EU-land enige om å frigjøre 6,6 milliarder euro fra Fredsfondet til Ukraina
EU-landene er blitt enige om vilkårene for å frigjøre 6,6 milliarder euro fra EUs europeiske fredsfond til støtte for Ukraina, og ender en sperring som har vært på plass siden våren 2023 etter Ungarns veto. Avtalen ble kunngjort av EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, Kaja Kallas, på hennes X-konto 25. september. Den formelle beslutningen skal etter planen vedtas av EUs forsvarsministre mandag 28. september.
Hovedpunkter
- EU-landene ble enige om å frigjøre 6,6 milliarder euro fra EUs europeiske fredsfond til Ukraina.
- 900 millioner euro går til EUs militære assistansemisjon for Ukraina (EUMAM Ukraina).
- 1 milliard euro skal finansiere nytt felles innkjøp av militært utstyr.
- 4,7 milliarder euro skal refundere EU-land for tidligere militær bistand til Ukraina.
- Avtalen ble kunngjort av EUs høyrepresentant Kaja Kallas 25. september; endelig formell beslutning ventes på et møte i Rådet for Den europeiske union mandag 28. september.
- Midlene hadde vært blokkert siden våren 2023 under Ungarns statsminister Viktor Orbán; blokkeringen ble opphevet av Orbáns etterfølger Péter Magyar.
Hvorfor det er viktig
Avtalen frigjør en stor pakke med militær og forsvarsrelatert støtte til Ukraina etter over to år med blokkering knyttet til Ungarns veto. Den fjerner en sentral kilde til intern EU-strid som bunnet i et regjeringsskifte i Budapest, og Kallas knytter den direkte til EUs vilje til å opprettholde og skalere opp støtten til Ukraina til tross for russisk hybrid påvirkning.
Hva som skjedde
EU-landene ble enige om vilkårene for å frigjøre 6,6 milliarder euro fra EUs europeiske fredsfond til Ukraina. Kunngjøringen ble gjort 25. september av EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, Kaja Kallas, på hennes X-konto. Av pengene er 900 millioner euro øremerket EUs militære assistansemisjon for Ukraina (EUMAM Ukraina), 1 milliard euro går til nytt felles innkjøp av militært utstyr, og de resterende 4,7 milliarder euro skal refundere EU-land for kostnader ved tidligere militær bistand til Ukraina. Midlene hadde vært blokkert siden våren 2023 under Ungarns daværende statsminister Viktor Orbán; dagens statsminister Péter Magyar, som slo Orbán i valg, opphevet vetor som et valgløfte. Noen EU-land, deriblant Tyskland og Sverige, har sagt de vil reinvestere sin refusjonsandel i ytterligere støtte til Ukraina. Avtalen er på dette tidspunkt en politisk forståelse; den formelle beslutningen ventes vedtatt av EUs forsvarsministre i Rådet for Den europeiske union mandag 28. september.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske medier omtaler enstemmig avtalen som et gjennombrudd for EUs militære støtte til Ukraina. Overskriftene bruker gjennomgående ord som «frigjort», «enighet» og «avsatt til forsvar». Flere ukrainereknadskaper peker på at frigjøringen av fondet følger av regjeringsskiftet i Ungarn, og de knytter EPF-beløpet direkte til Ukrainas forsvarsbudsjettunderskudd og behov for å finansiere innkjøp av droner og annet militært utstyr.
Slik beskriver internasjonale kilder det
Den eneste ikke-ukrainskspråklige kilden i materialet, South China Morning Post i Hong Kong, omtaler samme underliggende beslutning, men bruker en dollarverdi i overskriften («US$7.5 milliarder») i stedet for eurobeløpet som alle andre kilder bruker.
Der framstillingene spriker
Én artikkel (South China Morning Post) oppgir beløpet som «7,5 milliarder dollar», mens samtlige andre kilder omtaler 6,6 milliarder euro fra EUs europeiske fredsfond. I tillegg hadde Tyskland foreslått at hele den frigjorte summen på 6,6 milliarder euro skulle gå direkte til Ukraina, men ikke alle EU-land støttet dette; Polen gikk i juni imot forslaget og krevde full refusjon av rundt 450 millioner euro i bistand landet hadde ytet gjennom fondet.
Bakgrunn
Det europeiske fredsfondet er et off-budget-instrument i EU på 17 milliarder euro, opprettet i mars 2021 for å finansiere militær og forsvarsrelatert bistand til samarbeidsland. Etter Russlands fullskala-invasjon av Ukraina i februar 2022 ble fondet for første gang brukt til å finansiere leveranser av dødelige våpen til et tredjeland under angrep. Utbetalinger fra fondet krever enstemmig godkjenning fra alle EU-land; en ordning som gjorde det mulig for Ungarn under Viktor Orbán å blokkere militær bistand til Ukraina fra våren 2023. Orbán ble senere slått av Péter Magyar, som løftet vetoret som del av sitt valgløfte. 18. september hadde EU-kommisjonen i tillegg tildelt Ukraina 3,3 milliarder euro til innkjøp av droner og missiler, og Ukraina rapporteres å ha et forsvarsbudsjettunderskudd på 27 milliarder dollar som blant annet kan true droneforsyninger; EU-kommisjonen og IMF er i samtaler med Kyiv om en løsning.