Emne: Verden
-
Norge blir første ikke-EU-land som bidrar til Ukraine Facility
Norge skal gi 1 milliard norske kroner (om lag 90–92 millioner euro) gjennom EUs Ukraine Facility-mekanisme for å støtte Ukrainas statsdrift og reformer innen antikorrupsjon og energi. Kunngjøringen ble gjort under et besøk til Norge av EU-kommissær for utvidelse Marta Kos. Norge blir dermed det første landet utenfor EU som bidrar til ordningen.
-
Marine Le Pen: Frankrike kan ikke lenger gi Ukraina samme finansielle støtte
Marine Le Pen, uformell leder av det franske høyrepartiet Nasjonal samling (Rassemblement National), sier at Frankrike ikke lenger kan gi Ukraina samme nivå av finansiell hjelp som nå, på grunn av landets forverrede økonomiske situasjon. Hun understreker at dette «ikke er en fiendtlig handling mot Ukraina», og at Frankrike kan fortsette å trene ukrainske soldater og levere utstyr. Uttalelsen ble gjort på TV-kanalen LCI og gjengitt av Le Figaro.
-
Romers påtalemyndighet avslørte russisk spionnettverk ved ambassadene i Italia og Vatikanet
Den italienske avisen Riformista har publisert en etterforskning fra Romas påtalemyndighet som avdekker et nettverk av russiske etterretningsoffiserer ved Russlands ambassader i Italia og Vatikanet. Flere navngitte diplomater er knyttet til GRU og SVR, og etterforskningen utløste utvisning av to sentrale mistenkte etter at to tidligere italienske etterretningsansatte ble pågrepet for å ha overlevert graderte opplysninger til Moskva.
-
Ukraina søker om medlemskap i OECDs atomenergibyrå NEA
Førstestatsminister og energiminister Denys Shmyhal kunngjorde på atomenergikonferansen «Roadmaps to New Nuclear 2026» i Paris at landet søker om medlemskap i OECDs atomenergibyrå NEA. Ukraina ser NEA-medlemskap som et steg på veien mot fullt OECD-medlemskap og la samtidig fram planer om å bygge ut innenlandsk produksjon av drivstoffkomponenter og å øke eksportkapasiteten av strøm til EU.
-
Estland klar til å stenge grensen til Russland umiddelbart ved mobilisering
Estlands statsminister Kristen Michal sier at landet er forberedt på å stenge grensen til Russland umiddelbart dersom Moskva kunngjør en generell mobilisering. Utsagnet kom på en pressekonferanse sammen med utenriksminister Margus Tsahkna, etter at en intern regjeringsdokument om russisk mobilisering ble registrert i offentlig arkiv.
-
Tsjekkisk statsminister foreslår felles europeisk missilforsvar kalt Euro Patriot
Den tsjekkiske statsministeren Andrej Babiš foreslo på Prague Defense Summit å etablere et felles europeisk missilforsvarssystem kalt Euro Patriot. Ifølge Babiš bør Europa ta ut lisenser for å produsere Patriot-missiler selv, og han viste til Ukrainas kall om et eget europeisk ballistisk forsvarssystem.
-
Russisk droneangrep drepte kapteinen på tankskip under Tanzanias flagg
En russisk drone traff 17. september et sivilt fartøy som seilte under Tanzanias flagg og var på vei til en ukrainsk havn. Kapteinen ble drept og tre andre besetningsmedlemmer ble skadd, ifølge Ukrainas ministerium for utvikling av lokalsamfunn og territorier.
-
Representantenes hus godkjente Graham–Blumenthal-loven om sanksjoner mot Russland og Iran
Representantenes hus i USA vedtok 16. september (natt til 17. september Kyiv-tid) loven «Lindsey O. Graham Sanctioning Russia and Iran Act of 2026» med 262 stemmer for og 159 mot. Loven gir president Donald Trump fullmakt til å innføre toll på opptil 100 prosent på land som er blant de fem største kjøperne av russisk olje og gass, og innfører sanksjoner mot russiske toppfolk, oligarker, banker, energiselskaper og skyggflåten. Trump ventes å signere loven i løpet av få dager. Kina, India og Ungarn har reagert, mens Tyskland og Ukraina har rost vedtaket.
-
Nederland har ratifisert konvensjonen om internasjonal erstatningskommisjon for Ukraina
Nederland fullførte 15. september ratifiseringen av Europarådets konvensjon om opprettelse av en internasjonal erstatningskommisjon for Ukraina. Ambassadør André Gaspel, Nederlands faste representant til Europarådet, overleverte ratifiseringsdokumentet til Europarådets hovedkvarter i Strasbourg. Dermed har ni land og EU fullført ratifiseringen; 25 kreves for at konvensjonen skal tre i kraft.
-
Russisk «Gerbera»-drone skutt ned over Litauen – første NATO-nedskytning i litauisk luftrom
En russisk drone av typen «Gerbera», opprinnelig rettet mot Ukraina, ble ifølge Litauens president Gitanas Nausėda avledet fra kursen av ukrainsk elektronisk krigføring og fløy inn i litauisk luftrom. Tidlig tirsdag morgen 15. september ble den skutt ned av italienske jagerfly fra NATOs luftpoliti-misjon nær landsbyen Pratkūnai i Kaišiadorys-distriktet – den første dronen skutt ned over Litauen. Nausėda advarer om at lignende hendelser kan gjenta seg, og Litauen varsler protestnote til Belarus og konsultasjoner med allierte.
