anlagt mot Luxembourg på rundt 16 milliarder dollar over frosne midler.