Representantenes hus godkjente Graham–Blumenthal-loven om sanksjoner mot Russland og Iran

Hvorfor det er viktig

Loven er det mest omfattende amerikanske sanksjonsvedtaket mot Russland siden den store hjelpepakken i 2024, og avslutter en pause på rundt to år uten betydelige kongressvedtak om Ukraina. Den kombinerer individuelle sanksjoner mot russisk ledelse, oligarker, banker og energiselskaper med en tollmekanisme som kan ramme land som Kina, India, Tyrkia, Japan, Slovakia og Ungarn. Dermed flyttes presset fra direkte russiske mål til tredjeland som holder russisk energi i omløp, noe som kan endre dynamikken i både sanksjonspolitikken og den globale energimarkedet.

Hva som skjedde

Representantenes hus i USA vedtok 16. september loven «Lindsey O. Graham Sanctioning Russia and Iran Act of 2026» med 262 stemmer for og 159 mot. Senatet hadde allerede godkjent den 7. august med 86 mot 11 stemmer. Loven er oppkalt etter republikanske senator Lindsey Graham, som opprinnelig skrev den sammen med demokraten Richard Blumenthal, og som døde i juli 2026.

Lovens kjerne er en mekanisme som gir presidenten fullmakt til å ilegge toll på inntil 100 prosent på import fra land som er blant de fem største kjøperne av russisk olje eller gass og som fortsetter slike innkjøp. Den inneholder justeringsklausuler som kan lette tollen dersom et land reduserer importen, og tollen gjelder ikke land som kjøper under 15 prosent av den russiske gasseksporten og har gjort vesentlige tiltak for å redusere den. I tillegg pålegger loven sanksjoner mot russiske toppfolk, oligarker og deres familier, mot selskaper i bank- og energisektoren og mot den russiske skyggflåten av tankskip. Den viderefører og utvider også eksisterende sanksjoner mot Iran.

I Representantenes hus brøt 58 demokrater med sin egen gruppeleder Hakeem Jeffries og stemte for loven. Jeffries og Gregory Meeks argumenterte mot den, blant annet fordi den gir Det hvite hus for stor tollmakt og ikke forplikter presidenten til å sanksjonere Russland. Det hvite hus bekrefter at Trump planlegger å signere loven i løpet av få dager.

Slik beskriver ukrainske kilder det

Ukrainske kilder fremhever vedtaket som en stor seier. Utenriksminister Andrij Sybiha kalte det «det rette svaret» på det han beskrev som russisk terror, og la vekt på at loven fratar Russland finansiering av krigsmaskinen. Presidentens sanksjonskommissær Vladyslav Vlasiuk ønsket de «helvetes» sanksjonene velkommen, men advarte om at de ikke betyr en umiddelbar krigsslutt – de skal gradvis svekke Russlands evne til å opprettholde kamptempoet. Ukrainas egne angrep på russisk oljeraffinering presenteres som et supplement til sanksjonene. Samtidig finnes det skeptiske stemmer i Ukraina, som forsvarsstrateg Oleksandr Khara, som minner om at Trump allerede har vide fullmakter og at vedtaket ikke garanterer at loven faktisk brukes mot Russland.

Der framstillingene spriker

Synet på lovens effekt splitter kommentatorene. Ukrainas myndigheter, tidligere amerikansk diplomat Daniel Fried og Atlantic Council-analyser beskriver loven som et kraftfullt verktøy som kan tvinge Putin til å vurdere å avslutte krigen. Russlands talsperson Dmitrij Peskov fremstiller den som et «ufvennlig skritt» som kompliserer fredsbestrebelser, mens Khara advarer om at Trump uansett har de fullmaktene han trenger.

I USA splittet vedtaket Demokratene: Jeffries og Meeks stemte mot av hensyn til tollmakt og på grunn av smutthull i teksten, mens 58 demokrater likevel brøt med egen ledelse og stemte for.

Reaksjonene fra tredjeland er svært ulike. Kina avviste ethvert inngrep i sin bilaterale handel med Russland, India advarte om skade på forbindelsene med USA, Tyskland roste loven som et tydelig signal, mens Ungarn aktivt ba om fritak fra tollen på grunn av sin avhengighet av russisk energi.

Bakgrunn

Lovens tollmekanisme i seksjon 113 er begrenset til de fem største importørene av russisk olje og gass, med klausuler som tillater justering dersom et land trapper ned importen. En tidligere versjon fra Senatet i april 2025 hadde foreslått toll på 500 prosent; den endelige versjonen ble justert ned til 100 prosent. EU-land er allerede forpliktet til å stanse importen av russisk olje og gass innen utgangen av 2027. Kina og Russlands bilaterale handel oversteg 240 milliarder dollar i 2024, med mesteparten av oppgjøret i nasjonale valutaer, og Beijing har hjulpet Moskva med å dempe virkningen av vestlige sanksjoner. India er verdens tredje største oljeimportør og en av de største kjøperne av russisk råolje.