Publisert · Oppdatert

USA forbereder gjenopptakelse av trilogforhandlinger om Ukraina

USAs spesialsendebud Steve Witkoff og Jared Kushner besøkte Moskva 5. september og Kyiv 6. september for å gjenoppta meklingen mellom Russland og Ukraina. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier neste trilateralte møte kan holdes i De forente arabiske emirater, Sveits, Tyrkia eller et annet land, og at Ukraina er klar for kompromisser om energispørsmålet. USAs utenriksminister Marco Rubio sier en veikart for å gjenoppta forhandlingene kan utvikles innen få uker.

Hovedpunkter

  • Witkoff og Kushner møtte Putin i Moskva 5. september og besøkte Kyiv 6. september — deres første tur til Ukraina for krigsavslutningssamtaler.
  • Witkoff sa at det er oppnådd «betydelig fremgang», blant annet om en tidsplan for ytterligere trilateralforhandlinger.
  • Zelenskyj oppgir De forente arabiske emirater, Sveits og Tyrkia som mulige vertsland for neste trilateralmøte, og ønsker møtet allerede i september.
  • Tema for møtet skal ifølge Zelenskyj være energi, korneksport og humanitære spørsmål, først og fremst utveksling av krigsfanger.
  • Zelenskyj planlegger et møte med USAs president Donald Trump i september, før trilateralforhandlingene.
  • Kreml kalte møtet med Witkoff og Kushner «svært viktig» og «nyttig», men rapporterte ikke om noe konkret gjennombrudd.
  • Rubio beskrev samtalene som «substantive», men advarte om at betydelige hindringer gjenstår og at ingen av sidene har vist vesentlig vilje til å kompromisse.

Hvorfor det er viktig

Signaliserer en mulig gjenstart av høynivådiplomati for å avslutte krigen etter måneder med stillstand. Sendskapsdiplomati fra erfarne amerikanske spesialutsendinger på begge sider viser aktiv amerikansk mekling. Temaene som diskuteres — energi, korn, fangeutveksling — berører konkrete krigstidsspørsmål, ikke bare politisk løsning. En eventuell begrenset «energivåpenhvile» for vinteren kan få direkte betydning for sivil infrastruktur og humanitære forhold.

Hva som skjedde

USAs spesialsendebud Steve Witkoff og Jared Kushner gjennomførte 5. september et møte med Russlands president Vladimir Putin i Moskva, og besøkte 6. september Kyiv for samtaler om å avslutte krigen — deres første tur til Ukraina. Witkoff sa etterpå at «betydelig fremgang» var oppnådd, blant annet om en tidsplan for ytterligere trilateralforhandlinger. Kremls medhjelper Jurij Usjakov beskrev møtet som «svært viktig» og «nyttig», men uten å rapportere noe konkret gjennombrudd. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj opplyste at neste trilateralmøte kan holdes i De forente arabiske emirater, Sveits, Tyrkia eller et annet land, og at Ukraina ønsker møtet allerede i september. Temaene som er foreslått er energi, korneksport og humanitære spørsmål, først og fremst utveksling av krigsfanger. Zelenskyj sa også at han planlegger et møte med USAs president Donald Trump i september. Ukrainas utenriksdepartements talsperson Heorhiy Tykhyi sa at Ukraina er kjent med nye amerikanske ideer, men at de ikke vil offentliggjøres — «diplomati trenger rom for forhandlinger». USAs utenriksminister Marco Rubio sa at en veikart for å gjenoppta forhandlingene kan utvikles innen få uker, men advarte om at «betydelige hindringer» gjenstår.

Slik beskriver ukrainske kilder det

Ukrainske kilder legger stor vekt på Zelenskyjs uttalelser og gjengir i detalj potensielle vertsland (De forente arabiske emirater, Sveits, Tyrkia), temaer (energi, korn, fangeutveksling) og Ukrainas beredskap for kompromisser på energi. Det rapporteres at Ukraina allerede har gjort mange kompromisser, og at Kyiv kategorisk motsetter seg territoriale innrømmelser. Ukrainas utenriksdepartements talsperson Heorhiy Tykhyi fremhever at «diplomati trenger rom» og at virkeligheten på bakken har endret seg siden diskusjonen om USAs 28-punktsplan. En kilde i RBC-Ukraina omtaler en mulig «energivåpenhvile» for vinteren og at USAs sendebud skal ha fortalt Putin at Ukraina ikke «bøyde seg» under tidligere vinterangrep.

Slik beskriver internasjonale kilder det

Engelskspråklig internasjonal dekning fokuserer på USAs diplomatiske rolle — Witkoffs og Kushners besøk og Rubios uttalelser — heller enn ukrainsk innenrikspolitisk retorikk. Aserbajdsjanske kilder (APA) trekker frem Sveits' meldte beredskap til å være vertskap for forhandlinger og at Russland «håper» trilateralforhandlingene gjenopptas. Det siteres en kilde i Frankrikes president Macrons administrasjon om at Moskva kan vise «ny beredskap» etter de russiske duma-valgene. Tidligere USAs ambassadør John Herbst anslår at Putin «får et politisk problem i vinter», noe som introduserer en politisk-pressvinkling som er fraværende i ukrainsk rapportering. Internasjonale kilder fremhever også at tidligere forhandlingsrunder har stoppet opp på det territoriale spørsmålet, særlig Donbas, og peker på dette som den sentrale uløste hindringen.

Der framstillingene spriker

Det er uenighet om hvorvidt vesentlig diplomatisk fremgang er oppnådd: Witkoff beskrev «betydelig fremgang» med hensyn til å tidfeste ytterligere trilateralforhandlinger, mens Kreml kalte møtet «svært viktig» og «nyttig» uten å rapportere noe konkret gjennombrudd, og Rubio advarte om at «betydelige hindringer» gjenstår og at han ikke ser vesentlig fremgang i noen av sidenes vilje til å kompromisse. Det er også sprik i vurderingen av en mulig begrenset «energivåpenhvile» for vinteren: en RBC-Ukraina-kilde omtaler den som plausibel, mens Rubio peker på manglende kompromissvilje. Når det gjelder Russlands beredskap, sa Zelenskyj at han fikk beskjed om at «russerne er klare for forhandlinger», mens andre kilder bare viser til at Russland «håper» trilateralforhandlingene gjenopptas, uten å bekrefte beredskap på bestemte vilkår.

Bakgrunn

Trilateralforhandlingene mellom Ukraina, USA og Russland ble satt på pause etter at den amerikansk-israelske operasjonen mot Iran startet i februar. Russland krever at ukrainske styrker trekker seg ut av hele Donbas; Kyiv er kategorisk mot enhver territorial innrømmelse eller tilbaketrekning. USA har foreslått å opprette en fri økonomisk sone i Donbas, men detaljene om forvaltning og sikkerhetsgarantier er uklare. Trump gjorde det til en prioritet å avslutte krigen da han tiltrådte i januar 2025, men ingen avtale er ennå inngått. Det russiske duma-valget er berammet til 18.–20. september, noe kilder knytter til en mulig endring i Moskvas forhandlingsposisjon.