Trump hevder Zelensky sa ja til å bremse angrep på russiske raffinerier

Hvorfor det er viktig

Trump legger offentlig press på Zelensky for å trappe ned en sentral del av Ukrainas langdistanseangrep mot russisk energiinfrastruktur. Ved å skylde på ukrainske raffineriangrep for stigende dieselpriser – et politisk følsomt tema for hans egen administrasjon – forsøker Trump å ramme inn en avtale som fra ukrainsk side er gjort betinget av gjensidighet og garantier. At angrepene på russiske raffinerier fortsatte etter møtet i New York 22. september, viser et gap mellom Trumps offentlige fortelling og den operative virkeligheten.

Hva som skjedde

USAs president Donald Trump sa i en samtale med journalister og i et Fox News-intervju at han ba Ukrainas president Volodymyr Zelensky om å bremse angrepene på russiske oljeraffinerier, og hevdet at Zelensky svarte at han «sannsynligvis vil» gjøre det. Trump knyttet stigende dieselpriser til de ukrainske angrepene og kalte det «ikke så mye et Midtøsten-problem som et Russland-problem». Han advarte om at angrepene kan bli et «verdensproblem» og sa at Zelensky kan «gjøre andre ting».

Bakgrunnen går tilbake til 13. september, da Trump først hevdet at den globale drivstoffmangelen skyldes ukrainske raffineriangrep og oppfordret Zelensky til å stanse dem. Dagen etter sa Trump at Ukraina og Russland angivelig var enige om å ikke angripe hverandres energiinfrastruktur; Zelensky nyanserte dette og sa at Ukraina er klar til gjensidig stans bare med partnergarantier. Under en telefonsamtale 20. september skal Trump ifølge Axios gjentatte ganger ha bedt Zelensky stanse raffineriangrepene, som kom timer etter et stort ukrainsk angrep på et Moskva-raffineri. 21. september gjentok Zelensky sin betingede holdning og sa at Ukraina er klart for stans dersom Russland stanser angrep på ukrainsk energiinfrastruktur. Samme dag sa Trump at Russland har mistet kontrollen over sin egen dieselindustri og at krigen «må stanses».

Zelensky og Trump møttes i New York 22. september, på sidelinjen av FNs generalforsamling, og Zelensky bekreftet at en energivåpen-samtale var et av temaene. Etter møtet fortsatte angrepene: to russiske raffinerier ble truffet natten til 25. september – i Perm og Novoshakhtinsk – og 26. september slo ukrainske styrker til mot Ilysky-raffineriet i Krasnodar kraj. Dagen etter møtet sa USAs utenriksminister Marco Rubio at en energivåpen-samtale mellom Russland og Ukraina er en vanskelig oppgave, men at Washington vil prøve.

Slik beskriver ukrainske kilder det

Ukrainske medier bruker konsekvent dempende språk når de gjengir Trumps påstand om at Zelensky ble enig, med formuleringer som «angivelig ble enig» og en mildnet verbform for «bremse». De fremhever Zelenkys motposisjon: enhver stans er betinget av at Russland slutter å angripe ukrainsk energiinfrastruktur og av partnergarantier for at en avtale faktisk holdes. Ukrainske kilder peker også på motsigelsen mellom Trumps offentlige påstand og Zelenkys uttalelse om at det i de lukkede samtalene ikke ble gjort forsøk på å tvinge Kyiv til å stanse raffineriangrep. Ukrainske medier rapporterer i tillegg om analytikere, blant dem Forbes Ukraina, som utfordrer Trumps forklaring ved å vise til at krigen mellom USA og Iran har langt større effekt på globale forsyninger av diesel, olje og gass enn ukrainske angrep på russiske raffinerier.

Slik beskriver internasjonale kilder det

Den engelskspråklige kilden som er brukt (det aserbajdsjanske byrået APA) vinkler saken positivt med overskriften «Zelenskyy responds positively to Trump's request», og gjengir Trumps rammeverk uten den dempingen ukrainske medier legger inn. Den internasjonale innrammingen legger vekt på Trumps kobling mellom globale dieselprisøkninger og ukrainske raffineriangrep, og på hans advarsel om et mulig «verdensproblem».

Der framstillingene spriker

Det er uenighet om hva som faktisk ble avtalt mellom Trump og Zelensky. Trump hevder offentlig at han ba Zelensky bremse raffineriangrepene og at Zelensky sa han «sannsynligvis vil» gjøre det. Zelensky sier på sin side at det i de lukkede samtalene i New York ikke ble gjort forsøk på å tvinge Kyiv til å stanse angrep på oljeraffinerier og lignende anlegg, noe som direkte motsier Trumps offentlige fremstilling.

Det er også uenighet om årsaken til de stigende dieselprisene. Trump legger hovedskylden på ukrainske angrep på russiske raffinerier. Ifølge analytikere i Forbes Ukraina har krigen mellom USA og Iran en vesentlig større innvirkning på globale forsyninger av diesel, olje og gass enn ukrainske angrep på russiske anlegg, noe som utfordrer Trumps forklaring.

I tillegg er det en mindre datokonflikt: én kilde (bildetekst i artikkel 39114) daterer møtet i New York til 22. september 2026, mens alle andre kilder oppgir 22. september uten å spesifisere årstallet 2026.

Bakgrunn

Spørsmålet om ukrainske angrep på russiske oljeraffinerier ble satt på den amerikanske dagsordenen 13. september, da Trump hevdet at den globale drivstoffmangelen skyldes slike angrep og oppfordret Zelensky til å stanse dem. Dagen etter sa Trump at Ukraina og Russland angivelig var enige om å ikke angripe hverandres energiinfrastruktur; Zelensky svarte at Ukraina er klar til gjensidig stans bare med partnergarantier for at Russland faktisk overholder en slik avtale. Under en telefonsamtale 20. september skal Trump ifølge Axios gjentatte ganger ha bedt Zelensky stanse raffineriangrepene, som kom få timer etter et stort ukrainsk angrep på et Moskva-raffineri. 21. september gjentok Zelensky sin betingede holdning, og Trump sa samme dag at Russland har mistet kontrollen over sin egen dieselindustri og at krigen «må stanses». Møtet i New York 22. september fant sted på sidelinjen av FNs generalforsamling. 23. september sa USAs utenriksminister Marco Rubio at en energivåpen-samtale er en vanskelig oppgave, men at Washington vil prøve. Saken har blitt ekstra følsom for Trumps administrasjon fordi dieselprisene i USA har steget kraftig.