EU og flere land fordømmer Russlands valg på okkuperte ukrainske territorier
EU og en rekke vestlige regjeringer fordømte gjennomføringen av det russiske statsdumaavaltet 18.–20. september også på de midlertidig okkuperte delene av Ukraina. EU kunngjorde sanksjoner mot personer involvert i å organisere valgene og dem som undergraver frie og rettferdige valg i Russland, og sa at verken avholdelsen eller resultatene noensinne vil bli anerkjent.
Hovedpunkter
- Russiske statsdumavalg ble holdt 18.–20. september, også i Krim, Sevastopol og deler av fire okkuperte oblast.
- EU fordømte avholdelsen av valgene på okkuperte ukrainske territorier som et grovt brudd på folkeretten og Ukrainas suverenitet.
- EU vil aldri anerkjenne verken avholdelsen eller resultatene og kunngjorde sanksjoner mot arrangører og kandidater.
- Russlands høyesterett hadde tidligere stengt ute partiet Yablokos føderale liste – det eneste registrerte partiet med en anti-krigs-plattform.
- OSSE-observatører ble ikke invitert til å overvåke valget.
- Estland, Litauen, Frankrike, Polen, Tyskland, Sveits og Romania fordømte valget; Storbritannia, Canada, Australia, New Zealand og Norge kom med en felles erklæring.
- Ifølge foreløpige data fra den russiske valgkommisjonen fikk Enhetlig Russland om lag 57,8 prosent ved føderasjonslisten.
Hvorfor det er viktig
EUs formelle ikke-anerkjennelse og kunngjøring om nye sanksjoner gir et konkret diplomatisk og juridisk signal. Valget var det første russiske parlamentsvalget som også ble holdt på okkuperte deler av Donetsk, Luhansk, Zaporizjzja og Kherson oblast, noe som markerer en ny eskalering i Russlands forsøk på å integrere disse territoriene. Samtidig ble valget i Russland selv kritisert for å undergrave demokratiet – gjennom utestengningen av Yabloko, manglende OSSE-observasjon og restriksjoner på uavhengige medier.
Hva som skjedde
Russland avholdt tre dagers valg til statsdumaen 18.–20. september. For første gang ble det også organisert stemmegivning på de midlertidig okkuperte ukrainske territoriene – i Krim, Sevastopol og deler av Donetsk, Luhansk, Zaporizjzja og Kherson oblast. Russland inviterte ikke OSSE-observatører, og Russlands høyesterett hadde allerede opphevet registreringen av Yablokos føderale valgliste – det eneste registrerte partiet med en uttalt anti-krigs-plattform. Ifølge foreløpige data fra den russiske valgkommisjonen fikk Enhetlig Russland rundt 57,8 prosent av stemmene etter at over 95 prosent av protokollene var behandlet, og partiet vant 208 enkeltmandskretser. På den okkuperte delen av Donetsk oblast ble siste valgdag avsluttet tidlig klokken 14, offisielt på grunn av påståtte droneangrepsfarer. EU kunngjorde 21. september, ved sin høye representant Kaja Kallas, at unionen vil innføre sanksjoner mot personer involvert i å organisere valgene, mot kandidater på de okkuperte territoriene og mot dem som undergraver frie valg i Russland. EU vil aldri anerkjenne verken avholdelsen eller resultatene og karakteriserte avholdelsen som et grovt brudd på folkeretten, inkludert FN-charteret, og på Ukrainas uavhengighet, suverenitet og territoriale integritet.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske myndigheter avviste valget som folkerettsstridig og uten juridisk kraft. Utenriksdepartementet understreket at verken «avstemninger» under okkupasjonsvåpen eller resultatene endrer den internasjonalt anerkjente statusen til Krim, Sevastopol og de okkuperte delene av Donetsk, Luhansk, Zaporizjzja og Kherson oblast, som forblir en integrert del av Ukraina. Departementet oppfordret det internasjonale samfunnet til å avvise valgene og å trappe opp presset på Russland.
Slik beskriver internasjonale kilder det
EU, medlemslandene og en rekke andre stater fordømte valget som et brudd på folkeretten og Ukrainas suverenitet. Høye representant Kaja Kallas annonserte sanksjoner og en garanti om aldri å anerkjenne valgene. Estland, Litauen, Frankrike, Polen, Tyskland, Sveits og Romania kom med egne fordømmelser, mens Storbritannia, Canada, Australia, New Zealand og Norge avga en felles erklæring som kalte valgene et grovt brudd på Ukrainas suverenitet og FN-charteret. Vestlige regjeringer rettet også kritikk mot forholdene i selve Russland, med henvisning til utestengningen av Yabloko, hindring av opposisjonen og fraværet av OSSE-observatører.
Der framstillingene spriker
Det er små variasjoner i de foreløpige valgresultatene rapportert av den russiske valgkommisjonen: ved 95,18 prosent av behandlede protokoller fikk Enhetlig Russland 57,83 prosent, KPRF 13,81 prosent, LDPR 8,98 prosent, Nytt folk 7,96 prosent og Rettferdig Russland 4,96 prosent (under sperregrensen på 5 prosent); ved 97,37 prosent behandlede protokoller fikk Enhetlig Russland 57,96 prosent, KPRF 13,67 prosent, LDPR 8,96 prosent, Nytt folk 7,91 prosent og Rettferdig Russland 5,1 prosent (over sperregrensen). Estlands utenriksminister Margus Tsahkna er sitert med litt ulik ordlyd i ulike meldinger – «politisk skuespill» og at formålet er å «konsolidere Putins makt» eller «ytterligere konsolidere regimet til Kremls hersker Vladimir Putin».
Bakgrunn
Dette var det første russiske parlamentsvalget siden den fullskala invasjonen av Ukraina startet. I august opphevet Russlands høyesterett registreringen av Yablokos føderale valgliste, og partiet ble også nektet deltakelse regionalt. Russland inviterte ikke OSSE-observatører. På den siste valgdagen ble stemmelokaler på okkupert territorium i Donetsk oblast stengt klokken 14, noe russiske propagandister og valgkommisjonsmedlemmer knyttet til trusselen om ukrainske droneangrep om kvelden.