Sveitsiske velgere avviste forslag om å stramme inn nøytraliteten
I folkeavstemningen 27. september stemte et flertall av sveitserne mot et forslag om å grunnlovsfeste en strengere «evig og bevæpnet» nøytralitet. Ifølge offisielle resultater fra Forbundsrådet stemte 70,15 prosent mot og 29,85 prosent for. Vedtak avvises dermed, og Sveits beholder sin fleksible nøytralitetsmodell som gjør det mulig å tilslutte seg sanksjoner mot Russland.
Hovedpunkter
- Folkeavstemningen om å styrke Sveits' nøytralitet ble holdt 27. september.
- Ifølge offisielle tall fra Forbundsrådet stemte 70,15 prosent mot forslaget og 29,85 prosent for.
- Ingen av de 26 kantonene støttet forslaget.
- Forslaget ble lagt frem av høyrepopulistiske SVP og ville forby Sveits å slutte seg til militære allianser og innføre sanksjoner som ikke er godkjent av FNs sikkerhetsråd.
- Tidligere SVP-leder Christoph Blocher var en av hovedforfatterne og brukte rundt 2 millioner sveitsiske franc (ca. 2,4 millioner dollar) på kampanjen.
- Moskva oppfordret sveitsiske velgere til å stemme for forslaget.
- Sveits' regjering, begge parlamentkamrene og alle de store politiske partiene med unntak av SVP gikk imot forslaget.
Hvorfor det er viktig
Resultatet bevarer Sveits' mulighet til å slutte seg til EUs sanksjoner mot Russland, som er et viktig element i det vestlige presset på Moskva. Avvisningen kom til tross for at Moskva offentlig oppfordret sveitsiske velgere til å støtte forslaget, og til tross for at en nøkkelaktør brukte rundt 2 millioner sveitsiske franc på kampanjen. En av initiativets drivkrefter har dokumenterte forretningsbånd til Russland gjennom familieselskaper som fortsatte å operere der etter den fullskala invasjonen. Avstemningen bekrefter at Sveits' eksisterende fleksible nøytralitetsmodell, ikke en grunnlovsmessig låsing, forblir den politiske konsensus, med alle store partier unntatt SVP imot endringen.
Hva som skjedde
Ved folkeavstemningen 27. september stemte sveitsiske velgere mot et forslag fra det høyrepopulistiske Schweizerische Volkspartei (SVP) om å grunnlovsfeste en prinsipiell «evig og bevæpnet» nøytralitet. Forslaget ville forby Sveits å slutte seg til militære allianser og å innføre sanksjoner som ikke er godkjent av FNs sikkerhetsråd. Det ble fremmet som reaksjon på Sveits' beslutning i februar 2022 om å tilslutte seg EUs sanksjoner mot Russland etter den fullskala invasjonen av Ukraina. Ifølge offisielle resultater fra Forbundsrådet stemte 70,15 prosent mot forslaget og 29,85 prosent for, og ingen av de 26 kantonene støttet det. Tidligere SVP-leder Christoph Blocher var en av hovedforfatterne og brukte rundt 2 millioner sveitsiske franc på kampanjen. Sveits' regjering, begge parlamentkamrene og alle de store politiske partiene unntatt SVP motsatte seg forslaget. Moskva oppfordret sveitsiske velgere til å stemme for det. Avstemningen innebærer ikke at Sveits gir avkall på sin nøytrale status, men bevarer regjeringens fleksibilitet til å anvende nøytralitetsprinsippet og til å fortsette å slutte seg til EUs sanksjoner mot Russland.
Bakgrunn
Sveits' permanente bevæpnede nøytralitet har vært internasjonalt anerkjent siden 1815 og har vært forankret i den sveitsiske grunnloven siden 1848. Forslaget ble fremmet av SVP som reaksjon på Sveits' beslutning i februar 2022 om å slutte seg til EUs sanksjoner mot Russland etter den fullskala invasjonen av Ukraina. En tidligere SRG-måling i begynnelsen av september viste at motstanden hadde steget til 63 prosent og støtten falt til 34 prosent. I august utvidet Sveits sanksjonene mot Russland ved å legge ni enkeltpersoner og 45 selskaper til sanksjonslistene, og tidligere i 2022 ble russiske eiendeler til en verdi av rundt 5,75 milliarder sveitsiske franc frosset. Et annet SVP-forslag om å begrense Sveits' befolkning til 10 millioner ble også avvist av velgerne i juni. En ny folkeavstemning er berammet til november på initiativ fra venstrepartiene mot en oppmyking av krigsmaterielloven.