Ukrainsk regjering forbereder innstramming i utsettelsesreglene fra mobilisering
Den ukrainske folkevalgte Jaroslav Zjeleznjak opplyser at kabinettet utarbeider endringer i ordningen for utsettelse (reservasjon) fra mobilisering. Forslaget reduserer andelen ansatte som kan få utsettelse i forsvarsindustri, energi og kommunale tjenester, og oppretter et nytt koordineringssenter med myndighet til å tildele og tilbakekalle status som kritisk viktig virksomhet.
Hovedpunkter
- Forslaget ble lagt ut på Telegram av Jaroslav Zjeleznjak (Holos) mandag 12. oktober; prosjektet ble sirkulert internt 9. oktober.
- Reservasjonskvoten for forsvarsindustri og energi foreslås kuttet fra 100 % til maksimalt 85 %.
- Reservasjonskvoten for fjernvarme, vannforsyning og renovasjon foreslås kuttet fra 75 % til 60 %.
- Arbeidstakere med annen utsettelse (studenter, omsorgspersoner, foreldre med tre barn) skal ikke lenger regnes med i beregningsgrunnlaget på 50 %.
- Et koordineringssenter på 17 personer med representanter fra SBU, HUR, utenlandsetterretningen og nasjonalpolitiet skal få myndighet til å tildele og tilbakekalle status som kritisk viktig virksomhet.
- Forslaget inneholder ingen tidsfrister, kriterier eller ankemulighet for koordineringssenterets beslutninger, og ingen offentlige høringer er planlagt.
- Ifølge tall fra september var om lag 1,4 millioner personer reservert fra mobilisering i Ukraina.
Hvorfor det er viktig
Forslaget vil redusere antallet arbeidstakere som er fritatt fra mobilisering i sektorer regnet som kritiske for krigsøkonomien, deriblant forsvarsindustri og energi. Et nytt koordineringssenter med representanter fra sikkerhetstjenestene og etterretningen får avgjørende innflytelse på hvilke virksomheter som får status som kritisk viktige. Samtidig rapporteres det at prosjektet ikke inneholder tidsfrister, kriterier eller ankemuligheter for koordineringssenterets beslutninger, og at ingen offentlige høringer er planlagt.
Hva som skjedde
Den folkevalgte Jaroslav Zjeleznjak, første nestleder i finanskomiteen i Verkhovna Rada, la mandag 12. oktober ut et utkast til endringer i resolusjonen om organiseringen av reservasjon av vernepliktige under mobilisering og i krigstid i sin Telegram-kanal. Prosjektet skal ha blitt sirkulert 9. oktober, og ifølge Zjeleznjak bekreftet to anonyme kilder i regjeringen at endringene faktisk diskuteres. Etter planen kan kabinettet behandle forslaget tirsdag 13. oktober. Blant de sentrale endringene er kutt i reservasjonskvotene: fra 100 % til maksimalt 85 % i forsvarsindustri og energi, og fra 75 % til 60 % i fjernvarme, vannforsyning og renovasjon. Arbeidstakere med annen utsettelse – studenter, omsorgspersoner og foreldre med tre barn – skal ikke lenger regnes med i beregningsgrunnlaget på 50 %, noe som i praksis senker antallet reservasjoner. For en bedrift med 100 ansatte og 50 reservasjoner innebærer dette at antallet ansatte som teller i grunnlaget faller til 80, og reservasjonene til 40. Forslaget oppretter også et koordineringssenter på 17 personer, med representanter fra SBU, HUR, utenlandsetterretningen og nasjonalpolitiet, som skal ha myndighet til å tildele og tilbakekalle status som kritisk viktig virksomhet. Forslaget angir ingen tidsfrister, kriterier eller ankemulighet for koordineringssenterets beslutninger, og det er ikke planlagt offentlige høringer. Alle departementer og regionale statlige administrasjoner skal etter planen ha gjennomgått sektorvise kritikalitetskriterier innen 20. oktober.
Der framstillingene spriker
Ifølge NV går forsvarsminister Jevhenij Khmara inn for maksimal reservasjon fra mobilisering for ansatte i forsvarsindustrien, mens det omtalte utkastet kutter reservasjonen i samme sektor fra 100 % til maksimalt 85 %.
Bakgrunn
Ukraina har i dag et system der visse kategorier arbeidstakere, blant dem ansatte ved virksomheter som er pekt ut som kritisk viktige, kan få utsettelse fra militær mobilisering. Per september var rundt 1,4 millioner personer reservert fra mobilisering, ifølge rapportene, med flest i prosessindustrien. Gjennomsnittslønnen ved kritisk viktige virksomheter har ifølge tallene steget med 55 % på to år, og skatteinntektene har økt tilsvarende.