Syv amerikanske senatorer krever at Trump reverserer tillatelsen til import av russisk diesel
Syv senatorer fra begge partier i den amerikanske kongressen ba 11. oktober president Donald Trump om å reversere sin beslutning om å tillate import av russisk diesel. De viser til en lov fra 2022 som forbød import av russiske energiressurser, og sier at USA ikke bør gi Putin en økonomisk livline mens krigen i Ukraine pågår. Beslutningen ble tatt etter at Trump kunngjorde en avtale med Vladimir Putin 9. oktober, og det amerikanske finansdepartementet utstedte en generell lisens som tillater importen frem til 7. april 2027.
Hovedpunkter
- Syv senatorer – Jeanne Shaheen, Susan Collins, Richard Blumenthal, Lisa Murkowski, Ron Wyden, Thom Tillis og John Curtis – krevde 11. oktober at Trump umiddelbart reverserer beslutningen.
- Senatorene mener vedtaket bryter en lov fra 2022 som forbød import av russiske energiressurser for å hindre finansiering av Russlands krig mot Ukraina.
- 9. oktober kunngjorde Trump at han hadde snakket med Putin og blitt enige om leveranser av russisk diesel til amerikanske og globale markeder.
- Finansdepartementet utstedte en generell lisens som tillater salg, levering og import av russisk diesel frem til 7. april 2027.
- Kongressmann Brian Fitzpatrick kunngjorde et tverrpolitisk lovforslag kalt «Ronald Reagan Peace Through Strength Act» for å blokkere ethvert kjøp av russisk olje.
- President Zelensky sa at beslutningen er en «åpenbar svakhet som spiller Russland i hendene», og at den ukrainske delegasjonen i Miami ble brukt som «dekning».
- Den ukrainske delegasjonen ble ikke varslet om dieselbeslutningen, og samtalene i Miami ble avsluttet tidligere enn planlagt.
Hvorfor det er viktig
En tverrpolitisk gruppe senatorer anklager offentlig presidenten for å bryte en lov fra 2022 og for å omgå Kongressen i en sak som sender penger til Russland mens krigen i Ukraina pågår. Trumps avtale med Putin, kombinert med finansdepartementets generelle lisens som tillater russisk dieselimport frem til april 2027, markerer en betydelig lettelse av de tidligere energisanksjonene mot Moskva. Samtidig reagerer både Ukrainas president og medlemmer av begge partier i Kongressen med krav om reversering, noe som gjør saken til en konflikt mellom den utøvende makt og Kongressen.
Hva som skjedde
Den 9. oktober kunngjorde president Donald Trump at han hadde snakket med Russlands president Vladimir Putin og blitt enige om leveranser av russisk diesel til amerikanske og globale markeder. Det amerikanske finansdepartementet utstedte på Trumps ordre en generell lisens som umiddelbart tillater salg, levering, lossing og import av russisk diesel frem til 7. april 2027. Samtidig pågikk det forhandlinger i Miami mellom en ukrainsk delegasjon – med blant andre David Arakhamia, Rustem Umerov, Kyrylo Budanov og Serhij Kyslytsja – og amerikanske tjenestemenn som Steve Witkoff og Jared Kushner, med deltakelse fra europeiske diplomater. Den ukrainske delegasjonen ble ikke varslet om dieselbeslutningen, og samtalene ble avsluttet tidligere enn planlagt.
Søndag 11. oktober publiserte syv senatorer fra begge partier en felles uttalelse der de krevde at Trump umiddelbart reverserer beslutningen. De viste til en lov fra 2022 som forbød import av russiske energiressurser, og sa at administrasjonen verken hadde konsultert Kongressen eller gitt den juridiske begrunnelsen loven krever. Senatorene argumenterte for at USA ikke må gi Putin en økonomisk livline mens Russland fortsetter å drepe sivile ukrainere. Tre andre demokratiske senatorer – Jeanne Shaheen, Chuck Schumer og Elizabeth Warren – fordømte allerede 10. oktober beslutningen som et «svik» mot Ukraina, europeiske allierte og amerikansk nasjonal sikkerhet. Kongressmann Brian Fitzpatrick kunngjorde samme dag et tverrpolitisk lovforslag kalt «Ronald Reagan Peace Through Strength Act» for å blokkere ethvert kjøp av russisk olje. Kvelden 11. oktober sa Trump at Ukraina og Russland var blitt enige om en «energivåpenhvile», men Zelensky sa dette var nytt for ham. Ifølge Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha brøt Russland våpenhvilen umiddelbart ved å slå ut TEC-5 varmekraftverk i Kharkiv.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske medier formidler saken gjennom rammen av Zelenskyjs reaksjon og fremhever at avtalen fremstår som «åpenbar svakhet som spiller Russland i hendene». De legger vekt på at den ukrainske delegasjonen i Miami ble brukt som dekning og ikke ble varslet om dieselbeslutningen, noe som rammer inn hendelsen som en diplomatisk tilsidesettelse av Ukraina. Dekningen peker også på at Russland umiddelbart etter kunngjøringen av «energivåpenhvilen» slo ut TEC-5 i Kharkiv, og tolker dette som en bekreftelse på at lettelser i sanksjonene belønner – heller enn begrenser – russisk aggresjon.
Slik beskriver internasjonale kilder det
Det finnes ingen egen ramme utover det ukrainske kildematerialet i denne saken, siden alle kildene er ukrainske medier som oversetter den amerikanske innenrikspolitiske striden. Det internasjonale perspektivet som formidles går gjennom ukrainske utlegger om amerikanske senatorer, amerikanske finansdepartementstiltak og siterte reaksjoner fra EU-tjenestemenn og andre vestlige ledere.
Der framstillingene spriker
Kildene oppgir ulike mengder for dieselen som er omfattet av Trump-Putin-avtalen. Én versjon sier at avtalen gjelder en samlet mengde på nesten 5 millioner tonn. En annen versjon oppgir en trinnvis leveringsplan: over 300 000 tonn umiddelbart, ytterligere 500 000 tonn i november, deretter 1 million tonn, med et senere løfte fra Russland om ytterligere 3 millioner tonn.
Bakgrunn
I 2022 vedtok den amerikanske Kongressen lovgivning som forbød import av russiske energiressurser for å kutte finansieringen av Russlands krig mot Ukraina. Loven er det referansepunktet senatorene viser til når de hevder at dieselbeslutningen er et brudd. Den 9. oktober kunngjorde Trump en telefonisk avtale med Putin om leveranser av russisk diesel, og finansdepartementet utstedte en generell lisens som tillater slik import frem til 7. april 2027. Mens avtalen ble inngått, holdt en ukrainsk delegasjon forhandlinger i Miami med amerikanske tjenestemenn om en mulig vei ut av krigen; disse samtalene ble avkortet etter kunngjøringen.