EU-revisorer: Forsvarsberedskap innen 2030 fortsatt usikkert
Den europeiske revisjonsretten (ECA) publiserte en rapport som advarer om at EU neppe vil nå målet om forsvarsberedskap innen 2030, på grunn av avhengighet av USA og fragmenterte nasjonale forsvarssystemer. Revisjonen ble ledet av ECA-medlem Marek Opiola.
Hovedpunkter
- ECA-rapporten konkluderer med at EUs evne til å svare på en utenlandsk invasjon innen 2030 fortsatt er tvilsom.
- EU-landenes forsvarsutgifter økte med 79 % fra 2020 til 2025.
- 78 % av EU-landenes forsvarsinnkjøp fra februar 2022 til juni 2023 ble gjort utenfor blokken.
- 63 % av innkjøpene utenfor blokken i samme periode gikk til USA.
- Målet om forsvarsberedskap innen 2030 ble satt i fjor etter etterretningsvarsler om at Russland kan være klar til en storkrig i Europa rundt den tiden.
- Frankrike og Tyskland droppet et felles jagerflyprosjekt til 100 mrd euro på grunn av uenighet om ledelse og kontroll.
Hvorfor det er viktig
Rapporten stiller eksplisitt spørsmål ved om EU kan forberede seg troverdig på å møte en stor militær trussel innen 2030-horisonten som nå støttes av europeiske etterretningsorganer. Den peker på en strukturell sårbarhet: 63 prosent av EU-landenes forsvarsinnkjøp utenfor blokken fra februar 2022 til juni 2023 gikk til USA. Samtidig viser tallene en reell opptrapping – forsvarsutgiftene økte med 79 prosent fra 2020 til 2025. Konkrete integreringsfeil, som at Frankrike og Tyskland droppet et felles jagerflyprosjekt til 100 milliarder euro, illustrerer vanskelighetene. Rapporten har også direkte relevans for Ukraina, som har bedt om unntak fra EUs «Buy European»-regler for å kjøpe amerikanske Patriot-interceptorer med deler av et EU-kreditt på 90 milliarder euro.
Hva som skjedde
Den europeiske revisjonsretten (ECA) publiserte 3. september en rapport som advarer om at EUs evne til å svare ansatte på en utenlandsk invasjon innen 2030 fortsatt er tvilsom. Hovedårsakene som trekkes frem er fortsatt avhengighet av USA og fragmenteringen av nasjonale forsvarssystemer samt industrielle flaskehalser. Revisjonen ble ledet av ECA-medlem Marek Opiola.
Ifølge rapporten ble 78 prosent av EU-landenes forsvarsinnkjøp fra februar 2022 til juni 2023 gjort utenfor blokken, og 63 prosent av disse innkjøpene gikk til USA. Revisjonen fant imidlertid at kjøp av amerikanske våpen umiddelbart etter den russiske fullskalainvasjonen var berettiget, gitt behovet for raskt å skaffe kritisk viktige militære kapasiteter. På lengre sikt må EU utvikle sin egen forsvarsproduksjon, konkluderer rapporten.
Til tross for revisorenes skeptiske helhetsvurdering har EU-landene økt forsvarsutgiftene med 79 prosent fra 2020 til 2025, og EU er nå bedre forberedt enn i 2019 da en tilsvarende revisjon ble gjennomført. Målet om forsvarsberedskap innen 2030 ble satt i fjor, etter etterretningsvarsler om at Russland kan være klar til en storkrig i Europa rundt den tid.
Bakgrunn
Målet om forsvarsberedskap innen 2030 ble satt av EU som svar på etterretningsadvarsler om at Russland kan være klar til en storskala krig i Europa rundt den tiden. Målet ble formulert året før rapporten. I november 2024 fullførte EU-landene løftet om å sende Ukraina én million artillerigranater – åtte måneder etter planen. EUs «Buy European»-regler for felles forsvarsinnkjøp definerer europeisk industri bredt, og inkluderer produsenter fra nært tilknyttede stater som Ukraina og Norge. Russlands nylige serie av missil- og droneangrep mot Ukraina utløste Kyivs forespørsel om et unntak fra disse reglene for å kjøpe amerikanske Patriot-interceptorer. Revisjonen ble ledet av ECA-medlem Marek Opiola.