Trump signerte «helvetes-sanksjonene» – frist 18. oktober for USA-administrasjonen
President Donald Trump signerte den såkalte «helvetes-sanksjonsloven» cirka én uke før artikkelen ble publisert. Loven, opprinnelig tatt initiativ til av senator Lindsey Graham, kodifiserer amerikanske sanksjoner mot Russland på tvers av energi, skyggeflåten, finans, forsvarsindustrien og omgåelsesmekanismer. Den åpner for toll på opptil 500 prosent på russiske varer og inntil 100 prosent på varer fra tredjeland, og Ukraina har allerede sendt konkrete forslag til amerikansk side.
Hovedpunkter
- Loven ble signert av president Donald Trump rundt 21. september 2026, om lag én uke før publisering.
- Senator Lindsey Graham tok opprinnelig initiativ til loven, som ble vedtatt i begge kamre i den amerikanske kongressen.
- Loven kodifiserer eksisterende amerikanske sanksjoner mot Russland – energi, skyggeflåten, finanssektoren, leveranser til forsvarsindustrien og omgåelsesmekanismer.
- Den innfører toll på inntil 500 prosent på russiske varer og inntil 100 prosent på varer fra tredjeland som kjøper store volumer russisk olje eller gass.
- USA-administrasjonen må etter planen iverksette lovens tiltak innen 18. oktober 2026.
- Ukraina har allerede oversendt konkrete forslag til amerikansk side, med lister over handelsmenn, tankskip, kapteiner, selskaper og mellommenn.
- Loven inneholder en «waiver»-mekanisme som gir presidenten adgang til å gjøre unntak av hensyn til nasjonale interesser.
Hvorfor det er viktig
Loven låser fast eksisterende amerikanske sanksjoner mot Russland i lovform, slik at de ikke lenger kan oppheves ved enkeltvedtak fra administrasjonen. Samtidig åpner den for svært høye tollsatser – opp mot 500 prosent på russiske varer og 100 prosent på varer fra tredjeland – rettet mot store kjøpere av russisk energi som Kina og India. Fristen 18. oktober gir en konkret tidshorisont for om loven faktisk vil bli fulgt opp i praksis.
Hva som skjedde
President Donald Trump signerte den såkalte «helvetes-sanksjonene»-loven omkring en uke før publiseringen av denne artikkelen. Loven var opprinnelig initiert av senator Lindsey Graham og ble vedtatt av begge kamre i den amerikanske kongressen. Den kodifiserer amerikanske sanksjoner mot Russland innenfor fem områder: energi, skyggeflåten, finanssektoren, leveranser til russisk forsvarsindustri og omgåelsesmekanismer. Tidligere kunne disse sanksjonene oppheves ved administrativt vedtak; nå har de lovens kraft og kan bare fullt oppheves når Russland undertegner en fredsavtale akseptert av en uavhengig ukrainsk regjering og innstiller fiendtlighetene. Loven åpner for toll på inntil 500 prosent på russiske varer og inntil 100 prosent på varer fra tredjeland som kjøper betydelige volumer russisk olje eller gass, eller som bidrar til sanksjonsomgåelse. Den retter seg også mot utenlandske leverandører til russisk forsvarsindustri – CNC-maskiner, varer på «Common High Priority Items»-listen og kritiske komponenter – samt utenlandske banker som gjennomfører vesentlige transaksjoner med sanksjonerte russiske banker, med banksektorer i De forente arabiske emirater, Tyrkia, Sentral-Asia og Hongkong nevnt som aktuelle mål. Loven har en «waiver»-mekanisme som gir den amerikanske presidenten adgang til å gjøre unntak fra enkelte bestemmelser av hensyn til nasjonale interesser, og USA-administrasjonen har betydelig skjønn når det gjelder hvem som skal sanksjoneres, hvilke land som skal rammes og hvilken tollsats som skal benyttes. Etter planen skal administrasjonen iverksette lovens tiltak innen 18. oktober 2026. Ifølge Vladyslav Vlasiuk, Ukrainas presidentkommissær for sanksjonspolitikk, ser Ukraina loven som et grunnlag for felles arbeid, og Ukraina har allerede sendt konkrete forslag til amerikansk side – inkludert lister over handelsmenn, tankskip og kapteiner – og kommuniserer aktivt med Kongressen for å oppfordre Det hvite hus til ikke å utsette anvendelsen av loven.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ifølge Vladyslav Vlasiuk, Ukrainas presidentkommissær for sanksjonspolitikk, oppfattes loven som et grunnlag for felles arbeid mellom Ukraina og USA. Ukraina har allerede oversendt konkrete forslag til amerikansk side på tvers av alle de kodifiserte sanksjonsområdene – inkludert spesifikke handelsmenn, tankskip og kapteiner knyttet til russisk energieksport og skyggeflateoperasjoner – og opplyser å ha informasjon om selskaper, ruter og mellommenn som forsyner russisk forsvarsindustri. Ukraina er samtidig i aktiv dialog med den amerikanske Kongressen, først og fremst Senatet, for sammen å oppfordre Det hvite hus til å ikke utsette iverksettelsen.
Bakgrunn
Senator Lindsey Graham tok opprinnelig initiativ til loven, som ble vedtatt av begge kamre i den amerikanske kongressen. Etter tidligere sanksjoner mot Rosneft og Lukoil var russiske oljeeksportinntekter i februar 2026 på 9,75 milliarder dollar, med et eksportvolum på om lag 6,6 millioner fat per dag, og Russland hadde flyttet deler av handelen over til tidligere ikke-sanksjonerte aktører. Russland skaffer fortsatt kritiske teknologier og komponenter gjennom tredjeland, blant annet via banker i De forente arabiske emirater, Tyrkia, Sentral-Asia og Hongkong. Loven inneholder en «waiver»-mekanisme som gir presidenten anledning til å gjøre unntak av nasjonale interesser, noe som gir administrasjonen betydelig rom for skjønn ved implementeringen.