Lukoil
Lukoil er et av de største privatstilte oljeselskapene i Russland, og driver med leting, produksjon, raffinering og salg av olje og petroleumsprodukter. Selskapet har hovedkontor i Moskva. Lukoil har også virksomhet i utlandet, blant annet oppstrøms- og raffineriaktiviteter i flere europeiske og sentralasiatiske land.
-
Zelensky: Ukraina fortsetter angrepene mot Russlands oljeraffinering
President Volodymyr Zelensky sa 6. november at Ukraina fortsetter operasjonen mot Russlands oljeraffinering, som et svar på russiske angrep på ukrainsk energiinfrastruktur. Han opplyste at landet har identifisert nye mål for langtrekkangrep og gjør seg klar til et mulig nytt russisk angrep.
-
USA og Russland diskuterer mulige etterkrigsavtaler om energi og industri
USA og Russland diskuterer mulige forretningsavtaler etter krigen mot Ukraina, зокрема спør oil, gass, fly, titan, gjødsel og andre sektorer. Ingenting er endelig avtalt, og amerikanske tjenestepersoner sier at prosjektene kan realiseres først etter at krigen er over. President Volodymyr Zelenskyj advarer mot at en «dieselavtale» kan åpne veien for flere avtaler og lettelser i sanksjonene.
-
Trump utsetter sanksjonene mot Russland fra «Graham-loven»
USAs president Donald Trump undertegnet 16. oktober 2026 et presidentdirektiv som suspenderer sanksjonene, restriksjonene og tollsatsene mot Russland som var vedtatt gjennom «Graham-loven» (Lindsey O. Graham Sanctioning Russia and Iran Act of 2026). Ved hjelp av en fritaksbestemmelse i loven ble det sertifisert til Kongressen at dette er i USAs nasjonale interesse. Tidligere innførte sanksjoner mot Russland består, men de nye tiltakene skulle etter planen tre i kraft 18. oktober.
-
USA forlenger Lukoil-unntak fram til april 2027
USAs finansdepartement har forlenget de generelle lisensene som tillater visse aktiviteter knyttet til det sanksjonerte russiske oljeselskapet Lukoil fram til 24. april 2027. Ordningen lar Lukoil-merkede bensinstasjoner utenfor Russland og utpekte bulgarske Lukoil-selskaper fortsette driften, mens selve sanksjonene mot selskapet består. Beslutningen kommer om lag en uke etter at president Donald Trump kunngjorde en avtale om russiske dieselleveranser til USA og verdensmarkedet.
-
USA foreslo å flytte frosne russiske midler til amerikansk kontroll – europeerne sa nei
Ifølge Financial Times foreslo USAs sendemenn Steve Witkoff og Jared Kushner på et møte i Miami å delvis frigjøre rundt 260 milliarder euro i frosne russiske statsobligasjoner og overføre dem til en finansiell struktur under Trumps kontroll, for å gjenopplive fredsforhandlingene. Europeiske delegater avviste forslaget og sa de er imot å gi fra seg kontrollen over aktivaene eller returnere noe av dem til Moskva. Tysklands forbundskansler Friedrich Merz gjentok avvisningen offentlig før et EU-toppmøte i Brussel.
-
Bulgarias presidentvalg: Yotova favoritt mot pro-ukrainsk Gyurov
Bulgaria holder presidentvalg med første runde 25. oktober. Fungerende president Iliana Yotova, tidligere viserepresentant for statsminister Rumen Radev, stiller sammen med Kiril Vilchev. Hennes hovedutfordrer er tidligere pro-ukrainske statsminister Andrey Gyurov, som stiller med Georgi Kandev. Målinger viser Yotova på 44–47 prosent og Gyurov på 24–26 prosent, og en Yotova-seier regnes som det mest sannsynlige utfallet.
