Emne: Korrupsjon
-
Ukraina og Ungarn «har vendt siden» i forholdet, sier Ukrainas EU-visepresident
Etter at Ungarns veto mot Ukrainas EU-innlemmelse falt, møtte president Volodymyr Zelensky og Ungarns statsminister Péter Magyar i Brussel. Ukrainas visepresident for europeisk integrasjon, Vsevolod Tsjentsov, sier relasjons forholdet er snudd og at en veikart for minoritetsrettigheter og 2026-endringer i utdanningsloven er på plass.
-
Ukrainsk visestatsminister avviser konkurranse om påtalegeneral-embetet
Ukrainas visestatsminister for europeisk og euroatlantisk integrasjon, Vsevolod Tsjentsov, sier i et intervju med Yevropeiska Pravda at han verken ser behov for eller mulighet til å holde en konkurranse om stillingen som påtalegeneral. Ifølge ham krever ikke EUs krav en slik konkurranse, og det finnes ingen tilsvarende praksis i Europa.
-
Ukrainske antikorrupsjonsmyndigheter melder rettsmedisinske eksperter for mistenkelige verdivurderinger
Ukrainas antikorrupsjonsbyråer NABU og SAP har meldt eksperter fra Kyijv vitenskapelige forskningsinstitutt for rettsmedisinske undersøkelser (KNDISE) under Justisdepartementet for mistanke om å ha utarbeidet bevisst uriktige verdivurderinger. Vurderingene gjaldt markedsverdien av en elitebolig eid av ektefellen til en høytstående tjenestemann i Sikkerhetstjenesten (SBU). Ifølge etterforskningen kjøpte ektefellen boligen i desember 2023 for 21,6 millioner hryvnia, mens kontrakten oppga 12,8 millioner, og ekspertene skal ha brukt irrelevante sammenligningseiendommer for å sette verdien til 12,3 millioner hryvnia.
-
Ukrainas antikorrupsjonsmyndigheter avslutter etterforskning mot tidligere visestatsminister Stefanishyna
Ukrainas antikorrupsjonsbyråer NABU og påtalemyndigheten SAP har avsluttet forundersøkelsen mot tidligere visestatsminister og justisminister Olha Stefanishyna. Hun er mistenkt for ulovlig berikelse på over 13,9 millioner grivna og uriktig innrapportering i erklæringer. Saksdokumentene er nå åpnet for forsvaret, og rettsforhandlinger skal etter planen starte.
-
Ukraina stengte sju ulovlige våpenkanaler i en enkelt operasjon
Ukrainas sikkerhetstjeneste (SBU), sammen med Statens etterforskningsbyrå (DBR) og Nasjonalpolitiet, stengte sju kanaler for ulovlig salg av våpen og ammunisjon i flere regioner i Ukraina. Blant de pågrepne var en artillerioffiser som forsøkte å smugle 390 kilo eksplosiver ut av frontlinjen, en soldat som solgte russiske AK-12- og AK-74-rifler, og en gruppe i Kyiv som skal ha handlet på oppdrag fra en sanksjonert våpenhandler fra Øst-Europa.
-
EU åpner to nye forhandlingsklynger med Moldova – samme dag som Ukraina fikk to klynger åpnet
EU og Moldova innledet 13. oktober forhandlinger om klyngene «Indre marked» og «Konkurranseevne og inkluderende vekst» under en mellomstatlig konferanse i Luxembourg. Moldova har nå åpne forhandlinger i fire av seks klynger, på linje med Ukraina. Samme dag åpnet EU-kommisjonen to nye klynger i Ukrainas forhandlinger etter at Verkhovna Rada vedtok endringer i utdanningsloven for å fjerne Ungarns blokkering.
-
Avsatt ukrainsk hærsjef i BBC-intervju: – Kan ikke si om Ukraina vinner eller taper
Den tidligere øverstkommanderende for Ukrainas væpnede styrker, Oleksandr Syrskyj, har gitt sitt første store intervju siden han ble avskjediget i juli. I et BBC-intervju forsvarte han Kursk-operasjonen, redegjorde for sine uenigheter med daværende forsvarsminister Mykhajlo Fedorov om våpeninnkjøp, og sa det foreløpig er umulig å si om Ukraina vinner eller taper krigen.
