Trump og Putin ble enige om russisk diesel under telefonsamtale – Trump krever at Ukraina velger ny president

Hvorfor det er viktig

Avtalen svekker USAs sanksjonspress mot Russland og blir av kritikere – inkludert tidligere amerikanske og europeiske tjenestemenn – forstått som finansiering av Putins krigsmaskin fremfor et skritt mot fred. Trumps krav om at Ukraina velger en ny president utfordrer direkte den ukrainske velgerens legitime valg og Ukraines suverenitet. Samtidig brukte Putin samme samtale til å gi Ukraina skylden for fastlåste forhandlinger og gjentok sine maksimale krigsmål, noe som motsier Trumps fremstilling av Putin som forhandlingsvillig. At samtalene i Miami mellom USA, Ukraina, europeiske land og NATO ble avsluttet før tiden, reiser spørsmål om veien videre for forhandlingssporet, og et todelt lovforslag i den amerikanske Kongressen signaliserer innenrikspolitisk motstand mot avtalen.

Hva som skjedde

9. oktober hadde USAs president Donald Trump en telefonsamtale med Russlands leder Vladimir Putin. Ifølge Trump ble de under samtalen enige om levering av mellom 300 000 og 3 millioner tonn russisk diesel til det amerikanske og det globale markedet. Den amerikanske finansdepartementet utstedte en generell lisens som tillater transaksjoner knyttet til salg, levering, losing og import av russisk diesel frem til 7. april 2027. Kreml hadde allerede opphevet det russiske eksportforbudet på diesel, innført i juli 2026 etter ukrainanske angrep på russiske raffinerier, og Axios meldte at Trump besluttet avtalen etter at Ukraina nektet å stanse angrep på russiske oljeanlegg.

Etter samtalen gikk Trump offentlig ut mot Ukrainas president Volodymyr Zelensky. Han sa at «det er på tide at Ukraina velger en ny president», anklaget Zelensky for å kunne ha avsluttet krigen mange ganger uten å gjøre det, og hevdet at Zelensky burde ha inngått en langt gunstigere avtale for to år siden. Trump sa også at Putin «gjerne vil» få til en avtale, og rosset Russland for å levere store volum olje til svært lave priser.

På ukrainsk side kalte Zelensky beslutningen «åpenbar svakhet som spiller Russland i hendene» og «en gave til Putin». Han påpekte at Trump hadde gjort avtalen med Putin mens ukrainsk-amerikanske forhandlinger allerede pågikk, og sa at den ukrainske delegasjonen ble brukt som et «dekke». Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha svarte at det er det ukrainske folk som har rett til å velge sin leder. Elon Musk skrev på X at «Zelensky har gått for langt» og sa seg enig i at «det er på tide at Ukraina får en ny leder».

Ifølge Putins medarbeider Jurij Usjakov brukte Putin samtalen til å gi Ukraina skylden for fravær av fredsfremgang, og viste til påståtte ukrainske langdistanseangrep på russisk valginfrastruktur under Duma-valget i september. Putin understreket at Russlands posisjon om å nå «alle krigens mål» – noe som i praksis innebærer full ukrainsk kapitulasjon – er uendret. Instituttet for studie av krig (ISW) sa i sin rapport 10. oktober at det ikke finnes bevis for påstandene om ukrainske angrep på russisk valginfrastruktur, og at Russland gjentatte ganger har avvist kompromissforslag fra USA, Ukraina og Europa.

Samtalene i Miami mellom representanter for USA, Ukraina, europeiske land og NATO ble avsluttet tidligere enn planlagt etter nyheten om den amerikansk-russiske dieselavtalen, og rådgiver Dmytro Lytvyn opplyste at den ukrainske delegasjonen var på vei hjem. I Kongressen kunngjorde republikanske Brian Fitzpatrick, medformann i Ukraine Caucus, 10. oktober innføringen av «Ronald Reagan Peace Through Strength Act» for å blokkere ethvert kjøp av russisk olje, via en såkalt discharge procedure som kan tvinge frem behandling i Representantenes hus uten ledelsens godkjenning dersom man samler 218 underskrifter.

Slik beskriver ukrainske kilder det

Ukrainske kilder legger vekt på at Putin brukte samtalen til uten grunnlag å gi Ukraina skylden for fastlåste fredssamtaler, med påstander om ukrainske angrep på russisk valginfrastruktur som ISW-analytikere sier det ikke finnes bevis for. Zelensky fordømmer dieselavtalen som «åpenbar svakhet» og «en gave til Putin», og advarer om at den vil finansiere videre terror mot ukrainske byer. Fremstillingen understreker også at samtalene i Miami ble avsluttet i utide, og at den ukrainske forhandlingsdelegasjonen ble brukt som «dekke» for den amerikansk-russiske avtalen. Utenriksminister Andrij Sybihas svar – at valget av Ukrainas leder tilhører det ukrainske folk – settes i sammenheng med Trumps krav om at Ukraina velger en ny president, som leses som innblanding i ukrainsk suverenitet.

Slik beskriver internasjonale kilder det

Internasjonale stemmer i kildene – blant dem tidligere US-spesialutsending Keith Kellogg, tidligere britisk statsminister Boris Johnson, Estlands statsminister Kristen Michal, Finlands statsminister og EUs utenrikssjef Kaja Kallas – beskriver dieselavtalen som en feil eller ettergivenhet som finansierer Putins krig i stedet for å avslutte den. The Telegraph skriver i en lederartikkel at Trumps kritikk av Zelensky er nøyaktig det Putin ønsker, og viser til russiske angrep på Zaporizjzja få timer etter avtaleannonseringen, der dødstallene ifølge avisen hadde steget til 20, inkludert tre barn, med 32 sårede (per kvelden 20. oktober). Flere kilder peker på Elon Musks støtte til Trumps krav om ny ukrainsk leder som et bemerkelsesverdig inngrep, og på den todelte kongressresponsen med lovforslaget «Ronald Reagan Peace Through Strength Act» som et signal om innenrikspolitisk motstand mot den eiersk avtalen.

Der framstillingene spriker

Kildene er delte i to hovedspørsmål. For det første framstillingen av Putins vilje til forhandlinger: Trump sa offentlig at Putin «gjerne vil» få til en avtale, mens Putins medarbeider Usjakov sa at Putin avviste fredssamtaler og understreket at Russland vil fortsette krigen til alle mål er nådd. For det andre årsaken til dieselavtalen: enkelte kilder setter den i direkte sammenheng med Trumps krav om at Ukraina stanser angrep på russiske raffinerier, mens andre – med henvisning til kinesiske eksportrestriksjoner og global drivstoffmangel – peker på at Washington ble tvunget til Kreml for å dekke et globalt underskudd.