EU-ambassadører ble enige om nytt sanksjonspakke mot Russland – Estonia fikk fjernet én russisk sjelden-jord-leverandør
EU-ambassadører ble 7. oktober enige om det som omtales som den største sanksjonspakken mot Russland vedtatt på én gang: 743 personer og 826 selskaper knyttet til Russlands militær-industrielle kompleks. Listen ble redusert med én person og én virksomhet etter at Estonia ba om å få en russisk sjelden-jord-leverandør og en tilknyttet person tatt ut, for å sikre forsyninger til estiske NPM Silmet. Pakken skal formelt godkjennes av EUs utenriksministere 12. oktober.
Hovedpunkter
- EU-ambassadører ble 7. oktober enige om en ny sanksjonspakke – den 22. i rekken – med 743 personer og 826 selskaper på listen.
- Sammenlignet med det opprinnelige utkastet fra EUs utenrikstjeneste (EEAS), som hadde 744 personer og 827 selskaper, ble listen redusert med én person og én virksomhet.
- Reduksjonen ble gjort etter anmodning fra Estonia, som fikk fjernet ett russisk selskap som leverer sjeldne jordarter til den estiske produsenten NPM Silmet, samt én tilknyttet person.
- NPM Silmet videreforedler råstoff fra den russiske leverandøren til materialer som brukes i blant annet vindturbiner, elbiler, elektronikk, bilindustri, luftfart, forsvarsindustri, medisinsk utstyr og grønn teknologi.
- NPM Silmet jobber med å finne alternative leverandører, og Estonia opplyser at spørsmålet om å legge selskapet og personen til sanksjonslisten skal tas opp igjen neste år.
- EUs utenriksministere skal formelt godkjenne pakken på sitt møte 12. oktober.
- Estlands utenriksminister Margus Tsahkna understreket at Estonia ikke ba om å fjerne noen som allerede er sanksjonert, men grep inn under utarbeidelsen av nye sanksjoner.
Hvorfor det er viktig
Pakken beskrives som den største EU-sanksjonspakken mot Russland som er vedtatt på én gang, og retter seg mot personer og selskaper knyttet til Russlands militær-industrielle kompleks. Saken viser hvordan en enkelt medlemsstat kan endre en sanksjonspakke allerede i utkastfasen, og synliggjør EUs vedvarende avhengighet av russiske sjeldne jordarter i strategiske industrier som vindkraft, elbiler, elektronikk, luftfart, forsvar og medisinsk utstyr. Episoden reiser spørsmål om sammenhengen mellom EUs sanksjonspolitikk og forsyningskjedene til kritisk europeisk industri.
Hva som skjedde
EU-ambassadører ble 7. oktober, i rammen av COREPER II, enige om en ny sanksjonspakke mot Russland – den 22. i rekken – med 743 personer og 826 selskaper på listen. Det opprinnelige utkastet fra EUs utenrikstjeneste (EEAS) hadde 744 personer og 827 selskaper. Forskjellen på én person og én virksomhet skyldes at Estonia ba om å få en russisk leverandør av sjeldne jordarter og en tilknyttet person tatt ut av listen. Det russiske selskapet forsyner NPM Silmet i Estland, som videreforedler råstoffet til materialer som brukes i blant annet vindturbiner og andre produkter i EU. NPM Silmet er ifølge estiske myndigheter viktig for flere europeiske næringer, inkludert elektronikk, bilindustri, luftfart, forsvar, medisinsk utstyr og grønn teknologi som elbiler og solcellepaneler. Selskapet opplyser at det aktivt jobber med å finne alternative kilder. EUs utenriksministere skal formelt godkjenne pakken på sitt møte 12. oktober. Estlands utenriksminister Margus Tsahkna understreket at Estland ikke ba om å fjerne noen som allerede var under sanksjoner, men grep inn under utarbeidelsen av de nye sanksjonene, og at spørsmålet om å føre selskapet og personen tilbake på listen skal vurderes på nytt neste år. Opplysningene om Estlands anmodning ble først rapportert av RFE/RL-journalisten Rikard Jozwiak.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske medier – representert ved Ukrainas Pravda, Hromadske radio, Hromadske, Babel, NV og Jevropejska Pravda – konvergerer i sin dekning og framhever at det er Estlands anmodning som førte til at EU fjernet ett russisk selskap fra listen. Flere titler og vinklinger understreker at det ekskluderte selskapet leverer «strategiske» eller «sjeldne jordarter», og framstiller saken som en spenning mellom sanksjonspresset og europeisk industriell avhengighet. Ukrainske reportasjer gir stor plass til Estlands offisielle forklaringer, med sitater fra utenriksminister Margus Tsahkna og talsperson Kerstin Lepik, og presenterer Estland som en sanksjons-tilhenger som ble tvunget til å beskytte en kritisk forsyningskjede.
Bakgrunn
Den 22. september forlenget EU-rådet de Ukraina-relaterte restriktive tiltakene med 36 måneder, men fjernet samtidig de russiske oligarkene Aliser Usmanov og Mikhail Fridman fra listen. Alle selskapene på den nye sanksjonslisten kommer fra en russisk statlig liste over foretak i det militær-industrielle komplekset, og de listede personene er lederne av disse selskapene. Informasjonen om Estlands anmodning og den påfølgende ekskluderingen ble først rapportert av RFE/RL-journalisten Rikard Jozwiak på X. Estlands utenriksminister Margus Tsahkna understreket at Estland ikke ba om å fjerne noen som allerede var sanksjonert, men grep inn under utarbeidelsen av nye sanksjoner; Estland sier at selskapet og personen vil bli vurdert for ny oppføring neste år, mens NPM Silmet søker alternative kilder.