Ukraine ber EU bruke frosne russiske midler for å dekke 78 milliarder dollar i finansieringsbehov for 2027
Ukrainas finansminister Serhij Martsenko la 29. september fram for giverland i Brussel at Ukraina trenger rundt 78 milliarder dollar – om lag 69 milliarder euro – i tilleggsfinansiering for 2027. Han ba EU bruke de frosne russiske statsmidlene for å dekke gapet. Flere EU-land og EU-kommisjonen tok imot forespørselen med skepsis, og diskusjonen er ventet på møtet mellom EUs finansministere 9. oktober eller på Det europeiske råd i midten av oktober.
Hovedpunkter
- 29. september møtte Ukrainas delegasjon EU, G7, Norge, Sør-Korea og IMF i Brussel for å vurdere Ukrainas finansieringsbehov.
- Finansminister Martsenko anslo behovet for 2027 til om lag 78 milliarder dollar: 38.4 milliarder dollar i budsjettbehov og 45 milliarder dollar i forsvarsbehov.
- Han oppga også et alternativt tall på 69 milliarder euro fordelt på 40 milliarder euro til militære utgifter og 29 milliarder euro til statsdrift.
- Om lag 210 milliarder euro i frosne russiske sentralbankmidler befinner seg i prosent i Europa, hvorav rundt 180 milliarder euro er plassert i det belgiske depotet Euroclear.
- Belgia motsetter seg konfiskering eller ny bruk av de frosne russiske midlene med henvisning til juridisk risiko; Italia og Frankrike er også skeptiske.
- EU har allerede vedtatt et felles lån på 90 milliarder euro (300 milliarder euro i forsvarsmidler og 150 milliarder euro i budsjett per år) for 2026–2027, men Ukraina har ennå ikke mottatt 15 milliarder euro i budsjettstøtte fordi reformer, inkludert antikorrupsjonstiltak, ikke er gjennomført.
- 9. september oppfordret 123 EU-parlamentarikere EU til å gjenoppta diskusjonen om å bruke over 200 milliarder euro i frosne russiske midler til støtte for Ukraina.
Hvorfor det er viktig
Ukraina ber EU om å dekke et finansieringsgap på flere titalls milliarder dollar i en periode der allerede vedtatt EU-støtte er forsinket på grunn av langsomme reformer i Kyiv. Brussel presses til å gjenåpne spørsmålet om konfiskasjon eller nye mekanismer for bruk av rundt 210 milliarder euro i frosne russiske midler, noe Belgia har motsatt seg og som allerede ble blokkert på et EU-toppmøte i desember 2024. Samtidig har USA angivelig ikke gitt Kyiv finansiell støtte siden tidlig i 2025, noe som øker byrden på europeiske givere. Med store nasjonale valg i Frankrike, Spania, Polen og Italia i 2027 er den politiske risikoen for ytterligere støtte høy.
Hva som skjedde
Den 29. september møttes representanter for EU, G7-landene, Norge, Sør-Korea og IMF sammen med IMF-representanter med en ukrainsk delegasjon ved EU-kommisjonens hovedkvarter i Brussel for å vurdere Ukrainas finansielle behov. Ukrainas finansminister Serhij Martsenko presenterte beregninger som viser at Ukraina trenger rundt 78 milliarder dollar – om lag 68,77 milliarder euro – i tilleggsfinansiering for 2027 utover allerede lovet giverhjelp. Ifølge finansdepartementet består dette av om lag 38,4 milliarder dollar i budsjettbehov og 45 milliarder dollar i forsvarsbehov. I en annen framstilling oppga Martsenko behovet til om lag 69 milliarder euro, fordelt på 40 milliarder euro til militære utgifter og 29 milliarder euro til statsdrift. Av de 52,57 milliarder dollar i ekstern finansiell støtte Ukraina sier det trenger for 2027, er om lag 20 milliarder dollar foreløpig garantert, noe som gir et udekket gap på 32,6 milliarder dollar. Martsenko ba EU om å bruke de frosne russiske sentralbankmidlene – anslagsvis 210 milliarder euro i Europa, hvorav rundt 180 milliarder euro i Euroclear – for å dekke dette behovet, og beskrev dette som en praktisk og rettferdig måte å finansiere Ukrainas ekstraordinære krigsutgifter på. Forslaget ble møtt med skepsis fra flere EU-land. En EU-diplomat uttrykte frustrasjon og sa at det føles som «å vanne ørkenen».
