Trilateral fredssamtaler mellom Ukraina, USA og Russland startet i Abu Dhabi
Den første dagen med trilateral fredssamtaler mellom Ukraina, USA og Russland від 10. november 2026 ble gjennomført i Abu Dhabi. Samtalene fokuserte på humanitære tiltak, fangeutveksling, sikkerhetsgarantier, deeskalering og europeisk sikkerhet etter krigen. Ifølge en kilde nær den ukrainske delegasjonen kom partene også overens om en storsk fangeutveksling.
Hovedpunkter
- Trilateral samtale mellom Ukraina, USA og Russland startet i Abu Dhabi 10. november 2026.
- USA organiserte samtalene, mens De forente arabiske emirater tok imot møtene.
- Ukrainas delegasjon ble ledet av Ruslan Umjerov og inkluderte Kyrylo Budanov, Serhij Kyslycja, Vadym Skibickij og David Arachamia.
- USA ble representert av Steve Witkoff og Jared Kushner, mens Russlands delegasjon ble ledet av Vladimir Medinskij.
- Partene diskuterte humanitære tiltak, deeskalering, sikkerhetsgarantier for Ukraina og etterkrigssikkerhet i Europa.
- En kilde nær den ukrainske delegasjonen meldte om enighet om en storsk fangeutveksling.
- Samtalene var planlagt å fortsette 11. november.
Hvorfor det er viktig
Dette var den første trilaterale samtalen i samme format siden februar 2026, etter en lang pause i høyere diplomatiskdialog. Den gjenopptatte prosessen kan gi en ramme for å diskutere en permanent ordning for Ukrinas sikkerhet, samtidig som fangeutvekslingen representerer et konkret humanitært resultat. Spørsmålet om europeisk deltakelse kan også bestemme om forhandlingene får en bredere, mer varig form.
Hva som skjedde
Den ukrainske delegasjonen gjennomførte først separate koordineringsmøter med representanter for Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia, NATO, EU-kommisjonen og de amerikanske spesialrepresentantene Steve Witkoff og Jared Kushner. Deretter begynte de trilaterale samtalene med de amerikanske og russiske delegasjonene i Abu Dhabi. Første dag var i hovedsak viet til humanitære tiltak og fangeutveksling, sikkerhetsgarantier for Ukraina, deeskalering og utformingen av europeisk sikkerhet etter krigen. Ifølge en kilde nær den ukrainske delegasjonen ble det oppnådd enighet om en storsk fangeutveksling. Forhandlingene var planlagt å fortsette 11. november.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske myndigheter framhever fire prioriteringer: å stoppe kampene, få pålitelige sikkerhetsgarantier etter krigen, fremme økonomisk gjenoppretting og gjennomføre humanitære tiltak. Umiddelbar fangeutveksling ble sett som en viktig praktisk prioritet. Kyiv understreket også at suverenitet, territoriell integritet og Ukrainas rett til selv å treffe sikkerhetsbeslutninger må ivaretas, og at kampene må stoppe før det forhandles om en ny europeisk sikkerhetsarkitektur. Ukrainske deltakere var skeptiske til om amerikanske sikkerhetsgarantier faktisk ville bli overholdt.
Slik beskriver internasjonale kilder det
Internasjonal dekning la vekt på USAs rolle som tilrettelegger, deltakelsen fra europeiske og NATO-representanter og muligheten for å gå over til et bredere multilateralt format. Fangeutvekslingen ble sett som det klareste umiddelbare resultatet. Samtidig ble alternative amerikanske forslag om sanksjoner, sikkerhetsgarantier, territorielle ordninger og energimarkeder omtalt, sammen med motstanden mot flere av dem fra Ukraina og europeiske partnerne. Russiske uttalelser vektla at Moskva ikke ville godta en umiddelbar våpenhvile uten klare sikkerhetsparametere, samtidig som Moscow ville opprettholde kontakter med USA, Ukraina og Europa.
Der framstillingene spriker
Ukraina og Europa ville ha en umiddelbar våpenhvile før forhandlinger om en ny europeisk sikkerhetsarkitektur, mens Russland avviste våpenhvile uten klart definerte sikkerhetsparametere og ville definere arkitekturen først. Russland avviste også direkte deltakelse fra europeiske representanter i hovedrommet, mens USA og Ukraina ønsket europeisk deltakelse i neste runde. Amerikanske forslag om administrative grenseendringer i Donetsk og Luhansk, slik at Russland formelt skulle kunne hevde full kontroll uten å få ukrainsk kontrollerte byer, ble avvist av Ukraina. USA vurderte også å gjøre endringer i sanksjonene eller gi Ukraina garantier etter modell av NATO-artikkel 4 eller 5, mens ukrainske deltakere tvilet på at president Donald Trump ville oppfylle slike garantier.
Bakgrunn
Før de trilaterale samtalene holdt Ukraina separate koordineringsmøter med europeiske og amerikanske partnere. Russland motarbeidet europeisk deltakelse i selve forhandlingsrommet, slik at de europeiske delegasjonene holdt egne møter i Abu Dhabi. Ukraina og europeiske land mente at kampene burde stoppe før det skulle forhandles om en ny europeisk sikkerhetsarkitektur. Amerikanske embedsmenn skal også ha undersøkt muligheter for å lette sanksjoner, tilby sikkerhetsgarantier, endre administrative grenser i Donetsk og Luhansk og gjenopprette Russlands tilgang til europeiske energimarkeder. Ingen av disse forslagene ble vedtatt som enighet.