-
Ukrainsk etterforskningssjef avviste spørsmål om brorens eiendommer – journalister ble hindret
Sjefen for Ukraines statlige etterforskningsbyrå (DBR), Oleksiy Sukhachov, møtte 8. oktober journalister fra Slidstvo.Info på et treningsområde i Kyiv for første gang etter en granskning av 143 eiendommer som broren Oleksandr skal ha anskaffet i Kharkiv til langt under markedspris. Sukhachov avviste opplysningene og henviste journalistene til broren, og ukjente menn i svart forhindret filming av journalist Oleh Kotiuzhansky.
-
Tidligere visestabssjef i presidentkontoret løslatt mot 20 millioner grivnia i kausjon
Den fulle kausjonen på 20 millioner grivnia er betalt for Iryna Mudra, tidligere visestabssjef i Ukrainas presidentkontor og mistenkt i den såkalte «Forest Gump»-saken om hvitvasking av 150 millioner grivnia. Høyesterett for antikorrupsjon (ВАКС) bekreftet innbetalingen, og Mudra ble løslatt fra varetekt. Forsvarets forsøk på å redusere kausjonen til 12,5 millioner grivnia ble avvist av domstolen.
-
Ukraina mottok ny EU-transe på rundt 1,2 milliarder euro til forsvarsindustrien
EU har utbetalt en ny tranche på 1,2–1,24 milliarder euro til Ukraina under Ukraine Support Loan-programmet, kunngjort 7. oktober av statsminister Serhij Koretskij. Midlene skal gå til innkjøp av droner, drone-interceptorer, droneammunisjon og missiler produsert av ukrainske selskaper. Med denne utbetalingen har Ukraina mottatt nesten 13 milliarder euro i forsvarsfinansiering gjennom programmet.
-
Kravchenko og Reiche møttes i Kyiv: ny krigsrisikoforsikring og «Industrial Ramstein»
Ukrainas økonomi- og miljøminister Oleksandr Kravchenko møtte Tysklands nærings- og energiminister Katherina Reiche i Kyiv 4. oktober 2026. Samtalene konsentrerte seg om en ny krigsrisikoforsikringsordning med utbetalinger opp til 10 millioner dollar og den felles «Industrial Ramstein»-satsingen, som Tyskland finansierer med 30 millioner euro. Reiche tok også opp kampen mot korrupsjon med president Volodymyr Zelensky.
-
EU avslo Ukraina-forespørsel om tidligere utbetaling av 2027-støtte
EU har avvist Ukrainas forespørsel om å få utbetalt deler av den planlagte finansiell støtten for 2027 allerede i år. Brussel ber Kyiv gjennomføre lovet reformer for å låse opp rundt 34 milliarder euro som fortsatt er tilgjengelig i 2026, blant annet knyttet til skattetiltak og regler for politisk eksponerte personer.
-
EU og Ukraina: enige om ramme for 2026-finansiering, men reformkrav består
Den 1. oktober 2026 kunngjorde EU-kommisjonen og Ukraina en felles erklæring om å ha identifisert midler til å dekke Ukrainas budsjett- og forsvarsbehov i 2026, og å raskt gå videre med 45 milliarder euro fra Ukraina-støttelånet for 2027. Dagen etter utbetalte kommisjonen 2,9 milliarder euro under Ukraine-fasiliteten, mens talsperson Paula Pinho sa at det etter felles vurdering ikke finnes noe eksternt finansieringsgap for 2026. Videre utbetalinger er knyttet til at Ukraina gjennomfører reformer, og Financial Times rapporterer at EU avslo Ukrainas forespørsel om å fremskynde 2027-midler.