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske medier løfter fram Ukrainas forespørsel og dens størrelse, og framhever Martsenkos argumenter i Brussel og ved European Policy Centre. De sentraliserer de frosne russiske midlene som en «praktisk og rettferdig» kilde som kan holde Moskva ansvarlig for aggresjonen. Dekningen peker på støttende stemmer – Sverige, Nederland, Spania, Polen, de baltiske statene og 123 EU-parlamentarikere – og på Hugh Dixons «Russian Transfer»-initiativ som tegn på politisk momentum bak ideen. Ukrainske kilder rammer inn problemet som et finansieringsgap som EU må løse, og peker på intensiverte russiske angrep og blokaden av korneksport via Svartehavet som drivere bak de voksende utgiftene.
Slik beskriver internasjonale kilder det
Internasjonale kilder, særlig Le Monde, legger vekt på EU-skepsis: en diplomats «vanne ørkenen»-sitat, EU-kommisjonens motvilje mot å ta opp spørsmålet om russermidler igjen mens utbetalingen av de 90 milliarder euro ikke er fullført, og den politiske sensitiviteten knyttet til valg i Frankrike, Spania, Polen og Italia i 2027. Den internasjonale dekningen sentrerer motstand fra Belgia (juridisk risiko rundt Euroclear) og skepsis fra Italia og Frankrike, og understreker at EUs umiddelbare prioritet er reformkrevd utlevering av det allerede vedtatte lånet på 90 milliarder euro, samt Marta Kos' budskap om at Ukraina må gjennomføre avtalte reformer. Artiklene skisserer alternative finansieringsspor under diskusjon – Det europeiske fredsfondet (6,6 milliarder euro), Ursula von der Leyens forslag om å omdisponere rundt 20 milliarder euro fra et 150 milliarder euro stort EU-lån på 300 milliarder euro til våpenkjøp, og 100 milliarder euro til Ukraina i neste flerårige budsjettramme (FFB) for 2028–2034 – og peker på at Tyskland, «nøysomme» allierteer og Berlin og Paris motsetter seg flere av disse.
Der framstillingene spriker
Det er uenighet om hvordan det udekket 78 milliarder dollar / 69 milliarder euro store gapet for 2027 skal brytes ned: ukrainske finansdepartementets tall (38,4 milliarder dollar i budsjettbehov pluss 45 milliarder dollar i forsvarsbehov, til sammen om lag 78 milliarder dollar eller om lag 68,77 milliarder euro) versus Martsenkos Brussel-presentasjon, som oppga 40 milliarder euro til militære utgifter og 29 milliarder euro til statsdrift, til sammen om lag 69 milliarder euro. Det er også uenighet om andelen av frosne russiske midler som ligger i Euroclear: de fleste kilder anslår om lag 210 milliarder euro i frosne russiske midler i Europa, men noen sier «majoriteten» er i Euroclear, andre spesifiserer om lag 180 milliarder euro av rundt 210 milliarder euro, mens en appell fra Europaparlamentet i september 2025 siterte «over 200 milliarder euro».
Bakgrunn
Russiske sentralbankmidler har vært frosset i EU siden februar 2022, med mesteparten i det belgiske depotet Euroclear; de har generert rundt 8 milliarder euro i ekstraordinære overskudd, hvorav 1,4 milliarder euro ble rapportert i august. I desember 2024 samlet Belgia et flertall på et EU-toppmøte som blokkerte et forslag fra EU-kommisjonen om å bruke de frosne russiske midlene som grunnlag for en rentefri kredittlinje til Ukraina. Som alternativ ble EU enige om et felles lånefinansiert lån på 90 milliarder euro, fordelt likt mellom 2026 og 2027 (300 milliarder euro per år til forsvar og 150 milliarder euro per år til budsjettet); innen midten av september hadde Brüssel utbetalt 150 milliarder euro til våpen, men 150 milliarder euro i budsjett er holdt tilbake i påvente av ukrainske reformer, inkludert antikorrupsjonstiltak. Sverige, Nederland, Spania og Polen, støttet av de baltiske statene, hadde allerede advart om at lånet på 90 milliarder euro ikke ville være tilstrekkelig og tatt til orde for nye måter å bruke russiske midler på. I september oppfordret 123 medlemmer av Europaparlamentet EUs råd og kommisjonen til å gjenoppta diskusjonen om å bruke de frosne russiske midlene til støtte for Ukraina.