EU-domstolen avviste Ungarns søksmål om bruk av russiske aktiva til våpenhjelp til Ukraina

Hvorfor det er viktig

Dommen fjerner et ungarsk juridisk hinder for å kanalisere inntekter fra frosse russiske statsobligasjoner gjennom Den europeiske fredsfasiliteten til militær støtte til Ukraina. Den bekrefter samtidig at beslutninger om å rette disse inntektene til støtte for Ukraina hører inn under EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, et område som i stor grad er unntatt fra domstolskontroll. Saken ble anlagt av den forrige ungarske regjeringen, mens den nåværende regjeringen under Péter Magyar har signalisert et politisk kursskifte i retning av støtte til Ukraina og erkjennelse av Russland som en trussel.

Hva som skjedde

Den generelle domstolen i EU avviste Ungarns søksmål mot EUs bruk av inntekter fra frosne russiske sentralbankaktiva til militær bistand til Ukraina. Domstolen slo fast at den mangler jurisdiksjon til å behandle saken, fordi vedtaket det ble reist sak mot, hører inn under EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk og ikke faller inn under de traktatfestede unntakene som åpner for domstolens inngripen i dette politikkområdet.

Ungarn anla søksmålet i juli 2025. Landet krevde annullering av EUs rådsvedtak av 21. mai 2024 om å dirigere ekstraordinære inntekter fra frosne russiske aktiva til støtte for Ukraina, samt et vedtak fra Den europeiske fredsfasilitetens komité fra mars 2025 som tillot bruk av inntektene til å finansiere militær støtte. EU-domstolen registrerte og tok saken til behandling 25. august 2025, men avviste den senere.

Ungarn argumenterte med at landets avholdenhet under avstemningen om ordningen for bruk av russiske aktiva ikke utgjorde et samtykke til senere beslutninger om å kanalisere midlene gjennom Den europeiske fredsfasiliteten uten ungarsk støtte. Budapest hevdet også at fredsfasiliteten hadde brutt EU-retten ved å ignorere Ungarns veto, med den begrunnelse at landet ikke var en «bidragsgivende medlemsstat». EU på sin side argumenterte med at Ungarn ikke kan blokkere bruken av inntektene, ettersom det avsto fra å stemme i stedet for å stemme mot da ordningen ble vedtatt.

Domstolen tok ikke stilling til selve lovligheten av mekanismen for bruk av inntektene fra frosne russiske aktiva. Den frosne russiske sentralbankbeholdningen i EU og G7 er anslått til over 200 milliarder euro, hvorav hoveddelen er under europeisk jurisdiksjon, og en betydelig del holdes i det belgiske depotet Euroclear.

Slik beskriver ukrainske kilder det

Ukrainske kilder framhever at domsavgjørelsen i realiteten støtter Ukraina ved å fjerne et ungarsk forsøk på å blokkere bruken av inntekter fra frosne russiske aktiva til militær bistand. Dekningen vektlegger den geopolitiske konteksten og kontrasten mellom Orbán-regjeringens søksmål og den nye ungarske regjeringens reviderte utenrikspolitikk overfor Russland og Ukraina. Artiklene understreker også den finansielle skalaen av frosne russiske aktiva og de pågående vestlige diskusjonene om fullstendig konfiskasjon eller Ukraine Loan Cooperation Mechanism på inntil 45 milliarder euro.

Bakgrunn

Ungarn anla søksmålet i juli 2025 med krav om annullering av EUs rådsvedtak av 21. mai 2024 og et vedtak fra Den europeiske fredsfasilitetens komité fra mars 2025 som åpner for bruk av inntekter fra russiske aktiva til militær bistand til Ukraina. Den europeiske fredsfasiliteten ble opprettet av EUs råd i 2021 for å finansiere tiltak innenfor EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk; mellom 2022 og 2024 mobiliserte EU 6,1 milliarder euro gjennom den til Ukraina, og senere ble rammen utvidet med 5 milliarder euro til en samlet støtte på 11,1 milliarder euro. Den totale størrelsen på frosne Bank of Russia-aktiva i EU og G7 er anslått til over 200 milliarder euro, med hoveddelen under europeisk jurisdiksjon. Vestlige land diskuterer full konfiskasjon av russiske aktiva eller bruk av dem innenfor Ukraine Loan Cooperation Mechanism, med en potensiell finansiering av Ukraina på inntil 45 milliarder euro. Etter parlamentsvalget i april har Ungarns nye regjering under statsminister Péter Magyar revidert landets utenrikspolitiske doktrine og erkjenner nå Russland som en trussel; 8. september utviste Ungarn ti russiske diplomater.