EU-kommisjonen foreslår «gradvis integrasjon» for Ukraina, Moldova, Albania og Montenegro
EU-kommisjonen har utarbeidet et utkast som tilbyr kandidatland «gradvis integrasjon» i EUs indre marked – med tollfri handel og tilgang til forskningsprogrammer mens søknadene fortsatt behandles. Fire land – Ukraina, Moldova, Albania og Montenegro – er prioritert med egne «veikart». Forslaget ble ledet av Ursula von der Leyens sjefrådgiver Alexander Adam og skal etter planen presenteres 6. oktober, med endelig behandling på EUs toppmøte 15.–16. oktober.
Hovedpunkter
- EU-kommisjonen foreslår modellen «gradvis integrasjon» – tollfri handel og deltakelse i EU-programmer etter hvert som reformene skrider frem.
- Prioriterte «veikart» er tiltenkt Ukraina, Moldova, Albania og Montenegro; for Nord-Makedonia, Kosovo, Bosnia-Hercegovina, Serbia og Tyrkia er prosessen forsinket.
- Økonomiske gevinster er knyttet til støtte for EUs utenrikspolitiske mål og til å motvirke «fiendtlige stater» (Russland og Kinas navn er nevnt) og industrielle konkurrenter.
- Tilgang til sensitive sektorer – halvledere, kunstig intelligens, kvanteteknologi, bioteknologi og rom – forutsetter samarbeid om investeringsscreening, eksportkontroll, sanksjoner og beskyttelse av kritisk teknologi.
- Ved brudd på forpliktelser eller tilbakeslag for demokrati og rettsstat kan markedstilgangen suspenderes eller trekkes tilbake.
- Kommisjonen vil bruke «passerelle-klausuler» oftere for å la kvalifisert flertall – ikke enstemmighet – avgjøre saker som sanksjoner, menneskerettighetskriser og sivile oppdrag.
- Forslaget skal etter planen presenteres 6. oktober; EUs ledere drøfter strategien på toppmøtet i Brussel 15.–16. oktober.
Hvorfor det er viktig
Forslaget markerer et grunnleggende skifte i EUs utvidelsespolitikk etter mer enn et tiår uten nye medlemsland – Kroatia ble EU-medlem i 2013. Det gir Ukraina, Moldova, Albania og Montenegro en raskere vei inn i deler av det indre markedet enn fullt medlemskap, men knytter gevinstene tett til utenrikspolitisk lojalitet og beskyttelse av kritisk teknologi mot «fiendtlige stater». Samtidig legger kommisjonen opp til interne reformer som skal hindre at ett enkelt medlemsland kan blokkere beslutninger – en klar henvisning til Ungarns linje under Viktor Orbán.
Hva som skjedde
EU-kommisjonen har utformet et forslag om «gradvis integrasjon» som skal la kandidatland få tollfri handel og tilgang til EU-programmer mens søknadene deres behandles. Tilbudet er ikke likt for alle: fire land – Ukraina, Moldova, Albania og Montenegro – er prioritert med egne «veikart» for å framskynde tilnærmingen, mens prosessen for Nord-Makedonia, Kosovo, Bosnia-Hercegovina, Serbia og Tyrkia er lagt i en langsommere skinne. Utkastet ble ledet av Ursula von der Leyens sjefrådgiver Alexander Adam, tidligere rådgiver for Frankrikes president Emmanuel Macron. Kommisjonspresidenten kunngjorde arbeidet med veikart under et besøk i Albania 30. september. Tilgang til markedet er betinget av at kandidatene støtter EUs utenrikspolitiske mål, herunder å motvirke fiendtlige stater – Russland og Kinas navn er nevnt – og industrielle konkurrenter. Tilgang til sensitive sektorer som halvledere, kunstig intelligens, kvanteteknologi, bioteknologi og rom krever samarbeid om investeringsscreening, eksportkontroll, sanksjoner og beskyttelse av kritisk teknologi. Brudd på forpliktelsene – eller tilbakeslag for demokrati og rettsstat – kan føre til at markedstilgangen suspenderes eller trekkes tilbake. Kommisjonen foreslår også at EUs interne beslutningsprosesser forenkles gjennom hyppigere bruk av «passerelle-klausuler», slik at saker som sanksjoner, menneskerettighetskriser og sivile oppdrag kan vedtas med kvalifisert flertall i stedet for enstemmighet. For Ukraina og Moldova peker kommisjonen særlig på samarbeid om indre marked, forsvar og sikkerhet (inkludert cybersikkerhet via ENISA og militær mobilitet), energi – synkroniseringen av strømnettet trekkes fram som et eksempel – digitalisering, TEN-T- og TEN-E-nettverk, Horisont Europa og kvotehandel. Kommisjonen foreslår også at Ukraina, Moldova og Serbia inngår ACAA-avtaler om vurdering og godkjenning av industriprodukter. Forslaget skal etter planen presenteres 6. oktober, etter at von der Leyen er tilbake fra en rundreise på Vest-Balkan. EU-toppmøtet i Brussel 15.–16. oktober skal drøfte detaljene i den nye strategien.
Bakgrunn
Ukraina og Moldova fikk status som EU-kandidatland i juni 2022, og i desember 2023 vedtok Det europeiske råd å åpne medlemskapsforhandlinger med begge land. Kommisjonen åpnet forhandlingene i 2024, og de to landene har siden åpnet flere forhandlingsklynger. De deltar allerede i EUs ordning «Roaming som hjemme», og synkroniseringen av strømnettet med det europeiske nettverket brukes av kommisjonen som eksempel på vellykket gradvis integrasjon. Montenegro er ventet å bli det neste landet som slutter seg til EU, og kan ifølge forslaget bli EUs 28. medlem i 2028, under det irske formannskapet i Rådet. Siden Kroatias inntreden i 2013 har ingen ny stat blitt medlem av EU.