-
Zelensky ved Warszawariket forum: Trump kunngjorde «energivåpenhvile» uten forvarsel – Russland fortsatte å angripe ukrainsk energi
USAs president Donald Trump kunngjorde 11. oktober en «energivåpenhvile» mellom Russland og Ukraina, men Kreml bekreftet ingen avtale, og kort tid etter angrep russiske styrker ukrainsk energiinfrastruktur, blant annet TEC-5 i Kharkiv. På Warszawarikets forum mandag 12. oktober sa Ukrainas president Volodymyr Zelensky at kunngjøringen var ny for ham, at Ukraina er klar på en gjensidig våpenhvile, og at for Ukraina er det avgjørende å stanse russiske angrep på kraftstasjoner og strømnett – ikke bare oljeraffinerier. Bakgrunnen er Trumps avtale med Putin om leveranser av 300 000 til 3 millioner tonn russisk diesel til det amerikanske og globale markedet, en ordning Zelensky kalte «åpenbar svakhet».
-
Trump inngikk avtale med Putin om russisk diesel og krevde at Ukraina skifter president
9. oktober kunngjorde USAs president Donald Trump etter en telefonsamtale med Russlands president Vladimir Putin en avtale om levering av 300 000–3 millioner tonn russisk diesel til amerikanske og globale markeder. Kreml opphevet samme dag eksportforbudet innført i juli 2026, og USAs finansdepartement utstedte en generell lisens som tillater transaksjoner med russisk diesel frem til 7. april 2027. Trump oppfordret offentlig Ukraina til å velge en ny leder og anklaget Volodymyr Zelenskyj for å forlenge krigen – Elon Musk støttet ham. Zelenskyj kalte beslutningen «svak» og en «gave til Putin». Forhandlinger mellom USA, Ukraina, europeiske land og NATO i Miami ble avbrutt. Kongressmedlem Brian Fitzpatrick kunngjorde et lovforslag for å blokkere russisk olje, og europeiske ledere fordømte avtalen.
-
Miami-samtalene ble avbrutt etter Trumps dieselavtale med Putin
Samtalene mellom representanter for USA, Ukraina, europeiske land og NATO i Miami 9. oktober ble avsluttet etter bare én dag. Kort tid etter kunngjorde USAs president Donald Trump at han i en telefonsamtale med Russlands Vladimir Putin hadde blitt enige om å gjenåpne eksporten av russisk diesel til det amerikanske og det globale markedet. Ukrainas delegasjon avkortet reisen og dro hjem, og president Volodymyr Zelensky kalte beslutningen «svak» og en «bursdagsgave til Putin».
-
USA og Russland forhandler om å gjenåpne Nord Stream–gassrørledningene
Ifølge Reuters har amerikanske og russiske tjenestepersoner, blant dem Jared Kushner og Kirill Dmitriev, ført samtaler om å trekke inn en amerikansk investor for å gjenoppta driften av Nord Stream–gassrørledningene. Det hvite hus avviser at det nylig har vært konkrete samtaler om Nord Stream, mens Tyskland sier at en gjenåpning er underlagt europeiske sanksjoner og ikke vil bli godkjent av Berlin.
-
US-Russland-forhandlinger om Ukraina-krig utvidet til flermilliarders oljeavtale om Lukoils utenlandsaktiva
Forhandlingene mellom USA og Russland om å avslutte krigen i Ukraina er utvidet til å omfatte en flermilliarders dollar-avtale om internasjonale aktivaer til det russiske oljeselskapet Lukoil. Avtalen, som berører oljefelt, raffinerier og bensinstasjoner verden over, krever godkjenning fra både den amerikanske regjeringen og Kreml. Putin tok opp forslaget under et møte med Steve Witkoff og Jared Kushner i Kreml 5. september, og en gruppe amerikanske og midtøsten-investorer, inkludert en amerikansk statlig enhet, ligger an til å kjøpe aktivaene.
-
Ukraina rammet russiske oljeanlegg i Volgograd og Samara
Natten til 2. oktober gjennomførte ukrainske forsvarsstyrker droneangrep mot oljeinfrastruktur i Russlands Volgograd- og Samara-regioner. Ukrainas generalstab bekreftet treff på Lukoil-raffineriet i Volgograd og Transnefts linjære produksjons- og dispatchstasjon «Samara». President Volodymyr Zelenskyj kalte angrepene et rettferdig svar på russisk eskalering.
