EU-kommisjonen foreslår lån på €45 mrd. til Ukraina – fire medlemsland nekter
Den europeiske kommisjonen har foreslått å hente inn et lån på €45 mrd. med garantier fra EUs fellesbudsjett for å finansiere Ukraina. Fire medlemsland – Tsjekkia, Slovakia, Ungarn og Bulgaria – har sagt at de ikke vil delta i videre finansiering av Ukraina, mens den tyske statsministeren Friedrich Merz har truet med å blokkere vedtaket av EUs flerårsbudsjett for 2028–2034 dersom ikke alle land bidrar.估 U estimated finansieringsbehov for Ukraina for neste år på rundt €70 mrd., og kommisjonen har lovet å dekke omtrent to tredeler av dette. Saken skal behandles på EUs toppmøte i Brussel 26.–27. november.
Hovedpunkter
- Den europeiske kommisjonen foreslår et lån på €45 mrd. under garantier fra EUs fellesbudsjett til finansiering av Ukraina
- U estimerer Ukraines finansieringsbehov for neste år til rundt €70 mrd.
- Kommisjonen har lovet å dekke omtrent to tredeler av dette gapet
- Tsjekkia, Slovakia, Ungarn og Bulgaria har sagt at de ikke vil delta i videre finansiering av Ukraina
- Tsjekkia, Slovakia og Ungarn fikk en fritakelse fra å betale renter på den tidligere låne på €90 mrd.
- Tysklands statsminister Friedrich Merz truet med å blokkere EUs budsjett for 2028–2034 uten full deltakelse fra alle medlemsland
- Lånet krever støtte fra alle de 27 EU-medlemslandene, og toppmøtet i Brussel er satt til 26.–27. november
Hvorfor det er viktig
Det foreslåtte lånet ville dekke omtrent to tredeler av Ukraines estimerte finansieringsbehov på €70 mrd. for neste år. Siden lånet krever støtte fra alle de 27 medlemslandene, er de fire landenes refus et direkte hinder for godkjenning. Ved å koble Ukraines finansiering til EUs budsjett for 2028–2034 blir spørsmålet i realiteten en bredere strid om EUs langsiktige økonomi. Valg i Spania, Frankrike, Italia og Polen i de nærmeste årene kan gjøre det vanskeligere å sikre fortsatt støtte, og forslaget kan påvirke hvordan EUs midler fordeles mellom Ukraina, forsvar og andre langsiktige prioriteringer.
Hva som skjedde
Den europeiske kommisjonen foreslo å hente inn et lån på €45 mrd. under garantier fra EUs fellesbudsjett for å finansiere Ukraina, i en analogi til den tidligere låneordningen på €90 mrd. Kommisjonen skal presentere forslaget for medlemslandene midt i uken. Det estimerte finansieringsbehovet for Ukraina neste år er rundt €70 mrd., og den utøvende makt har lovet å dekke omtrent to tredeler av det. Intensiverte russiske angrep som har økt ødeleggelsene har gjort gapet større.
Samtidig har fire medlemsland – Tsjekkia, Slovakia, Ungarn og Bulgaria – sagt at de ikke vil delta i videre finansiering av Ukraina. Tsjekkia, Slovakia og Ungarn fikk dessuten fritakelse fra å betale renter på den forrige låne på €90 mrd. Tysklands statsminister Friedrich Merz gikk motsatt vei og truet med å blokkere vedtaket av EUs budsjett for 2028–2034 dersom ikke alle land deltar i finansieringen av Ukraina. Tyskland er EUs største nettobidragsyder og den største bilaterale donoren av Ukraina i Europa, mens Tsjekkia, Slovakia, Ungarn og Bulgaria hentet mer penger fra EUs budsjett enn de betalte inn.
Lederne i EU skulle drøfte kredittpakken til Ukraina og EUs budsjett på toppmøtet i Brussel 26.–27. november, og de ønsker å ta en beslutning innen utløpet av året.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainsk dekning legger vekt på finansieringsgapet, størrelsen på det foreslåtte lånet og konsekvensene av at fire EU-land nekter å bidra. Den understreker at intensiverte russiske angrep har økt Kyivs behov for ekstern finansiering, og at lånets betingelser – all støtte fra de 27 medlemslandene – gjør de fire landenes holdning til en konkret blokkade. Spørsmålet om hvordan EUs midler skal fordeles videre, mellom Ukraina, forsvar og andre prioriteringer, er i denne dekningen knyttet direkte til hvor mye Ukraina faktisk får.
Slik beskriver internasjonale kilder det
Internasjonal dekning setter søkelyset på den institusjonelle striden om å koble Ukraines finansiering til EUs flerårsbudsjett. Den understreker forskjellen mellom Tysklands betingede støtte og innvendingene fra tsjekkiske og irske ledere om risikoen ved en bredere kobling. Politiske kretser advarer om at en tvungen sammenkobling kan få motsatt effekt dersom landene føler seg utpresset.
Der framstillingene spriker
Det er uenighet om hvordan man kobler Ukraines støtte til EUs budsjett: Tysklands statsminister truet med å blokkere budsjettet for 2028–2034 uten full deltakelse fra alle medlemsland, mens Tsjekkias statsminister Andrej Babiš og Irlands statsminister Míhál Martin advaret mot å gjøre støtten til Ukraina til en forutsetning for budsjettvedtaket. Det er også uoverensstemmelse mellom kildene om hvilke år den forrige låne på €90 mrd. var ment for å dekke: den ene versjonen sier 2025 og 2026, den andre 2026 og 2027.
Bakgrunn
Den nye låneordningen bygger på den tidligere avtalte pakken på €90 mrd. for Ukraina, derav €60 mrd. til våpen og €30 mrd. til budsjettstøtte. Det verktøyet ble godkjent av den europeiske kommisjonen 14. januar, støttet av Europaparlamentet 11. februar, blokkert av Ungarn 20. februar, støttet av 25 EU-stater på toppmøtet 19. mars, og endelig vedtatt av EU-rådet 23. april. Kommisjonen hadde tidligere foreslått €45 mrd. for 2026 og ytterligere €45 mrd. for 2027 innenfor låneprogrammet. EU-midlene hentes inn gjennom opptak på internasjonale markeder, og betalingen sikres av blokkens budsjettreserve.