Tyskland gjennomgår sykehusberedskapen for mulig storkrig

Hvorfor det er viktig

At Tyskland aktivt planlegger for et krigsscenario knyttet til en mulig konflikt med Russland, viser hvordan NATO-land omsetter trusselvurderinger til beredskap også i sivil sektor. Med bare fem militære sykehus og et scenario på inntil 1 000 sårede per dag, blir sivile sykehus, forsyningskjeder og kirurgutdanning en operativ nødvendighet, ikke bare en beredskapsplan. At Tyskland studerer Ukrainas erfaringer viser at lærdommer fra fullskalakrigen allerede tas inn i europeisk forsvarsplanlegging.

Hva som skjedde

Tyskland gjennomfører en omfattende vurdering av sykehusene for å kartlegge beredskapen ved en mulig militær konflikt, mot bakgrunn av den oppfattede trusselen fra Russland. Bundeswehr vurderer å gjenåpne det underjordiske sykehusanlegget i Ulm, som ble bygget i 1979 for å tåle et atomangrep, er dimensjonert for 2 000 personer og kan driftes autonomt i 90 dager. En modernisering av ventilasjon og energisystemer, som er over 40 år gamle, vil koste millioner av euro.

Ifølge en Bundeswehr-rapport per juli 2025 kan opptil 1 000 sårede soldater ankomme Tyskland per dag i tilfelle et russisk angrep på NATO-territorium. Tyskland har kun fem militære sykehus, som raskt kan nå kapasitetsgrensen, og loven krever at sivile sykehus bistår med behandling av militært personell i krig. Bare noen hundre tyske leger har erfaring med å behandle kampskader, og Bundeswehr sammen med DGU tilbyr egne kurs for sivile kirurger; de mest intensive programmene utdanner likevel bare 50–100 spesialister per år. Tyske sykehus anbefales å holde om lag seks ukers lager av intensivmedisiner, ettersom landet, som mye av Europa, er avhengig av kinesiske komponenter i produksjonen av enkelte antibiotika og smertestillende midler.

Slik beskriver ukrainske kilder det

De tre kildene er alle ukrainske medier som viser til Bloomberg som hovedkilde. De rammer inn Tysklands beredskap som et direkte svar på trusselen fra Russland og peker på at Tyskland aktivt henter erfaringer fra Ukrainas krigsmedisin – blant annet flytting av pasienter til lavere etasjer, bruk av kjellere og tekniske rom til behandling, og overgang til generatorer og solcellepaneler etter angrep på energiinfrastruktur. De knytter også sykehusgjennomgangen til et bredere bilde av hybrid aktivitet tilskrevet Russland, som dronehendelsen på Leipzig lufthavn og funn av vrakrester nær en militærbase.

Bakgrunn

Anlegget i Ulm ble bygget i 1979 for å fungere under et atomangrep og er dimensjonert for 2 000 personer og 90 dagers autonom drift; ventilasjon og energisystemer trenger modernisering til millioner av euro. Tyskland har bare fem militære sykehus og kun noen hundre leger med praktisk erfaring fra behandling av kampskader; de mest intensive opplæringsprogrammene utdanner rundt 50–100 spesialister i året. Som mye av Europa er Tyskland avhengig av kinesiske komponenter i produksjonen av enkelte antibiotika og smertestillende, og sykehusene anbefales å ha om lag seks ukers lager av intensivmedisiner. Forsvarsminister Boris Pistorius har sagt at Russland kan være klart til å angripe NATO-territorium innen 2029, og kansler Friedrich Merz har uttalt at de kommende ukene og månedene blir avgjørende for Europa i forsvaret mot Russland.