Zelenskyj til toppmøte i Brussel: EU lover fortsatt støtte og sanksjoner mot Russland
Den 16. oktober møtte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj EU-lederne i Brussel for andre dag av toppmøtet. EU-toppene forsikret at sanksjonene mot Russland vil bestå til Moskva avslutter krigen, og diskuterte Ukrainas finansielle, militære og energimessige behov for 2026 og 2027. Medlemsland var samtidig uenige om å bruke frosne russiske midler til å finansiere Ukraina.
Hovedpunkter
- Zelenskyj deltok på andre dag av EU-toppmøtet i Brussel 16. oktober og la frem Ukrainas behov for vinteren, energiforsyning, luftvern og finansiering for 2026 og 2027.
- EUs president António Costa sa det ikke er tid for å redusere støtten til Ukraina eller myke opp sanksjonene, og at Ukraina kan stole på EU også som fremtidig medlem.
- Kommisjonspresident Ursula von der Leyen sa ingen sanksjoner mot Russland vil bli løftet før Russland avslutter krigen, og at EU jobber med en 22. sanksjonspakke.
- Ukrainas finansieringsbehov for 2026 er anslått til rundt 70 milliarder euro; Zelenskyj ba om midler også for 2027.
- Belgias statsminister Bart De Wever motsetter seg bruk av frosne midler fra den russiske sentralbanken, mens Danmarks Mette Frederiksen og Latvias Andris Kulbergs sier frosne midler bør brukes.
- Toppmøtet fant sted mot en ny forverring i forholdet mellom Ukraina og USA etter at Trump kritiserte Zelenskyj for angrep på russiske oljeraffinerier og Washington inngikk en dieseldel med Moskva som midlertidig svekker amerikanske sanksjoner.
Hvorfor det er viktig
Toppmøtet var den viktigste arenaen for å samordne EUs finansielle, militære og energimessige støtte til Ukraina inn mot en vinter som ventes å bli blant de tøffeste i hele den fullskala krigen. EU-lederne forpliktet seg offentlig til å holde sanksjonene mot Russland på plass til krigen er slutt og til å forberede en ny sanksjonspakke, noe som ble satt opp mot bekymringene rundt USAs egen tilnærming til Moskva. Samtidig ble det tydelig at EU-landene er uenige om bruken av frosne russiske sentralbankmidler til å finansiere Ukraina, med Belgia i mot og land som Danmark og Latvia for. Møtet skjedde også mot en ny spenning i forholdet mellom Ukraina og USA, etter at Trump kritiserte Zelenskyj for angrep på russiske oljeraffinerier og Washington inngikk en avtale med Moskva om russisk diesel som midlertidig svekker amerikanske sanksjoner.
Hva som skjedde
Den 16. oktober kom Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj til Brussel for andre dag av EU-toppmøtet. Før forhandlingene startet snakket han med pressenømse sammen med Europakommisjonens president Ursula von der Leyen og Europarådets president António Costa. Zelenskyj la frem en «vinterpakke» med energi, luftvern og finansiering som hovedprioritet og sa at han foreløpig ikke ser signaler fra Russland om vilje til fred. Costa forsikret Zelenskyj om at Ukraina kan stole på EU ikke bare under krigen, men også som fremtidig EU-medlem, og at det nå er tid for å styrke støtten og presset på Russland. Von der Leyen sa at ingen sanksjoner vil bli løftet før Russland avslutter krigen, og at EU vil åpne de siste to forhandlingsklyngene for ukrainsk EU-medlemskap innen årsskiftet. EU-landene diskuterte Ukrainas behov for 2026 og 2027, men ble ifølge rapporter ikke enige om konkrete vedtak om finansiering eller bruk av frosne russiske midler. Flere statsledere, blant dem Nederlands Rob Jetten, Danmarks Mette Frederiksen og Latvias Andris Kulbergs, etterlyste sterkere økonomisk og militær innsats, mens Belgias Bart De Wever fortsatt avviser å bruke frosne russiske midler nå.
Der framstillingene spriker
EU-landene er uenige om å bruke frosse midler fra den russiske sentralbanken til støtte for Ukraina: Belgias statsminister Bart De Wever avviser kategorisk å ta opp spørsmålet og viser til at frosne midler historisk bare er blitt brukt som del av fredsavtaler ved krigens slutt, mens Danmarks Mette Frederiksen kaller frosne midler den mest åpenbare finansieringskilden og Latvias Andris Kulbergs sier de bør brukes til å støtte Ukraina. Samtidig er det uenighet om byrdefordelingen for Ukrainas finansiering: Nederlands Rob Jetten sier for få stater yter konkret finansiell støtte og peker på Nederland som blant de fem største giverne, mens Tsjekkias Andrej Babiš mener et foreslått lån på 100 milliarder euro ikke bør inngå i EUs flerårsbudsjett og at Tsjekkia ikke vil garantere for midlene. Det var også rapporter om at toppmøtet 15.–16. oktober ikke ville fatte vedtak om Ukrainas finansiering eller bruk av russiske midler på grunn av manglende enighet.
Bakgrunn
Ukrainas anslåtte finansieringsbehov for 2026 ligger på rundt 70 milliarder euro, og Ukrainas finansminister Serhij Martsjenko har advart om et mulig budsjettunderskudd på 78 milliarder dollar i 2027. Forhandlingene om ukrainsk EU-medlemskap har gått videre med to nye klynger åpnet nylig, og Europakommisjonen tar sikte på å åpne de siste to innen årsskiftet, samtidig som den har registrert en viss oppbremsing i reformtempoet i Ukraina som påvirker utbetalinger av budsjettstøtte. Europakommisjonen arbeider med en 22. sanksjonspakke mot Russland, og Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha har argumentert for at presset på Moskva må økes gjennom sanksjoner, bruk av frosne midler, isolasjon og begrensninger på teknologieksport.