EU vedtok største sanksjonsutvidelsen mot Russland siden fullskalakrigen startet
EU utvidet 12. oktober sanksjonslistene mot Russland med nesten 1600 nye oppføringer rettet mot landets militærindustrielle kompleks. Ifølge EUs utenrikssjef Kaja Kallas er dette den største enkeltutvidelsen siden krigen startet. Samtidig ble 77 personer knyttet til Russlands ulovlige «valg» til Dumaen på okkuperte ukrainske territorier sanksjonert.
Hovedpunkter
- EU godkjente 12. oktober nesten 1600 nye sanksjonsoppføringer mot Russlands militærindustrielle kompleks.
- Ifølge Kaja Kallas er dette den største enkeltutvidelsen av EUs sanksjonsliste siden fullskalakrigen startet.
- Over halvparten av de nye oppføringene er knyttet til produksjonskjeden for ballistiske missiler.
- Listen inneholder 743 enkeltpersoner og 826 organisasjoner anklaget for å støtte Russlands fullskalainvasjon av Ukraina.
- 77 personer knyttet til de ulovlige «valgene» til Dumaen på okkuperte ukrainske territorier ble også sanksjonert, deriblant 74 kandidater og tre medlemmer av Russlands sentrale valgkommisjon.
- Den samlede sanksjonslisten vokser fra rundt 3000 til rundt 4600 oppføringer siden krigens start.
- Pakken er den 22. i rekken av EUs sanksjonspakker mot Russland.
Hvorfor det er viktig
Vedtaket markerer den største utvidelsen av EUs sanksjonsregime mot Russland siden fullskalakrigen begynte og bringer det samlede antallet oppføringer fra omkring 3000 til 4600. Pakken retter seg i stor grad mot produksjonskjeden for ballistiske missiler og produsenter av droner knyttet til russiske hybride angrep mot EU-land. Utvidelsen sendes samtidig som et politisk signal om at EU ikke vil lette presset på Russland, til tross for at USA har inngått en egen avtale om russisk diesel. Kallas' oppfordring til Washington om å slutte seg til en «Graham-lov» understreker at europeerne ønsker bred transatlantisk oppslutning.
Hva som skjedde
EUs utenriksministre godkjente 12. oktober i Luxembourg en utvidelse av sanksjonslistene mot Russland med nesten 1600 nye oppføringer. Ifølge EUs utenrikssjef Kaja Kallas er dette den største enkeltutvidelsen siden starten på fullskalakrigen i 2022. Over halvparten av oppføringene er knyttet til produksjonskjeden for ballistiske missiler. Listen omfatter 743 enkeltpersoner og 826 organisasjoner anklaget for å støtte Russlands invasjon av Ukraina. I tillegg ble 77 enkeltpersoner sanksjonert i forbindelse med Russlands ulovlige «valg» til Dumaen på okkuperte ukrainske territorier i september 2026: 74 kandidater fra ulike partier i de såkalte «folkerepublikkene» Donetsk og Luhans, Zaporijzja og Kherson oblast samt «Republikken Krim og byen Sevastopol», og tre medlemmer av Russlands sentrale valgkommisjon. Disse personene omfattes av innreiseforbud til EU, transitforbud, frysing av midler og forbud mot at EU-borgere og selskaper stiller økonomiske ressurser til rådighet for dem. De juridiske dokumentene ble publisert i EUs offisielle tidende. Listen var allerede blitt enighet mellom EUs ambassadører 7. oktober før ministrene formelt godkjente den 12. oktober. Pakken er den 22. i rekken av EUs sanksjonspakker mot Russland.
Slik beskriver ukrainske kilder det
De ukrainske kildene presenterer sanksjonene som direkte press mot Russlands evne til å finansiere og bevæpne krigen mot Ukraina, med vekt på oppføringer knyttet til våpen, ballistiske missiler og droner brukt mot ukrainere. Ukrainskspråklig dekning løfter frem sanksjonene mot deltakerne i Dumaens «valg» på okkupert ukrainsk territorium som et brudd på Ukrainas suverenitet og folkeretten. Dekningen fremhever også kontrasten mellom EUs fortsatte press og USAs lettinger av sanksjonene mot russisk diesel, og siterer Zelenskyjs kritikk og europeiske ministres motargumenter.
Slik beskriver internasjonale kilder det
Det finnes ingen internasjonale (ikke-ukrainske) kilder i det leverte materialet, og en sammenligning mellom ukrainsk og internasjonal innramming kan derfor ikke gjøres ut fra det som er tilgjengelig.
Der framstillingene spriker
Kildene omtaler Kallas' uttalelser om den samlede økonomiske effekten av sanksjonene og USAs rolle noe ulikt, uten at de er tallmessig motstridende. Noen kilder legger vekt på tallet én billion euro og oppfordringen om en amerikansk «Graham-lov», mens andre fremhever EUs tiltak mot skyggflåten og Storbritannias tilslutning til sanksjonene.
Bakgrunn
Tidligere i oktober, 9. oktober, kunngjorde USAs president Donald Trump etter en telefonsamtale med Vladimir Putin en avtale om leveranser av millioner av tonn russisk diesel til amerikanske og globale markeder, og USAs finansdepartement utstedte en generell lisens som tillater transaksjoner knyttet til salg, levering, lossing og import av russisk diesel til 7. april 2027. Ukrainas president Volodymyr Zelensky kritiserte lettelsen av sanksjonene som et tegn på svakhet og en «gave» til Putin. I september vedtok EU å forlenge sanksjonene mot personer som truer Ukrainas territorielle integritet med 36 måneder til 22. september 2029, men fjernet samtidig de russiske forretningsmennene Mikhail Fridman og Alisjer Usmanov fra listen. Den forrige, 21. sanksjonspakken, vedtatt i juli, var den største på fire år og la til 48 enkeltpersoner og 170 selskaper.