Ukrainske Pravda-journalister pågrepet i Wien – skadet under pågripelsen og operert i håndjern

Hvorfor det er viktig

At et journalist-team på redaksjonelt oppdrag i et EU-land ble pågrepet med makt og skadd av spesialstyrker reiser direkte spørsmål om pressefrihet og hvordan europeiske myndigheter behandler journalister. Skadene og behandlingen – operasjon i håndjern, ingen forklaring om rettigheter, konfiskerte eiendel ganger uten tilbakehold – gir et konkret grunnlag for kritikk. At Østerrikes innenriksminister offentlig begrunnet pågripelen med spionasje, mens påtalemyndigheten sa mistanken ikke var bekreftet, viser en åpen institusjonell uenighet innad i Østerrikes eget justis- og politisystem.

Hva som skjedde

Mykhajlo Tkatsj, leder for etterretningsavdelingen i Ukrainska Pravda, og kameramann Jaroslav Bondarenko ble onsdag 8. oktober pågrepet av østerrikske spesialstyrker i Wien mens de var på et redaksjonelt oppdrag knyttet til etterforskningen av den ettersøkte tidligere ukrainske riksadvokaten Ruslan Kravtsjenko. Ifølge Bondarenkos egen redegjørelse stoppet politiet leiebilen de satt i ved et lyskryss rundt klokken 15 i dagslys, knuste begge bilrutene og trakk journalistene ut på bakken. Bondarenko ble kastet ansikt ned i asfalten og presset inn i det knuste glasset med hele kroppsvekten. Han fikk kuttskader i ansiktet og høyre arm, venstrearmen ble vridd så hardt at han skrek av smerte, og håndjernene på venstre håndledd strammet så mye at det tok 15–20 minutter å få dem løsnet.

Etter pågripelsen ble Tkatsj og Bondarenko adskilt og nektet all kontakt. Bondarenko ble beordret til å se mot veggen, fikk ingen forklaring om rettighetene sine og fikk alle eiendelene beslaglagt, blant dem en internasjonal presse- og ytringsfrihetspris han nettopp hadde mottatt i Norge. Han ble transportert til en varetektscelle (SIZO). Klokken 21.30 ble han ført ut i håndjern bak ryggen, eskortert gjennom sivile sykehuskorridorer av to politibetjenter, og operert for glasskår under øyet. Håndjernene ble ikke fjernet under operasjonen, til tross for legens bemerkning om at det «ikke var bra» og Bondarenkos gjentatte forespørsler. Etter avhøret ble han utpekt siktet for spionasje, arbeid for en annen stats etterretningstjeneste og skade på staten Østerrike, men løslatt samme kveld etter advokatens begjæring som en person som ikke utgjør noen trussel.

Tkatsj ble holdt atskilt uten kontaktmulighet og var ikke tilgjengelig før morgenen 9. oktober, da ukrainske UD-talsperson Heorhij Tykhyj bekreftet at han var løslatt. Etter å ha fått kontakt igjen sa Tkatsj at politiet hadde behandlet dem «som terrorister» og brukt makt mot dem. Ukrainske og internasjonale pressefrihetsorganisasjoner – CPJ og IPI – krevde en forklaring fra Østerrikes myndigheter, og ukrainske medier og sivilsamfunnsorganisasjoner, deriblant Mediarukh, ba om en etterforskning og ansvarliggjøring dersom det ble konstatert brudd.

Der framstillingene spriker

To konkrete uenigheter går igjen i kildematerialet. For det første sa Østerrikes innenriksminister Gerhard Karner at Tkatsj og Bondarenko ble pågrepet mistenkt for spionasje, mens påtalemyndigheten i etterkant sa at spionasjemistenken ikke var bekreftet – en direkte uenighet mellom to østerrikske institusjoner. For det andre opplyste Karner at to andre ukrainere også ble pågrepet i saken, mens den ukrainske rapporteringen og Bondarenkos egen detaljerte beretning utelukkende omtaler de to journalistene og ikke nevner ytterligere ukrainske pågrepne.

Bakgrunn

Mykhajlo Tkatsj leder etterretningsavdelingen i den ukrainske nettavisen Ukrainska Pravda, og Jaroslav Bondarenko er kameramann i samme redaksjon. På tidspunktet for pågripelen var de i Wien på et redaksjonelt oppdrag knyttet til sporingen av Ruslan Kravtsjenko, som Ukrainska Pravda omtaler som en ettersøkt tidligere riksadvokat i Ukraina. Både journalistene og deres redaksjon rammet inn pågripelen og spionasjemistenken som et direkte utslag av deres pågående gravejournalistikk.