EU strammer inn Russland-sanksjoner mens Trump inngår dieselavtale med Putin
Europeiske ledere forbereder nye sanksjoner mot Moskva etter at USAs president Donald Trump inngikk en avtale med Vladimir Putin om levering av russisk diesel til det amerikanske og verdensmarkedet. EUs utenriksministre vedtok 12. oktober den største utvidelsen av sanksjonslisten mot Russland hittil, mens Europakommisjonen arbeider med en 23. sanksjonspakke. EU og Kyiv avviser Trumps påstand om en energivåpenhvile mellom Ukraina og Russland.
Hovedpunkter
- 9. oktober kunngjorde Trump en avtale med Putin om levering av russisk diesel til amerikanske og verdensmarkeder; volumet kan ifølge kilder utgjøre 4,8 millioner tonn de neste månedene.
- Ifølge europeiske og ukrainske tjenestemenn tilsvarer 4,8 millioner tonn kun rundt 10 dagers amerikansk dieselforbruk.
- 12. oktober godkjente EUs utenriksministre den største utvidelsen av sanksjonslisten mot Russland hittil, med over 1600 fysiske og juridiske personer.
- Europakommisjonen arbeider med en 23. sanksjonspakke med sektortiltak, som etter planen skal legges fram for EUs medlemsland innen utgangen av 2026.
- EU-regjeringer og Kyiv avviser Trumps påstand om en energivåpenhvile; 11. oktober, etter kunngjøringen, angrep russiske styrker TEC-5 varmekraftverk i Kharkiv og landsbyen Pisotsjin, der tre personer ble drept og over 20 skadd.
- Polens statsminister Donald Tusk og Tysklands kansler Friedrich Merz har begge tatt til orde for å kraftig skjerpe sanksjonene mot Russland.
- Storbritannia og Norge har også signalisert vilje til å øke presset på Moskva.
Hvorfor det er viktig
Europeiske beslutningstakere ser den russiske dieselavtalen som et tiltak som svekker pressmidlene overfor Moskva, men som først og fremst tjener Tramps innenrikspolitiske behov før mellomvalget i november. De lovede 4,8 millioner tonnene ekstra russisk diesel vil ifølge europeiske og ukrainske tjenestemenn bare dekke om lag ti dagers amerikansk forbruk, noe som begrenser den prismessige effekten. Samtidig strammer EU inn politikken, med den største sanksjonslisteutvidelsen hittil og et nytt 23. sanksjonspakke under arbeid, noe som viser en voksende avstand mellom Washington og Europa i Russland-politikken. Trumps påstand om en energivåpenhvile ble avvist av både Kyiv og EU-landene, og ble etterfulgt av fortsatte russiske angrep på ukrainsk energiinfrastruktur.
Hva som skjedde
9. oktober kunngjorde USAs president Donald Trump, etter en telefonsamtale med Vladimir Putin, en avtale om levering av russisk diesel til det amerikanske og det globale markedet, med et mulig volum på 4,8 millioner tonn over de kommende månedene. Kunngjøringen kom mens en ukrainsk delegasjon forhandlet med EU-representanter i Miami. 11. oktober hevdet Trump at en energivåpenhvile mellom Ukraina og Russland hadde begynt; Kyiv avviste offisielt at noen slik avtale var inngått og ba Washington om detaljer. Samme dag angrep russiske styrker TEC-5 varmekraftverk i Kharkiv og landsbyen Pisotsjin i Kharkiv-regionen, der tre personer ble drept og over 20 ble skadd. 12. oktober vedtok EUs utenriksministre den største utvidelsen av sanksjonslisten mot Russland noensinne, med over 1600 enkeltpersoner og selskaper, mens Europakommisjonen arbeider med en 23. sanksjonspakke med sektortiltak som etter planen skal oversendes medlemslandene innen utgangen av 2026. Polens statsminister Donald Tusk og Tysklands kansler Friedrich Merz tok begge til orde for å skjerpe sanksjonene, og Storbritannia og Norge signaliserte vilje til å øke presset på Moskva.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske myndigheter avviser enhver påstand om at en energivåpenhvile med Russland er på plass, og peker på at russiske styrker fortsatte å angripe ukrainsk energiinfrastruktur umiddelbart etter Trumps kunngjøring. Kyiv ber Washington om å legge fram detaljene i en eventuell avtale. Ifølge Zelenskyj er enhver lettelse av sanksjonene mot Russland uten en klar og varig de-eskaleringsavtale en åpenbar svakhet som spiller Moskva i hendene.
Slik beskriver internasjonale kilder det
Europeiske tjenestememenn vurderer Trumps dieselavtale med Putin som motivert av innenrikspolitiske hensyn foran det amerikanske mellomvalget i november, der republikanerne risikerer å miste kontrollen over Kongressen. De tviler på at 4,8 millioner tonn ekstra diesel vil gi merkbar effekt på amerikanske drivstoffpriser, og peker på at Trumps løfte fra 2024 om bensin under to dollar per gallon er brutt. Samtidig forbereder EU, Storbritannia, Norge, Polen og Tyskland en samlet opptrapping av sanksjonspresset på Moskva, med nye tiltak rettet mot russiske oljeinntekter.
Der framstillingene spriker
Trump hevder å ha inngått en energivåpenhvile mellom Ukraina og Russland; Kyiv og EU-land avviser denne påstanden, og russiske angrep på ukrainsk energiinfrastruktur fortsatte umiddelbart etter kunngjøringen.
Bakgrunn
9. oktober kunngjorde Trump den russiske dieselavtalen under en telefonsamtale med Putin, mens en ukrainsk delegasjon forhandlet med EU-representanter i Miami. 11. oktober påsto Trump at en energivåpenhvile var trådt i kraft; Kyiv avviste dette og samme dag ble TEC-5 varmekraftverk i Kharkiv angrepet og Pisotsjin rammet av et missilangrep, der tre ble drept og over 20 skadd. Europeiske ledere betrakter russiske energiinntekter som et sentralt pressmiddel for å tvinge Moskva til forhandlinger. Også Storbritannia og Norge har uttrykt vilje til å trappe opp presset på Moskva.