Trump signerer Graham-loven: innfører 100 % toll mot kjøpere av russisk olje og gass

Hvorfor det er viktig

Loven er den mest omfattende amerikanske sanksjonspakken mot Russland siden krigen startet, og retter seg direkte mot de største kjøperne av russisk energi. Ved å true Kina, India og Tyrkia — som i de åtte første månedene av 2026 importerte henholdsvis 585 millioner, 453 millioner og 44 millioner fat russisk råolje — kan den potensielt kutte betydelige deler av Moskvas energinntekter. Den utvider også sanksjoner mot russisk militær ledelse, finans- og energisektor, «skyggeflåten» og utenlandske leverandører, samt skjerper eksportkontroll på varer som kan brukes i våpenproduksjon. Loven var livsverket til den avdøde republikanske senatoren Lindsey Graham, en sentral pådriver for hardere tiltak mot Russland, og ble til slutt vedtatt etter flere måneders forhandlinger og et tidligere blokkert forsøk i Senatet.

Hva som skjedde

USAs president Donald Trump undertegnet 18. september 2026 «Lindsey O. Graham Sanctioning Russia and Iran Act of 2026» (HR 5334). Loven gir presidenten fullmakt til å innføre toll på opptil 100 % på import fra land som er blant de fem største kjøperne av russisk råolje og naturgass, eller som hjelper Russland med å omgå energisanksjoner, og å heve tollen til opptil 500 % på varer importert direkte fra Russland. Innen 30 dager etter ikrafttredelse må USA innføre tilleggstoll mot de fem største kjøperne som fortsetter nye innkjøp, og mot land som mest aktivt bidrar til å omgå sanksjonene. Toll fritak gis for land som kjøper under 15 % av russisk gasseksport og har tatt betydelige skritt for å redusere importen.

Loven ble laget av senator Lindsey Graham (republikaner) og senator Richard Blumenthal (demokrat). Den opprinnelige versjonen, registrert i Senatet i april 2025, foreslo 500 % toll, men den endelige versjonen senket satsen til 100 %. Senatoren kunngjorde en avtale med Det hvite hus om en ny versjon under en pressekonferanse i Kyiv 10. juli 2026 og døde dagen etter, 11. juli 2026, 71 år gammel. Etter hans død presenterte senatorer 14. juli en oppdatert og noe mykere versjon, der Trump krevde tilleggsbestemmelser om Iran.

Senatet vedtok loven 7. august 2026 med 86 mot 11 stemmer etter en tidligere prosedyrelig avstemning 28. juli. Representantenes hus vedtok den endelig 16. (noen kilder 17.) september med 262 mot 159 stemmer, hvoretter den ble sendt til Det hvite hus. Undertegnelsen skjedde rundt kl. 16.30 Washington-tid (23.30 Kyiv-tid) 18. september. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj takket Trump og den amerikanske Kongressen og sa at full og rask implementering er den beste måten å ære Lindsey Grahams minne på. Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha kalte dagen «virkelig historisk». Ukrainas sanksjonspolitiske kommissær Vladyslav Vlasjuk understreket at den praktiske anvendelsen blir det avgjørende.

Loven inneholder også sanksjoner mot russiske tjenestemenn, finansinstitusjoner, energi- og forsvarssektor, skyggeflåten og selskaper som eier, betjener eller forsikrer slike fartøy, forbud mot nye amerikanske investeringer i Russland, restriksjoner på transaksjoner med russisk statsgjeld og overføringer til russiske myndigheter, samt styrket eksportkontroll av varer som kan brukes i våpenproduksjon. Den viderefører også eksisterende amerikanske sanksjoner mot Iran, lagt til etter Trumps anmodning.

Slik beskriver ukrainske kilder det

Ukrainske kilder vektlegger Zelenskyjs takk til Trump og den amerikanske Kongressen og rammer inn undertegningen som en diplomatisk seier for Ukraina. Vlasjuk identifiserer Kina, India og Tyrkia som de mest sannsynlige målene for 100 %-tollen og peker på Ungarn og Slovakia som mulige tilleggsland. Flere ukrainske medier gir omfattende importtall (for kinesisk, indisk og tyrkisk råolje; for fransk, belgisk og spansk LNG; for sjøleveranser av drivstoff til Russland) for å understreke lovens potensielle effekt på russiske inntekter. Utenriksminister Andrij Sybiha siteres på at dagen er «virkelig historisk». Flere kilder gir også plass til journalisten Roman Tsymbalujuks skeptiske vurdering om at loven ikke fundamentalt vil endre situasjonen, og at Ukraina primært trenger missiler, ikke sanksjonssamtaler.

Slik beskriver internasjonale kilder det

Den franske avisen Le Monde peker på at loven ble vedtatt i Representantenes hus med tverrpolitisk støtte, og reiser spørsmål ved om Det hvite hus vil — eller har råd til — å ta en handelskrig med Beijing på dette tidspunktet. Reuters-analytikere sitert i flere artikler antyder at lovens umiddelbare effekt kan bli begrenset, gitt Trumps motvilje mot tiltak som kan drive opp forbrukerprisene før mellomvalget i november. Internasjonale kilder fremhever også Russlands advarsel om at ytterligere amerikanske sanksjoner vil komplisere en fredsavtale for Ukraina, og Indias advarsel om risiko for de bilaterale forbindelsene og for globale energimarkeder. Dekningen legger vekt på lovens utvikling fra det opprinnelige forslaget om 500 % toll til den endelige satsen på 100 %, og på den avdøde senator Lindsey Grahams rolle som hovedarkitekt.

Der framstillingene spriker

Kildene er uenige om datoen for Representantenes hus' endelige vedtakelse av loven: de fleste kilder oppgir 16. september 2026, mens enkelte oppgir 17. september 2026. Ellers er dekningen i hovedsak konsistent.

Bakgrunn

Loven ble opprinnelig registrert i det amerikanske Senatet i april 2025 av senatorene Lindsey Graham (republikaner) og Richard Blumenthal (demokrat) og foreslo da automatiske 500 % toll på import fra land som fortsetter å kjøpe russisk olje og andre råvarer. Et tidligere forsøk på å fremme loven ble blokkert av Senatets flertallsleder John Thune på oppfordring fra Det hvite hus under forhandlinger med Vladimir Putin, etter at 81 senatorer hadde gitt støtte. Senator Graham kunngjorde en revidert versjon under en pressekonferanse i Kyiv 10. juli 2026 og døde dagen etter, 11. juli 2026. Etter hans død presenterte senatorer 14. juli en oppdatert og noe mykere versjon, og Trump krevde tilleggsbestemmelser om Iran. Den endelige versjonen senket tollsatsen fra 500 % til 100 %.

EU har vedtatt et eget, trinnvis forbud mot import av russisk gass: for LNG under langsiktige kontrakter er hoveddatoen for opphør 1. januar 2027, og for rørgass under langsiktige kontrakter 30. september 2027.