Norges bank avviser støtte til lovforslaget om kryptovaluta i gjeldende versjon

Hvorfor det er viktig

Norges banks holdning kan føre til at lovforslaget endres før andre behandling. Dokumentet skal fastlegge adgangen til utenlandske virtuelle eiendeler, autorisasjonsregler for deltakere i markedet og skatteføring av fysiske personers overskudd. Valget om hvilke tokens som skal slippes inn i landet, og hvor mange operatører som отриer markedet, påvirker monetær suverenitet, finansiell stabilitet og konkurranse.

Hva som skjedde

Norges bank kunngjorde at banken ikke kan støtte lovforslag nr. 10225 om regulering av markedet for virtuelle eiendeler i gjeldende versjon, og oppfordret folketingets representanter til å bearbeide dokumentet. Bankens endelige versjon av teksten kom først sent på kvelden 3. november, etter at komiteen samme dag hadde anbefalt докуktet til andre behandling. Norges bank opplyser at teksten ikke tar hensyn til en rekke prinsipielle avtaler som ble oppnådd under arbeidet med dokumentet.

Den generelle støtten til legalisering av markedet er likevel tydelig: banken støtter en ordning bygget opp på EUs MiCA-regelverk og IMF-anbefalinger. Tre forhold hindrer likevel støtte i gjeldende form. For det første kan utenlandske tokens slippes inn uten tilstrekkelig kontroll, selv om de kan fungere som e-l penger og ikke er underlagt regulering eller tilsyn i utgivingslandet. For det andre gir ulike reguleringskrav utenlandske eiendeler en fordel sammenlignet med lignende ukrainske eiendeler, noe som kan skape et reguleringsgap. For det tredje mangler dokumentet ordentlige konkurransevern mot monopolisering og korrupsjon ved autorisasjon.

Samtidig har finanskomiteen anbefalt at lovforslaget vedtas i andre behandling og i helhet. Dokumentet fordeler regulatoriske myndigheter mellom Norges bank og NKTSFR (Nasjonale komisjonen for finansmarkedet) og innfører skatt på overskudd fra virtuelle eiendeler for fysiske personer. Det trer i kraft 1. juli 2027.

Slik beskriver ukrainske kilder det

Ukrainske kilder fokuserer på Norges banks tre hovedrisikoer: ukontrollert adgang til utenlandske tokens, reguleringsgap og farer for monopolisering og korrupsjon ved autorisasjon. De peker også på kritikken av manglende fast antall operatører i de første fem årene og Norges banks krav om transparente autorisasjonsregler. Prosedyrelt fokuserer de på motsetningen mellom komiteens anbefaling om støtte og Norges banks offentliggjorte innvendinger dagen før andre behandling.

Bakgrunn

Finanskomiteet i Verkhovna Rada anbefalte å vedta lovforslag nr. 10225 i andre behandling og i helhet. Forslaget fordeler regulatoriske myndigheter mellom Norges bank og NKTSFR og innfører skatt på overskudd fra virtuelle eiendeler for fysiske personer. Norges bank hadde i utgangspunktet ikke støttet et antallbegrensning for operatører av handelsplattformer, så lenge de oppfylte kravene, og погодиelse seg senere med forslaget om å begrense første etappe til tre juridiske personer utpekt etter konkurranse. I den endelige versjonen mangler det imidlertid et klart antall operatører for de første fem årene, og beslutningen er overlatt til NKTSFR uten tilstrekkelige konkurransevern. Norges bank støtter samtidig legalisering av markedet på grunnlag av EUs MiCA-regelverk og IMF-anbefalinger.