EU vurderer nytt kredittlån på rundt 45 milliarder euro til Ukraina
EU vurderer et nytt europeisk kredittlån og en støttepakke på omtrent 45 milliarder euro for å dekke deler av Ukrinas finansieringsbehov i 2027. Europeiske ledere skal diskutere strukturen på den 26. november, og det politiske vedtaket ventes før det spesielle møtet i Det europeiske råd 26.–27. november. President Volodymyr Zelenskyj har samtidig bedt om minst 70 milliarder euro til forsvar, strengere sanksjoner mot Russland og sterkere luftvern før vinteren.
Hovedpunkter
- Ukrainas beregnede finansieringsbehov for 2027 er 70 milliarder euro.
- EU forbereder en støttepakke på rundt 45 milliarder euro, omtrent to tredeler av Ukrinas behov.
- Et kredittlån garantert av dagens EU-budsjett regnes som den mest sannsynlige finansieringsmodellen.
- Finansieringsmodellen skal formuleres før Det europeiske råds spesielle møte 26.–27. november 2026.
- EU vil også bidra med øvrige sikkerhetsprogrammer, blant annet resterende midler i SAFE og Det europeiske fredsfond.
- Zelenskyj ber EU vedta en 22. sanksjonspakke mot Russland og gi Ukraina minst 70 milliarder euro til forsvar.
- Belgia, Tsjekkia, Slovakia og trolig Ungarn avviser henholdsvis bruk av frosne russiske eiendeler eller deltakelse i et lån til Ukraina.
Hvorfor det er viktig
Den foreslåtte pakken på rundt 45 milliarder euro kan dekke omtrent to tredeler av Ukrinas finansieringsbehov på 70 milliarder euro i 2027. I tillegg ventes allerede europeiske programmer som SAFE og Det europeiske fredsfond å dekke deler av kostnadene. Resultatet avhenger likevel av forhandlinger mellom EU-medlemsland og bidrag fra partnere utenfor EU. Bruk av frosne russiske eiendeler er fortsatt omstridt og anses ikke som en sannsynlig praktisk finansieringskilde.
Hva som skjedde
EU arbeider med en støttepakke til Ukraina på omtrent 45 milliarder euro og vurderer et nytt kredittlån på europeisk nivå. Et lån garantert av dagens EU-budsjett anses som den mest sannsynlige modellen for å finansiere Ukrinas behov i 2027. Europeiske ledere skal diskutere hvordan lånet skal struktureres på møtet 26. november, og lederne i EU-medlemslandene skal treffe den politiske beslutningen før Det europeiske råds spesielle møte 26.–27. november. EU håper også på større bidrag fra Canada og Storbritannia, mens det ikke regner med amerikansk deltakelse. Planlagt er at avtalen om støttepakken inngås innen utløpet av 2025.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainsk dekning fokuserer på Zelenskyjs krav om minst 70 milliarder euro til forsvar i 2027, et nytt sanksjonspaket mot Russland og sterkere luftvern før vinteren. Den understreker også risikoen for at Russland kan forsøke å få frosne eiendeler tilbake gjennom enkelte partnere, samtidig som EU-pakken fremstilles som en viktig del av den internasjonale støtten til Ukrinas forsvar.
Slik beskriver internasjonale kilder det
Internasjonal dekning vektlegger størrelsen på den foreslåtte pakken på 45 milliarder euro, dens andel av Ukrinas finansieringsgap og strukturen og fremdriften for et mulig EU-støttet lån. Den fremhever også diplomatiske forsøk på å skaffe bidrag fra land utenfor EU, motstanden mot bruk av frosne russiske eiendeler og medlemsland som kanskje ikke vil delta i et lån.
Der framstillingene spriker
Storbritannias utenriksminister Ed Miliband ba EU bruke 210 milliarder euro i frosne russiske eiendeler til å finansiere Ukraina. Belgia fortsetter å avvise praktisk bruk av disse eiendelene, og EU-medlemslandene har ikke nådd enighet om hvordan de økonomiske og juridiske risikoene skal fordeles. Tsjekkia og Slovakia sa de ikke vil delta i et lån til Ukraina, mens Ungarn trolig vil gjøre det samme.
Bakgrunn
Ukrainas anslåtte finansieringsbehov for 2027 er 70 milliarder euro. EU undersøker et lån garantert av dagens budsjett som den mest sannsynlige finansieringsmekanismen. EU forsøker samtidig å mobilisere Canada, Storbritannia, land i Gruppen av sju, Sveits, Norge, Australia, New Zealand og internasjonale institusjoner, uten å basere seg på amerikansk deltakelse. Det forventes at EU gir omtrent to tredeler av finansieringsgapet, mens resterende europæiske programmer dekker en mindre del av forsvarskostnadene.