EU-kommisjonen vil fjerne nasjonale veto i utvidelsesprosessen
EU-kommisjonen forbereder et reformforslag som skal gjøre det mulig å omgå nasjonale veto i EUs beslutningsprosess og dermed bane vei for en utvidelse til over 30 medlemsland. Forslaget, som kommisjonspresident Ursula von der Leyen presenterer neste uke, vil fjerne kravet om enstemmighet i flere mellomfaser av et kandidatlands tiltredelse, noe som kan fremskynde innmeldingen av blant andre Ukraina. Reformen krever selv enstemmighet blant alle 27 medlemsland for å kunne vedtas.
Hovedpunkter
- EU-kommisjonen vil foreslå en reform som fjerner muligheten for enkeltland til å blokkere forhandlinger med kandidater på mellomtrinn i tiltredelsesprosessen.
- Kommisjonspresident Ursula von der Leyen presenterer planen neste uke sammen med en utvidelsesstrategi.
- Forslaget bruker såkalte «passerelle-klausuler» som i visse saker erstatter enstemmighet med kvalifisert flertall.
- En kvalifisert majoritet defineres som 15 land med minst 65 prosent av EUs befolkning (tall varierer i kildene).
- For å vedta selve reformen kreves enstemmighet blant alle 27 medlemsland.
- Reformen retter seg også mot sanksjoner, menneskerettigheter, forsvar og sikkerhet, samt skatteunndragelse.
- I tillegg til Ukraina kan reformen fremskynde innmeldingen av Montenegro, Nord-Makedonia og Albania.
Hvorfor det er viktig
Reformen kan fjerne den enkelte medlemsstats mulighet til å stanse en kandidats tiltredelse på mellomliggende stadier, noe som direkte påvirker Ukrainas vei mot medlemskap. Den betegnes som den største endringen i EUs indre funksjonsmåte på et tiår og utvider kvalifisert flertall til politikkområder som sanksjoner, menneskerettigheter, forsvar og sikkerhet. Samtidig krever selve reformen enstemmighet fra alle 27 medlemsland, og det ventes motstand fra flere av dem.
Hva som skjedde
EU-kommisjonen forbereder et reformforslag som skal gjøre det mulig å omgå nasjonale veto i EUs beslutningsprosess. Ifølge utkastene skal det brukes såkalte «passerelle-klausuler» som i en rekke mellomfaser av et kandidatlands tiltredelse erstatter enstemmighet med kvalifisert flertall. Kvalifisert flertall foreslås definert som 15 land som representerer minst 65 prosent av EUs befolkning, og skal blant annet gjelde sanksjoner, menneskerettigheter, forsvar og sikkerhet samt skatteunndragelse. Kommisjonspresident Ursula von der Leyen presenterer planen neste uke sammen med en strategi for utvidelse til over 30 medlemmer. For å vedta selve reformen kreves likevel enstemmighet blant alle 27 medlemsland. For Ukraina betyr dette at land som har stanset fremdriften på mellomtrinn ikke lenger kan blokkere prosessen alene. Utvidelseskommissær Marta Kos har varslet kontrollmekanismer for nye medlemmer som etter tiltredelsen svikter på reformer eller blokkerer beslutninger.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske medier dekker saken med særlig vekt på hva den betyr for Ukrainas vei mot EU-medlemskap. Rapportene fremhever kommisjonens vurdering av at Ukraina og Moldova er klare til å åpne alle forhandlingsklynger, men at tempoet avhenger av formannskapet i Rådet og av medlemslandene. Det pekes også på et «nødbrems»-forslag for land som ikke vil gi slipp på vetoretten, og på detaljerte mekanismer for oppfølging av nye medlemmer, inkludert krav om at de må slutte seg til EUs påtalemyndighet (EPPO) allerede før tiltredelsen.
Der framstillingene spriker
Kildene oppgir litt ulike definisjoner av kvalifisert flertall: Én versjon sier 15 land med minst 65 prosent av EUs befolkning, mens en annen viser til «15 land som representerer to tredeler av blokkens befolkning». Forholdet mellom disse formuleringene er ikke avklart i materialet.
Bakgrunn
EU har ikke tatt opp et nytt medlemsland siden Kroatia ble med i 2013. I juni foreslo Tyskland, Frankrike og tre andre land å begrense nye medlemmers stemmerett midlertidig. Kommisjonen har utsatt fremleggelsen av sin bredere vurdering av hvordan utvidelsen vil påvirke EUs politikkområder til 6. oktober. Fire «leder»-kandidater – Montenegro, Ukraina, Moldova og Albania – skal få egne veikart for medlemskap, mens Nord-Makedonia, Kosovo, Bosnia-Hercegovina, Serbia og Tyrkia beskrives som forsinket. Pakken foreslår også at nye medlemmer skal gjennomgå en prøveperiode på 10 år eller mer under forsterket Brussel-tilsyn.