AfD vant landdagsvalget i Sachsen-Anhalt – men uten absolutt flertall
Det høyreekstreme partiet Alternative für Deutschland (AfD) vant landdagsvalget i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt 6. september med 43,8 prosent av stemmene – partiet sterkeste delstatsresultat noensinne. AfD fikk 39 av 83 seter, tre under kravet til absolutt flertall. CDU, som styrte delstaten, ble halvert til 15 seter. AfD og BSW ville til sammen hatt 44 seter, men BSW har sagt de ikke vil støtte en regjering ledet av AfD-kandidaten Ulrich Siegmund.
Hovedpunkter
- Valget i Sachsen-Anhalt ble holdt 6. september 2026; AfD fikk 43,8 % og 39 av 83 landdagsmandater.
- AfD doblet omtrent sin oppslutning fra 20,8 % i 2021 til 43,8 % i 2026.
- CDU gikk fra 40 mandater i 2021 til 15, med 17,2 % av stemmene.
- SPD 9,3 % og 8 mandater; De Grønne 8,9 % og 8; Die Linke 8,6 % og 8; BSW 5,3 % og 5 mandater.
- Teoretisk AfD + BSW ville hatt 44 mandater – et knapt flertall.
- BSW sier de ikke vil støtte en delstatsregjering ledet av AfDs Ulrich Siegmund eller CDUs Sven Schulze.
- Valgdeltakelsen var 77,8 %.
Hvorfor det er viktig
AfDs seier i Sachsen-Anhalt er partiets sterkeste delstatsresultat i historien, og markerer et vendepunkt i tysk politikk. Sammen med BSW har AfD et teoretisk knapt flertall, noe som gjør det mulig at delstaten for første gang får en regjering ledet av en AfD-politiker. Samtidig gikk CDU, som styrte Sachsen-Anhalt, fra 40 til 15 mandater – en halvering som statsministerkandidat Friedrich Merz kalte det verste for partiet på tiår. AfDs program – å stanse militær støtte til Ukraina, oppheve sanksjonene mot Russland og gjenopprette tette bånd til Moskva – gjør resultatet direkte relevant for Ukrainas sikkerhet, selv om tysk utenrikspolitikk fastsettes på føderalt nivå.
Hva som skjedde
Det høyreekstreme partiet Alternative für Deutschland (AfD) vant landdagsvalget i Sachsen-Anhalt 6. september 2026. Ifølge foreløpige offisielle resultater, offentliggjort rundt klokka tre natt etter valget, fikk AfD 43,8 prosent av stemmene og 39 av 83 landdagsmandater. Det er tre mandater under kravet til absolutt flertall (42) og AfDs beste delstatsresultat noensinne. Sammenlignet med 2021-valget doblet AfD omtrent sin oppslutning fra 20,8 prosent.
CDU, som styrte delstaten, fikk 17,2 prosent og 15 mandater, ned fra 40 i 2021. SPD fikk 9,3 prosent og 8 mandater, De Grønne 8,9 prosent og 8, Die Linke 8,6 prosent og 8 (ned fra 12 i 2021), mens BSW (Bündnis Sahra Wagenknecht) klarte 5-prosentsgrensen med 5,3 prosent og fikk 5 mandater. FDP klarte ikke 5-prosentsgrensen.
Teoretisk ville AfD og BSW til sammen hatt 44 mandater – et knapt flertall. Men BSW har sagt at de ikke vil støtte en delstatsregjering ledet av AfDs lokale leder Ulrich Siegmund (35) eller av CDUs Sven Schulze, som er sittende delstatsministerpresident. En tenkt koalisjon av CDU, SPD og De Grønne ville hatt 31 mandater, og selv med Die Linke bare 39 – fortsatt under 42.
Valgdeltakelsen var 77,8 prosent, og ved 18.00 på valgdagen var den 76,5 prosent – det høyeste på det tidspunktet siden 1990.
AfD-medleder Alice Weidel har gjentatt partiets linje om å stanse all hjelp til Ukraina og motsette seg ukrainsk EU- og NATO-medlemskap. AfDs program i Sachsen-Anhalt inneholder også gratis russiskundervisning i skolene, strengere deportasjonspolitikk og stans i bygging av nye vindkraftanlegg.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Kun ukrainskspråklige medier ligger i kildematerialet, og dekningen er tydelig rammet inn fra et ukrainsk interesseperspektiv. AfD omtales gjennomgående som «ultrahøyreekstrem» eller «prorusisk», og seieren knyttes direkte til partiets motstand mot militær hjelp til Ukraina og mot ukrainsk EU- og NATO-medlemskap. Ukrainske medier fremhever de Russland-relaterte delene av AfDs plattform: kravet om å oppheve sanksjoner mot Russland, løftet om gratis russiskundervisning i Sachsen-Anhalts skoler, AfDs utenrikspolitiske talsperson Markus Frohnmaiers møter i Moskva med russiske myndigheter og Gazprom om gjenåpning av Nord Stream, og Weidels uttalelse om at Tyskland ved en AfD-regjering vil kreve at Ukraina tilbakebetaler støtte og kompenserer for skader på Nord Stream.
Ukrainske kilder minner også om at AfDs parlamentgruppe i 2024 oppfordret til boikott av president Volodymyr Zelenskyjs tale i Forbundsdagen og kalte ham en illegitim «krigspresident», og at Tysklands føderale konstitusjonsvern i 2025 klassifiserte AfD som en «bekreftet høyreekstremistisk organisasjon» (en betegnelse partiet utfordrer rettslig). Overskriftene plasserer saken i en «risiko for Ukraina»-ramme og knytter Sachsen-Anhalt til de kommende delstatsvalgene i Mecklenburg-Vorpommern og Berlin 20. september.
Der framstillingene spriker
To spørsmål er omstridt i kildematerialet. For det første oppgir de fleste kilder AfDs resultat til 43,8 prosent ifølge de foreløpige offisielle tallene, mens én artikkel (samt Reuters og Guardian ifølge andre kilder) runder av til 44 prosent; kveldens tidligere prognose lå på 44,5 prosent. For det andre er BSWs posisjon tilsynelatende selvmotsigende: BSWs delstatsleder Thomas Schulze har sagt at partiet er klar til å forhandle med alle politiske krefter, inkludert AfD, men BSW har også erklært at de ikke vil støtte en delstatsregjering ledet av AfDs Ulrich Siegmund eller CDUs Sven Schulze.
Bakgrunn
Sachsen-Anhalts landdag har 83 seter; 42 kreves for absolutt flertall. AfD ble stiftet i februar 2013 og kom for første gang inn i Forbundsdagen i 2017 – den første høyreekstreme representasjonen der siden andre verdenskrig. I 2025 klassifiserte Tysklands føderale konstitusjonsvern AfD som en «bekreftet høyreekstremistisk organisasjon»; AfD utfordrer betegnelsen rettslig, og i februar 2026 forbød en domstol midlertidig bruken av den. To ytterligere delstatsvalg er berammet til 20. september – i Mecklenburg-Vorpommern (der AfD leder på meningsmålingene) og i Berlin – og neste forbundsdagsvalg må holdes innen 2029. Tysk utenrikspolitikk fastsettes på føderalt nivå, slik at selv en AfD-ledet delstatsregjering i Sachsen-Anhalt i seg selv ikke vil endre Tysklands Ukraina-politikk.