Sveitsisk folkeavstemning 27. september om strengere nøytralitet
Søndag 27. september skal sveitsiske velgere avgjøre om en strengere definisjon av landets hundreårige nøytralitet skal grunnlovsfestes. Et «ja» vil i praksis gjøre det umulig for Sveits å innføre sanksjoner mot Russland uten godkjenning i FNs sikkerhetsråd, der Moskva har vetorett, og å utelukke militært samarbeid med allianser som NATO bortsett fra ved angrep på Sveits. Meningsmålinger viser at nesten to tredeler av velgerne er imot forslaget.
Hovedpunkter
- Søndag 27. september holder Sveits folkeavstemning om å grunnlovsfeste en strengere definisjon av nøytraliteten.
- Et «ja» vil i praksis hindre Sveits i å innføre sanksjoner mot Russland med mindre de er godkjent av FNs sikkerhetsråd, der Moskva har vetorett.
- Et «ja» vil også utelukke militært samarbeid med allianser som NATO, bortsett fra dersom Sveits selv blir angrepet eller står overfor en umiddelbar trussel.
- Siden februar 2022 har den sveitsiske regjeringen i stor grad fulgt EUs sanksjoner mot Moskva.
- Meningsmålinger fra september viser at nesten to tredeler av sveitsiske velgere er imot forslaget.
- Russland har åpent støttet initiativet for en strengere nøytralitetsdefinisjon.
- I november skal sveitsiske velgere også ta stilling til om våpen kan eksporteres til en definert gruppe på 25 hovedsakelig vestlige land, selv om de er involvert i en militær konflikt.
Hvorfor det er viktig
Et «ja» ville gjøre det effektivt umulig for Sveits å innføre eller følge sanksjoner mot Russland uten godkjenning i FNs sikkerhetsråd, og ville også stenge for militært samarbeid med allianser som NATO utenom tilfeller av direkte angrep eller umiddelbar trussel. Russland har åpent støttet initiativet, noe som gir avstemningen geopolitisk betydning utover Sveits. Meningsmålinger tyder på at forslaget trolig vil bli avvist, og en egen novemberavstemning om våpeneksport til 25 vestlige land vil ytterligere forme Sveits' sikkerhets- og forsvarspolitikk.
Hva som skjedde
Søndag 27. september skal sveitsiske velgere i en folkeavstemning avgjøre om en strengere definisjon av landets hundreårige nøytralitet skal grunnlovsfestes. Et «ja» vil i praksis gjøre det umulig for Sveits å innføre sanksjoner mot Russland uten godkjenning i FNs sikkerhetsråd, der Moskva har vetorett, og å utelukke militært samarbeid med allianser som NATO bortsett fra dersom Sveits selv blir angrepet eller står overfor en umiddelbar trussel. Bakgrunnen er at den sveitsiske regjeringen siden februar 2022 i stor grad har fulgt EUs sanksjoner mot Moskva, noe som har provosert frem kritikk fra tilhengere av en strengere nøytralitetstolkning. Meningsmålinger fra september viser at nesten to tredeler av sveitsiske velgere er imot initiativet, og Russland har åpent støttet det. I november skal velgerne i tillegg ta stilling til om Sveits skal kunne eksportere våpen til en definert gruppe på 25 hovedsakelig vestlige land, selv om disse er involvert i en militær konflikt. Regjeringen har også vedtatt en «Sikkerhetspolitisk strategi 2026» med tiltak for å styrke landets forsvar og samarbeid med partnerland.
Slik beskriver internasjonale kilder det
Engelskspråklig dekning presenterer den bredere konteksten, inkludert Sveits' historiske nøytralitet, begrensninger på samarbeid med NATO, meningsmålinger som viser at forslaget trolig vil falle, og Russlands åpne støtte til forslaget. Innrammingen behandler avstemningen som et spørsmål om hva nøytralitet betyr – ikke utelukkende et spørsmål om Russland-sanksjoner – og knytter den til den separate novemberavstemningen om våpeneksport.
Der framstillingene spriker
Kildene er ikke uenige om hovedinnholdet i saken, men det er en liten nyanseskillnad i hvordan meningsmålingene beskrives: Én kilde viser til meningsmålinger gjennomført i september der nesten to tredeler er imot forslaget, mens en annen viser til to tidligere meningsmålinger som indikerte et sannsynlig nei. Dette antyder en forskjell mellom siste måneds målinger og tidligere undersøkelser, uten at de to linjene motsier hverandre.
Bakgrunn
Sveits har en hundreårig tradisjon med nøytralitet. Siden februar 2022 har den sveitsiske regjeringen i stor grad fulgt EUs sanksjoner mot Moskva, noe som utløste kritikk fra tilhengere av en strengere nøytralitetstolkning. Professor i europapolitikk Fabio Wasserfallen har rammet inn avstemningen som et spørsmål om hva nøytralitet betyr, snarere enn om nøytraliteten skal opprettholdes. Regjeringen har vedtatt en «Sikkerhetspolitisk strategi 2026» med tiltak for å styrke landets forsvar og samarbeid med partnerland.