Trump og Putin enige om russisk dieselimport – Zelensky anklager USA for å bruke Kyiv som skalkeskjerm
I en telefonsamtale 9. oktober ble USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin enige om at Russland skal levere over 4,8 millioner tonn diesel til USA og verdensmarkedet. Ifølge Kreml avviste Putin samtidig gjenopptakelse av fredssamtaler og sa Russland vil fortsette krigen til Ukraina kapitulerer. Ukrainas president Volodymyr Zelensky kalte avtalen et «bursdagsgave til Putin» og hevdet USA brukte de parallelle samtalene med en ukrainsk delegasjon i Miami som dekke for dieselavtalen.
Hovedpunkter
- 9. oktober: Trump og Putin hadde en telefonsamtale bekreftet av Kreml, der Putin avviste fredssamtaler og sa Russland vil fortsette krigen til Ukraina kapitulerer.
- Trump kunngjorde på Truth Social at Russland skal levere 300 000 tonn diesel umiddelbart, 500 000 tonn i november, 1 million tonn og deretter 3 millioner tonn – til sammen over 4,8 millioner tonn.
- USAs finansdepartement utstedte en midlertidig generell lisens som tillater import av russisk diesel, gyldig til 7. april 2027.
- Samtalene fant sted mens en ukrainsk delegasjon og diplomater fra Tyskland, Frankrike, Storbritannia, EU og NATO møtte USAs sendemenn Steve Witkoff og Jared Kushner i Miami.
- Zelensky kalte lettelsen av sanksjonene «absolutt forferdelig», et «bursdagsgave til Putin» og «åpenbar svakhet som spiller Russland i hendene».
- Ifølge en amerikansk tjenestemann kom beslutningen etter at Zelensky gjentatte ganger nektet å stanse angrep på russiske oljeraffineri.
- Kildene er uenige om volumet: ukrainske medier omtaler «millioner av tonn», mens Axios og amerikanske tjenestemenn spesifiserer stegvise leveranser på til sammen over 4,8 millioner tonn.
Hvorfor det er viktig
Avtalen er et håndfast amerikansk etterskritt til Moskva midt i en USA-ledet fredsprosess, og løfter sanksjoner på russisk diesel i et omfang som direkte påvirker russisk krigsfinansiering og globale energimarkeder. Putin brukte den samme samtalen til å avvise gjenopptakelse av fredsforhandlinger og gjenta Russlands maksimale krigsmål, noe som stivner den diplomatiske stillingen. Zelensky omtalte trekket som et svik som setter Ukraina i skyggen og belønner aggresjon, og innfører en alvorlig spenning mellom Kyiv og Washington.
Hva som skjedde
9. oktober kunngjorde USAs president Donald Trump at han hadde hatt en telefonsamtale med Russlands president Vladimir Putin, der de ble enige om levering av millioner av tonn russisk diesel til USA. På sin egen plattform Truth Social beskrev Trump samtalen som «svært produktiv» og fremhevet at avtalen skulle senke drivstoffprisene før mellomvalget 3. november. På Trumps instruks utstedte USAs finansdepartement en umiddelbar midlertidig generell lisens som tillater import av russisk diesel, gyldig til 7. april 2027. Ifølge amerikanske tjenestemenn er leveransene organisert i etapper: 300 000 tonn umiddelbart, 500 000 tonn i november, 1 million tonn avhengig av russisk raffinerikapasitet, og deretter 3 millioner tonn «i løpet av en kort periode» – til sammen over 4,8 millioner tonn. Putins rådgiver Jurij Usjakov opplyste at Putin i samtalen kategorisk avviste å gjenoppta fredsforhandlinger og sa Russland vil fortsette fiendtlighetene til Ukraina kapitulerer; Trump skal også ha gratulert Putin med fødselsdagen. Ifølge Usjakov diskuterte lederne et mulig møte i forbindelse med APEC-toppmøtet, forutsatt at begge deltar. Samtalen ble bekreftet av Kreml. Mens dette skjedde, var en ukrainsk delegasjon – med blant andre David Arakhamia, Rustem Umerov, Kyrylo Budanov og Serhij Kyslytsja – sammen med diplomater fra Tyskland, Frankrike, Storbritannia, EU og NATO i Miami i åtte timer med Trumps sendemenn Steve Witkoff og Jared Kushner for å diskutere nye amerikanske forslag til å avslutte krigen. Zelenskyj sa at hans forhandlere fikk beskjed om Trumps planlagte samtale med Putin og den kommende kunngjøringen om sanksjonene kun én time før Trumps innlegg, og at den ukrainske delegasjonen ble brukt som «fasade».
