Trump signerte Graham-loven: kan ilegge toll på opptil 100 % for kjøpere av russisk olje
USAs president Donald Trump undertegnet 19. september 2026 loven oppkalt etter den avdøde republikanske senatoren Lindsey Graham, som gir ham fullmakt til å innføre tilleggstoll på opptil 100 prosent på varer fra de største kjøperne av russisk olje og gass. Den endelige landlisten skal fastsettes av USAs handelsrepresentants kontor. Loven er ikke et oljeembargo og innebærer ikke automatisk maksimal toll, men gir presidenten et fleksibelt virkemiddel for å presse land som fortsetter å kjøpe russisk energi.
Hovedpunkter
- 19. september 2026 undertegnet president Donald Trump loven om styrkede sanksjoner mot Russland og Iran, oppkalt etter avdøde senator Lindsey Graham.
- Loven gir presidenten fullmakt til å ilegge tilleggstoll på opptil 100 % på varer fra de største kjøperne av russisk olje og gass.
- Seksjon 113 retter seg mot land som fortsetter å kjøpe russisk olje og som er blant de fem største importørene målt i fysisk volum.
- Tollsatsen kan variere fra like over 0 % til 100 %, avhengig av hvor mye landet reduserer kjøpene.
- Landlisten skal oppdateres hver 180. dag av USAs handelsrepresentant i samarbeid med UD og energidepartementet.
- Under lovforberedelsene ble Kina, India, Slovakia, Ungarn og Aserbajdsjan nevnt som mulige mål for toll.
- Loven er ikke et oljeembargo og fører ikke automatisk til at Kina eller India slutter å kjøpe russisk olje.
Hvorfor det er viktig
Graham-loven gir USAs president et nytt, fleksibelt verktøy for å legge press på land som fortsetter å kjøpe russisk energi, uten at det innføres et direkte embargo mot russisk olje. Toll kan skaleres fra like over 0 prosent opp til 100 prosent, avhengig av hvor mye et land reduserer sine innkjøp. Dermed skapes et forhandlingspress fremfor en automatisk stans i handelen. Land som Kina, India, Tyrkia, Slovakia, Ungarn og Aserbajdsjan – alle betydelige kjøpere av russisk olje – kan bli berørt, med mulige konsekvenser for globale energistrømmer.
Hva som skjedde
19. september 2026 undertegnet USAs president Donald Trump en lov om styrkede sanksjoner mot Russland og Iran, oppkalt etter den avdøde republikanske senatoren Lindsey Graham. Loven gir presidenten fullmakt til å innføre tilleggstoll på opptil 100 prosent på varer fra de største kjøperne av russisk olje og gass. Seksjon 113 i loven retter seg mot land som fortsetter å kjøpe russisk olje og som er blant de fem største importørene av russisk råolje målt i fysisk volum de siste tolv månedene. Tollsatsen kan variere fra like over 0 prosent til 100 prosent, avhengig av om landet har tatt «betydelige skritt» for å redusere kjøpene. Den endelige listen over land som skal rammes, skal fastsettes av USAs handelsrepresentants kontor i samarbeid med UD og energidepartementet, og listen skal gjennomgås hver 180. dag. Under lovforberedelsene ble Kina, India, Slovakia, Ungarn og Aserbajdsjan nevnt som mulige mål. Loven er ikke et oljeembargo og fører ikke automatisk til at for eksempel Kina eller India slutter å kjøpe russisk olje. Kreml-talsperson Dmitrij Peskov sa at undertegnelsen «neppe bidrar» til fremgang i en løsning på Ukraina-krigen eller til å gjenopplive de bilaterale forbindelsene, og hevdet at Russland har tilpasset seg over 30 000 sanksjoner.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske kilder fremhever at lovens betydning ikke ligger i den maksimale tollsatsen, men i det bredere pressmiddelet den gir USAs president. Den siterer ekspertanalyse fra Maksym Hardus, som peker på at det vil være ekstremt vanskelig å fullstendig fortrenge 1,5–2 millioner fat russisk olje per døgn fra Indias energibalanse.
Bakgrunn
Loven er oppkalt etter den avdøde republikanske senatoren Lindsey Graham. Seksjon 113 utgjør selve tollmekanismen som retter seg mot de fem største importørene av russisk råolje, og listen skal oppdateres hver 180. dag. Kinesiske Sinopec har økt kjøpene av russisk ESPO-olje på grunn av leveringsproblemer fra Midtøsten; russisk olje når Kina via ruter som ikke er avhengige av Hormuzstredet. Indias samlede oljeimport falt til 4,17 millioner fat per døgn, mens importen av russisk olje svingte mellom om lag 1,87 millioner fat per døgn i august og en rekord på 2,79 millioner fat per døgn i juli.