-
Trump signerte «helvetes-sanksjonene» – frist 18. oktober for USA-administrasjonen
President Donald Trump signerte den såkalte «helvetes-sanksjonsloven» cirka én uke før artikkelen ble publisert. Loven, opprinnelig tatt initiativ til av senator Lindsey Graham, kodifiserer amerikanske sanksjoner mot Russland på tvers av energi, skyggeflåten, finans, forsvarsindustrien og omgåelsesmekanismer. Den åpner for toll på opptil 500 prosent på russiske varer og inntil 100 prosent på varer fra tredjeland, og Ukraina har allerede sendt konkrete forslag til amerikansk side.
-
Trump håper på Ukraina-avtale før vinteren – Zelenskyy sier Putin ikke vil stoppe krigen
Etter møtet med Zelenskyy under FNs generalforsamling 22. september sa USAs president Donald Trump at Zelenskyy og Putin kan «inngå en avtale før den harde vinteren». Fire dager senere, 26. september, kontraponet sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy at Putin ikke har planer om å avslutte krigen og stadig finner påskudd for å unngå møter og samtaler. Lederen for Ukrainas presidentkontor, Kyrylo Budanov, sa at Ukraina må forberede seg på at krigen kan fortsette gjennom vinteren.
-
Ukrainske droner rammet to russiske oljeraffinerier og Iskra-anlegget i Ulyanovsk
I natten mellom 24. og 25. september 2025 slo ukrainske droner til mot flere russiske regioner. Hovedmålene var oljeraffineriene Lukoil-Permnefteorgsintez i Perm og Novosjakhtinsk i Rostov-regionen, som begge måtte stanse driften. I Ulyanovsk ble elektronikkanlegget Zavod Iskra, som er en del av Almaz-Antey-konsernet, truffet, og i Voronezj-regionen ble planten Voronezjsintezkaucjuk rammet. Ukrainas forsvarsstab bekreftet angrepene, og president Volodymyr Zelensky sa de er et svar på russiske angrep mot Ukraina.
-
Droneangrep mot Perm og flere russiske regioner – Zelensky hevder tre oljeraffinerier truffet
Natten til 7. september ble den russiske byen Perm og flere andre russiske regioner rammet av droneangrep. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj opplyste at ukrainske styrker hadde truffet oljeraffinerier i Perm-krai, Rjazan og Tatarstan, samt en dronebase i Kursk og et mål i Svartehavet. I Perm ble en boligblokk skadet og én person drept, ifølge lokale myndigheter.
-
ATESH-opprørere hevder å ha sprengt kommunikasjonstårn i Perm før ukrainsk droneangrep på raffineri
Den partistiske ATESH-bevegelsen opplyser at deres agenter ødela et kommunikasjonstårn i Perm-regionen like før ukrainske droner traff oljeraffineriet LUKOIL-Permnefteorgsintez 21. august. Sabotasjen skal være utført av en russisk soldat som hadde desertert.
-
Ukrainsk generalstab: To store russiske oljeraffinerier stanset etter ukrainske angrep
Den ukrainske generalstaben bekreftet 4. september at to store russiske oljeraffineringsanlegg har stanset driften etter ukrainske angrep. Det gjelder LUKOIL-Nizhegorodnefteorgsintez i Kstovo og NOVATEK-Ust-Luga-komplekset i Leningrad oblast.
-
Ukrainske droner rammet Sotsji: brann på oljedepot og ved luftvernstilling nær grensen til Abkhasia
Natt til 4. september 2026 gjennomførte ukrainske droner et angrep mot Sotsji-området i Krasnodar kraj. OSINT-analytikere peker ut et russisk S-300/S-400 luftvernanlegg i Sirius-området nær elven Pso og grensen til Abkhasia som ett av målene, mens et oljedepot i Adler-distriktet også tok fyr. Russiske myndigheter bekrefter brannene, men hevder alle droner ble skutt ned og at det ikke er noen ofre. I kjølvannet er det innført drivstoffrestriksjoner i Sotsji og flyrestriksjoner ved flyplassen.