EU fjernet Usmanov og Fridman fra sanksjonslisten – forlenget Ukraine-regime med tre år
EU-rådet forlenget 22. september sanksjonene knyttet til Ukraina med 36 måneder, men fjernet samtidig de russiske oligarkene Aliser Usmanov og Mikhail Fridman fra listen. Dagen etter benådet Aserbajdsjans president Ilham Alijev den franske statsborgeren Martin Ryan, som var dømt for spionasje. Ukraina kalte beslutningen om å fjerne oligarkene «skammelig».
Hovedpunkter
- 22. september forlenget EU-rådet sanksjonene knyttet til Ukraina i 36 måneder, til 22. september 2029 – første gang på tre år i stedet for den vanlige seksmånederssyklusen.
- Samme dag ble de russiske oligarkene Aliser Usmanov og Mikhail Fridman fjernet fra sanksjonslisten; de ble oppført 28. februar 2022.
- Ifølge rapportering forsøkte Frankrike å få Usmanov fjernet for å «bytte» beslutningen mot løslatelse av franske statsborgere fengslet i Aserbajdsjan.
- 23. september benådet Aserbajdsjans president Ilham Alijev 20 personer, blant dem den franske forretningsmannen Martin Ryan, CEO i Mercorama, som var dømt for spionasje – en dom Frankrike avviser.
- Latvia var det eneste EU-landet som offentlig motarbeidet beslutningen og avsto fra å stemme mot hele pakken.
- Litauen, Latvia og Estland har kunngjort nasjonale sanksjoner mot Usmanov og Fridman etter at de ble fjernet fra EU-listen.
- Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha kalte beslutningen «skammelig og ugrunnet»; Ukrainas sanksjonskommissær Vladislav Vlasjuk sier han ikke ser endrede omstendigheter som rettferdiggjør fjerningen.
Hvorfor det er viktig
Vedtaket markerer første treårsforlengelse av EUs Ukraina-relaterte sanksjonsregime og viser hvordan bilaterale gissel-/fangediplomati og nasjonale interesser kan endre EUs sanksjonspolitikk. At to fremtredende russiske oligarker fjernes fra listen etter fransk lobbying – knyttet til franske statsborgere fengslet i Aserbajdsjan – skaper et tydelig brudd med Ukraina og skaper politisk splid mellom EU-land.
Hva som skjedde
EU-rådet vedtok 22. september å forlenge de restriktive tiltakene mot personer som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet og uavhengighet med 36 måneder, til 22. september 2029. Dette er første gang regimet forlenges med tre år i stedet for den vanlige seksmånederssyklusen. I samme vedtak ble de russiske oligarkene Aliser Usmanov og Mikhail Fridman – oppført på listen 28. februar 2022 – fjernet. Ifølge rapportering i internasjonale og ukrainske medier presset Frankrike på for å få ham fjernet, i et forsøk på å «bytte» dette mot løslatelse av franske statsborgere fengslet i Aserbajdsjan. Dagen etter, 23. september, undertegnet Aserbajdsjans president Ilham Alijev et dekret om å benåde 20 personer, blant dem den franske forretningsmannen Martin Ryan, CEO i Mercorama, som var dømt til ti års fengsel for spionasje 16. mars 2026 – en dom Frankrike avviser. EU-kommisjonen ville ikke offentlig forklare hvorfor Usmanov og Fridman ble fjernet, og viste til at sanksjonsdiskusjoner er fortrolige.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske myndigheter rammet inn beslutningen som «skammelig». Utenriksminister Andrij Sybiha kalte den «skammelig og ugrunnet» og ba EU-land innføre nasjonale sanksjoner. Ukrainas sanksjonskommissær Vladislav Vlasjuk sa det ikke finnes endrede omstendigheter som rettferdiggjør fjerningen, og annonserte at Ukraina vil foreslå nye sanksjoner mot andre russiske oligarker knyttet til militær-industrielt kompleks (blant annet Vladimir Lisin og Vladimir Potanin). Ukrainske medier fremhever at tiltaket ikke var koordinert med Ukraina, og fremhever Latvias offentlige forsvar av Ukrainas interesser som motvekt til Frankrike, Luxembourg og Slovakia.
Slik beskriver internasjonale kilder det
Ifølge rapporteringen i ukrainske medier ble Frankrike hovedlobbyisten for å myne opp sanksjonene – en rolle som tidligere ble spilt av Ungarn under Viktor Orbán. Frankrike skal ha blitt presset av Aserbajdsjan, som holdt minst to franske statsborgere fengslet. Tre EU-diplomater fortalte Reuters at Aserbajdsjan brukte Usmanov-saken for å «utpresse» Paris – en påstand Baku avviser. Luxembourg krevde også Fridman fjernet, blant annet fordi Fridman har et løpende søksmål mot Luxembourg på minst 16 milliarder dollar for frosne aktiva. Slovakia, Frankrike og Luxembourg støttet ifølge kildene initiativet, mens Latvia offentlig motarbeidet det og til slutt avsto fra å stemme mot hele pakken. Estland og Litauen varslet nasjonale sanksjoner.
Der framstillingene spriker
To spørsmål deler kildene. For det første hvem som bærer ansvaret for koblingen mellom sanksjonslettelsen og løslatelsen av fanger: franske og EU-diplomatiske kilder (ifølge Reuters) hevder Aserbajdsjan «bruker» Usmanov til å utpresse Frankrike, mens Baku avviser denne karakteriseringen. For det andre graden av motstand i EU: Latvias statsminister Andris Kulbergs sier Latvia sto alene i motstanden og at Estland og Litauen allerede hadde godtatt fjerningen, mens annen rapportering viser at Estland likevel kom med sterk offentlig kritikk og senere innførte nasjonale sanksjoner.
Bakgrunn
EUs Ukraina-relaterte sanksjonsregime ble opprettet i mars 2014 og omfatter nå over 3 000 personer og selskaper. Usmanov og Fridman ble oppført 28. februar 2022; Putin og Lavrov ble oppført 25. februar 2022. Ifølge Radiо Svoboda involverte lobbyvirksomheten for Usmanovs fjerning Tyrkias president Erdogan, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Kirgisistan og Usbekistan, som forsøkte å virke gjennom Slovakia. Usmanov flyttet til Usbekistan i 2022, og i oktober 2024 konfiskerte Ukrainas høye antikorrupsjonsdomstol hans ukrainske aktiva. Fridman har vært etterlyst av Ukrainas SBU siden desember 2023; hans ukrainske aktiva, inkludert Alfa-Bank (nå Sense Bank), er blitt nasjonalisert. EU skal ha gått glipp av fristen for fornyelse og brukt et juridisk «propp» for å hindre at hele sanksjonspakken falt.