-
Tidligere ukrainsk riksadvat Ruslan Kravchenko registrert på kontoradresse i Wien
Ifølge Ukrainska Pravda har tidligere riksadvat Ruslan Kravchenko og hans kone Oleksandra registrert bostedsadresse i Wien på en adresse som viser seg å være kontoret til et selskap som tilbyr firmadomicilering, ikke en bolig. Kravchenko forlot Ukraina 14. september, ble suspendert av president Zelensky samme kveld og sagt opp av Verkhovna Rada dagen etter med 317 stemmer. Saken kommer midt i NABU/SAP-etterforskningen «Kartago», som avdekket angivelig beskyttelse av svindelsentre. Ukrainsk politi har ikke erkjent å ha utferdiget mistankerett mot Kravchenko.
-
Ukrainsk gjenreisningsdepartement granskes – direktør mistenkt for bestikkelse
Tidligere i dag gjennomførte politiet etterforskningsskritt ved Ukrainas departement for gjenreisning, infrastruktur og transport. Saken gjelder direktøren for avdelingen for gjenreisningspolitikk, Viktor Steblinenko, og mistanke om å ha tatt imot utilbørlig fordel for å oppheve sanksjoner mot foretak mens han var i en tidligere stilling. Departementet opplyser at forholdet er knyttet til hans forrige jobb, og har suspendert ham fra tjeneste.
-
Tidligere riksadvokat Kravchenko forlot Ukraina – ikke kommet tilbake
Tidligere riksadvokat Ruslan Kravchenko forlot Ukraina 13.–14. september på et fem dager langt tjenestereise han selv hadde godkjent. Etter at oppdraget formelt utløp 18 september, har han verken returnert til arbeidet i riksadvokatens kontor eller krysset grensen tilbake til Ukraina. I mellomtiden signerte han mistankemeldinger mot lederen av NABU og en person nær lederen av SAPO, noe som førte til at president Zelensky suspenderte ham 14. september og at Verkhovna Rada støttet avskjedigelsen 15. september. 21 september undertegnet fungerende riksadvokat Anton Kovalsky en avskjed fra påtalemyndigheten basert på Kravchenkos egen avskjedssøknad.
-
Verkhovna Rada uten plenumssamlinger i 26 dager – uenighet om parlamentet er i pause
Verkhovna Rada, Ukrainas parlament, holder ingen plenumssamlinger mellom 17. september og 13. oktober – en periode på 26 dager. Opplysningen ble formidlet av folkevalgt Yaroslav Zheleznyak fra Holos. Parlamentets pressetjeneste avviser fremstillingen og sier at parlamentet fortsetter å jobbe uten avbrudd gjennom komitéer, arbeidsgrupper, høringer og fraksjoner. Zheleznyak advarer om at pausen faller sammen med fristen for flere lover knyttet til Ukrainas internasjonale forpliktelser.
-
Zelenskyj utnevner Anton Kovalsky som konstituert riksadvokat
President Volodymyr Zelenskyj undertegnet 17. september dekret nr. 946/2026, som utnevner Anton Kovalsky – tidligere leder av regionalstatsadvokatens kontor i Khmelnytskyj – til konstituert riksadvokat i Ukraina. Utnevnelsen skjer få dager etter at Verkhovna Rada 15. september aksepterte avskjedssøknaden til riksadvokat Ruslan Kravchenko med 317 stemmer. Kravchenko ble suspendert 14. september og forlot landet samme natt, med påstander om press fra presidenten og bruk av mistanker mot ledere av antikorrupsjonsorganer.
-
Norge blir første ikke-EU-land som bidrar til Ukraine Facility
Norge skal gi 1 milliard norske kroner (om lag 90–92 millioner euro) gjennom EUs Ukraine Facility-mekanisme for å støtte Ukrainas statsdrift og reformer innen antikorrupsjon og energi. Kunngjøringen ble gjort under et besøk til Norge av EU-kommissær for utvidelse Marta Kos. Norge blir dermed det første landet utenfor EU som bidrar til ordningen.
-
Verkhovna Rada vedtok kontroll-lov i første lesning
Den ukrainske nasjonalforsamlingen Verkhovna Rada vedtok 17. september lovforslag nr. 14130 i første lesning med 240 stemmer for. Forslaget styrker parlamentets kontroll med påtalemakten og politiet, og innfører blant annet obligatorisk årsrapportering om etterforskning av tortur og mishandling.