-
Tyskland gjennomgår sykehusberedskapen for mulig storkrig
Tyskland gjennomfører en stor vurdering av landets sykehus for å kartlegge beredskapen ved en mulig militær konflikt, med bakgrunn i den opplevde trusselen fra Russland. Bundeswehr vurderer å gjenåpne et underjordisk sykehusanlegg i Ulm fra 1979, mens fagfolk advarer om at det sivile helsevesenet ikke er rustet for et scenario med opptil 1 000 sårede soldater per dag.
-
Russiske styrker rammet passasjertog Kyiv–Mykolaiv – alle evakuert, ingen skadde
Den 16. september ble passasjertog nr. 122 på ruten Kyiv–Mykolaiv truffet av en russisk drone. Takket være et tidlig varsel fra Ukrzaliznytsias overvåkingsteam ble lokomotiv- og togpersonell samt alle passasjerer evakuert på forhånd, og ingen ble skadet. Ukrzaliznytsia organiserer bussforbindelser for passasjerene sammen med Mykolaiv regionale militæradministrasjon.
-
Ukrainsk F-16-sjef bekrefter akutt mangel på luft-til-luft-missiler
Sjefen for en ukrainsk F-16-skvadron med kallenavnet «Phantom» sier i et intervju med den amerikanske kanalen Newsmax at Ukraina kritisk mangler luft-til-luft-missilene AIM-9 og AIM-120 til sine F-16-jagere. Som følge av manglen må pilotene rasjonere missilene, og i enkelte kampoppdrag har de kun brukt flyets innebygde 20mm M61A1 Vulcan-kanon mot russiske lufttrusler. Uttalelsen ble distribuert av Ukrainas væpnede styrkers luftforsvar 16. september.
-
Hviterussland har gjenaktivert signalrepeatere som forsterker russiske Shahed-droneangrep, sier ukrainsk grensevakt
Ukrainas statlige grensevakt opplyser at Hviterussland har skrudd på repeatere på sitt territorium som forsterker signalet til russiske Shahed- og Gerber-droner, og at angrepet mot grenseovergangen Jahodyn ved den polske grensen ble utført med støtte fra disse. Talsperson Andrij Demtsjenko sier dronene flyr nær grensen for å fange det forsterkede signalet og dermed nå dypere inn i vestlige ukrainske fylker, blant annet Rivne, Volyn og Lviv. Han understreker at det foreløpig ikke er bygget opp noen angrepsgruppe fra hviterussisk side klar til invasjon.
-
USA tiltaler fem personer knyttet til russisk etterretning for attentatplaner og sabotasje i Europa
Det amerikanske justisdepartementet har offentliggjort en tiltale mot fem personer som mistenkes for å jobbe for russisk etterretning. De skal ha planlagt kontraktdrap på russiske dissidenter i USA og Litauen, samt sabotasje mot sivile og militære mål i europeiske land som støtter Ukraina. Ifølge FBI ble planene avverget, men alle fem er fortsatt på frifot. Kreml avviser anklagene.
-
EU legger fram forslag om 1 576 nye sanksjoner mot russisk forsvarsindustri
Den europeiske utenrikstjenesten (EEAS) la 16. september fram et nytt forslag til sanksjonspakke for EU-ambassadørene i COREPER. Pakken inneholder 1 576 fysiske og juridiske personer knyttet til Russlands forsvarsindustri og støtten til krigen mot Ukraina. Forslaget skal nå gjennom teknisk analyse i en arbeidsgruppe under EUs råd før det returnerer til medlemslandenes ambassadører for videre godkjenning.
-
Kim Jong-un lover å utdype samarbeidet med Russland og gir sin «uforanderlige støtte»
Nord-Koreas leder Kim Jong-un sendte mandag en melding til Vladimir Putin der han lover å utvide og fordype samarbeidet med Russland på alle områder. Meldingen er et svar på Putins gratulasjonsbrev i anledning Nord-Koreas 78-årsdag, og Kim uttrykker tillit til Russlands seier i det han omtaler som en «hellig krig».
-
USA innfører nye sanksjoner mot den russiske banken VTB
Det amerikanske finansdepartementet kunngjorde mandag nye sanksjoner mot den russiske banken VTB, med begrunnelse at banken har hjulpet Iran med å omgå eksisterende sanksjoner. Tiltakene kommer i tillegg til sanksjonene USA innførte mot VTB i 2022, og inngår i en bredere amerikansk kampanje for å øke det økonomiske presset på Teheran. VTB er Russlands nest største bank og er samtidig under økende innenlands press, med fallende aksjekurs og synkende overskudd.
-
Russisk droneangrep mot jernbanen nær grensa til Polen
13. september 2026 gjennomførte Russland to droneangrep nær Yahodyn-kontrollpunktet på grensa mellom Ukraina og Polen. Først ble lastebiler og en bensinstasjon truffet, og timer senere ble lokomotivet på et passasjertog fra Kyiv til Warszawa rammet. En diplomatisk togavgang med profilerte europeiske politikere hadde forlatt stasjonen like før. Ingen ble drept i angrepet på toget.
-
Ukrainsk parlament avsetter generalprokurør Kravtsjenko med 317 mot 0 stemmer
Den 15. september 2026 stemte Verkhovna Rada i Ukraina 317 mot 0 for å avsette generalprokurør Ruslan Kravtsjenko, og president Volodymyr Zelenskyj undertegnet dekret nr. 932/2026 som formaliserte avskjedigelsen. Avstemningen kom dagen etter at Zelenskyj hadde suspendert Kravtsjenko på grunnlag av artikkel 11(2) i Ukrainas lov om rettslig regime for krigstilstand, og etter at Kravtsjenko hadde forlatt landet natten mellom 13. og 14. september med et selvarrangert tjenestereise. Bakgrunnen var en konflikt mellom Kontoret for generalprokurøren og de uavhengige antikorrupsjonsorganene NABU og SAP etter den såkalte «Carthage»-operasjonen.