Ukraina vil ta opp igjen spørsmålet om frosne russiske midler for å dekke budsjettunderskudd
Ukrainas visestatsminister for europeisk integrasjon, Vsevolod Chentsov, ba om å gjenåpne diskusjonen om bruk av frosne russiske eiendeler for å finansiere Ukrainas budsjettunderskudd. Uttalelsen falt før et uformelt møte mellom EU-landenes europaministre i Irland. Chentsov trakk fram flere mulige løsninger, blant annet tidligere utbetalinger fra et planlagt EU-lån og bredere garantiordninger for å imøtekomme Belgia.
Hovedpunkter
- Visestatsminister Vsevolod Chentsov etterlyste en revisjon av ideen om å bruke frosne russiske midler før et uformelt EU-ministermøte i Irland 4. september.
- Fjorårets forslag bygde på frosne russiske eiendeler til en verdi av over 200 milliarder euro; Chentsov kalte det en ambisiøs idé.
- Belgia blokkerer forslaget med mindre alle EU-land deler den juridiske risikoen fra eventuelle russiske søksmål.
- Fire EU-medlemsland har tatt initiativ til å gjenåpne diskusjonen om frys-midler til fordel for Ukraina.
- Ifølge Chentsov kan en tredel av Ukrainas finansielle behov for 2026 og 2027 dekkes av partnere utenfor EU, blant dem Norge, Storbritannia, Canada, Island og Sveits.
- EU har allerede overført 8,5 milliarder euro til Ukraina under låneordningen.
- Statsminister Serhiy Koretsky har tidligere oppgitt et forsvarsbudsjettunderskudd på 27 milliarder dollar og bedt partnere om nødfinansiering.
Hvorfor det er viktig
Ukraina står overfor et stort finansieringsgap for forsvar og sivile behov, og leter aktivt etter nye kilder. Belgia har stanset bruken av frosne russiske midler, men fire EU-land ønsker nå å gjenåpne diskusjonen. Forhandlingene knytter sammen akutt finansiering for inneværende år og en lengre strategisk plan fram mot 2027.
Hva som skjedde
Visestatsminister Vsevolod Chentsov tok til orde for å gjenåpne spørsmålet om frosne russiske eiendeler som finansieringskilde da han ankom et uformelt møte mellom EU-landenes europaministre i Irland 4. september. Han redegjorde for at Ukraina forhandler med EU og andre partnere om å dekke underskuddet for inneværende år, særlig knyttet til forsvarsutgifter, og samtidig om en finansstrategi for 2027. Tidligere utbetaling av deler av et planlagt EU-lån på 90 milliarder euro ble trukket fram som ett mulig virkemiddel, men Chentsov advarte mot å se dette som en full løsning. Han minnet om at fjorårets forslag bygde på over 200 milliarder euro i frosne russiske midler og kalte det ambisiøst, og pekte på at en revisjon av beløpene kan være et første skritt for å få land som Belgia tilbake i dialogen. Chentsov understreket videre at partnere utenfor EU – Norge, Storbritannia, Canada, Island og Sveits – var ventet å dekke rundt en tredel av Ukrainas behov for 2026 og 2027. Statsminister Serhiy Koretsky har tidligere oppgitt et forsvarsunderskudd på 27 milliarder dollar, og president Volodymyr Zelensky har anslått det samlede budsjettunderskuddet til rundt 23 milliarder euro.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske medier løfter Chentsov som hovedstemme og rammer inn saken som et krevende forhandlingsløp der Ukraina prøver å sikre nødvendige midler både for forsvar og sivile behov. Fokus ligger på at Ukraina utforsker flere kilder parallelt og tar opp igjen diskusjonen om frosne russiske midler, samtidig som håpet er å få Belgia og andre EU-land med på en felles mekanisme.
Bakgrunn
Fjorårets forslag tok utgangspunkt i frosne russiske eiendeler til en verdi av over 200 milliarder euro som grunnlag for et reparasjonslån til Ukraina. Belgia, der depotbanken Euroclear holder de fleste av midlene, har blokkert forslaget og krever at den juridiske risikoen fra mulige russiske søksmål fordeles likt mellom alle EU-land. Fire EU-medlemsland har nå tatt til orde for å gjenåpne diskusjonen.