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske kilder setter Zelenkys kraftige personlige kritikk av Trump i sentrum: lettelsen av sanksjoner omtales som et «bursdagsgave til Putin» og et svik som skjer bak ryggen til den ukrainske forhandlingsdelegasjonen i Miami. Den ukrainske dekningen vektlegger tidspunktet og hemmeligholdet rundt kunngjøringen, fraværet av forvarsler under samtalene i Miami, og påstanden om at USA brukte den ukrainske delegasjonen som skalkeskjerm. Flere ukrainske medier understreker at volumene – «millioner av tonn» – direkte finansierer Russlands krigføring og undergraver det presset USA har bygget opp.
Slik beskriver internasjonale kilder det
Internasjonale kilder, inkludert Axios og franskspråklig dekning, rammer inn avtalen som en stor dieselavtale ment å senke amerikanske drivstoffpriser før mellomvalget 3. november, og Washington hyller den som en «stor avtale». Den internasjonale dekningen løfter frem Trumps begrunnelse – gjengitt av en amerikansk tjenestemann – om at han gikk videre med dieselavtalen fordi Zelenskyj nektet å ensidig stanse angrep på russiske oljeraffineri etter gjentatte amerikanske henvendelser, og at Trump ikke så disse angrepene som likeverdige med russiske angrep på Ukrainas energisystem. Samtidig formidles Kremls lesning om at Putin brukte den samme samtalen til å avvise gjenopptakelse av fredssamtaler og si at Russland vil fortsette krigen til Ukraina kapitulerer, slik at samtalen framstår både som et kommersielt og et strategisk tilbakeslag for fredsprosessen.
Der framstillingene spriker
Kildene er uenige om volumet i avtalen. Én ukrainsk artikkel omtaler «millioner av tonn», en annen «hundretusenvis av tonn», mens Axios og amerikanske tjenestemenn spesifiserer stegvise leveranser: 300 000 tonn umiddelbart, 500 000 tonn i november, 1 million tonn basert på russisk raffinerikapasitet, og deretter 3 millioner tonn i en kort uspesifisert periode – til sammen over 4,8 millioner tonn. En annen uenighet gjelder forhandlingene i Miami: en ukrainsk tjenestemann sa til Axios at Witkoff og Kushner truet med å kutte Ukrainas tilgang til amerikansk etterretning hvis angrepene på russiske raffineri fortsatte; en amerikansk tjenestemann avviste at slike trusler ble fremsatt og understreket at USA er en pålitelig partner som leverer ammunisjon og etterretning. En tredje uenighet gjelder likeverdigheten mellom angrep på russiske raffineri og russiske angrep på Ukrainas energisystem: en amerikansk tjenestemann gjenga Trumps syn om at disse ikke er likeverdige, mens Zelenskyj offentlig insisterte på at de må behandles likt og tilbød en betinget gjensidig stans.
Bakgrunn
Kunngjøringen av telefonsamtalen og dieselavtalen kom 9. oktober, samtidig som ukrainske og amerikanske delegasjoner, med europeiske diplomater til stede, møttes i Miami for å finne veier ut av krigen. Trump hadde tidligere presset Zelenskyj på å stanse angrep på russiske oljeraffineri; Zelenskyj tilbød en betinget stans knyttet til at Russland stanset angrep på ukrainsk energi. Axios' rapportering knyttet Trumps beslutning om dieselavtalen til Ukrainas avslag på å stanse raffineriangrepene ensidig. Trump kunngjorde avtalen på Truth Social uker før det amerikanske mellomvalget 3. november. USAs finansdepartement utstedte en midlertidig generell lisens som tillater import av russisk diesel, gyldig til 7. april 2027.