Ukrainske journalister pågrepet og løslatt i Wien i antatt spionasjesak
Journalister fra Ukrainska Pravda, Mykhajlo Tkatsj og operatør Jaroslav Bondarenko, ble pågrepet i Wien 8. oktober under et redaksjonelt oppdrag knyttet til tidligere ukrainsk riksadvokat Ruslan Kravtsjenko. Wiens påtalemyndighet opplyste at de ble holdt i saken om to andre ukrainere som allerede var varetektsfengslet for mistanke om spionasje, men at de ble løslatt uten siktelse etter at avhør ikke kunne knytte dem til etterforskningen. Ukrainska Pravda hevder at pågripelsen var ubegrunnet og uforholdsmessig, mens påtalemyndigheten avviser at den hadde sammenheng med journalistisk virksomhet.
Hovedpunkter
- Mykhajlo Tkatsj og Jaroslav Bondarenko fra Ukrainska Pravda ble pågrepet i Wien 8. oktober under et redaksjonelt oppdrag.
- De to journalistene ble løslatt uten siktelse etter at avhør ikke kunne knytte dem til den pågående spionasjeetterforskningen.
- Wiens påtalemyndighet opplyste at grunnlaget var blant annet vitneobservasjoner av tre menn som skal ha drevet overvåking av et objekt.
- Bondarenko ble skadet under pågripelsen, og Tkatsj ble holdt i over 12 timer ifølge redaktør Sevgil Musajeva.
- Ifølge Ukrainska Pravda ble telefoner og annet kommunikasjonsutstyr beslaglagt, og redaksjonen mener politiet overtrådte sine fullmakter.
- Oppdraget gjaldt tidligere ukrainsk riksadvokat Ruslan Kravtsjenko, som ifølge avisen forlot Ukraina natten til 14. september og registrerte seg i Wien.
- Wiens påtalemyndighet og Ukrainska Pravda gir motstridende framstillinger av om pågripelsen var saklig begrunnet.
Hvorfor det er viktig
Saken berører pressefrihet og sikkerheten til journalister som jobber i utlandet, og reiser spørsmål om forholdet mellom etterforskning av antatt spionasje og beskyttelse av redaksjonelt arbeid. Bruken av fysisk makt, beslagleggelse av kommunikasjonsutstyr og mer enn 12 timers varetekt er forhold som typisk utløser bekymring for journalisters rettigheter. De motstridende forklaringene fra Wiens påtalemyndighet og Ukrainska Pravda gjør det vanskelig å vurdere om pågripelsen var faglig forsvarlig, og koblingen til en etterforskning av Ukrainas tidligere riksadvokat løfter saken inn i bredere spørsmål om ukrainsk ansvarlighet.
Hva som skjedde
Den 8. oktober ble journalisten Mykhajlo Tkatsj og operatøren Jaroslav Bondarenko fra Ukrainska Pravda pågrepet i Wien mens de jobbet med et redaksjonelt oppdrag knyttet til tidligere ukrainsk riksadvokat Ruslan Kravtsjenko. Ifølge Wiens påtalemyndighet hadde etterforskerne ikke kjennskap til deres journaliststatus da pågripelsen skjedde. Grunnlaget var blant annet vitneobservasjoner der tre menn skal ha blitt sett mens de observerte et objekt i samme periode og på samme måte; påtalemyndigheten hadde fått retten tillatelse til å pågripe en tredje person. Bondarenko befant seg i bilen under pågripelsen og ble ifølge påtalemyndigheten tatt med av eget tiltak fra politiet fordi hans identitet ikke var kjent for etterforskerne. Etter avhør bekreftet påtalemyndigheten at journalistene hadde utført observasjon, men klarte ikke å knytte dem til de to ukrainerne som allerede satt varetektsfengslet for mistanke om spionasje. Begge ble løslatt uten siktelse. Bondarenko ble skadet under pågripelsen og trengte medisinsk hjelp, og Tkatsj skal ha vært holdt i over 12 timer. Telefoner og annet kommunikasjonsutstyr ble beslaglagt, og journalistene opplyste at de under pågripelsen fortalte politiet at de var journalister på et redaksjonelt oppdrag. Wiens påtalemyndighet hevder pågripelsene ikke hadde sammenheng med journalistisk virksomhet og var saklig begrunnet, mens Ukrainska Pravda mener tiltakene var ubegrunnet og uforholdsmessige, at politiet overtrådte sine fullmakter, og at det må undersøkes om noen har misbrukt østerriksk politi for å hindre journalistisk arbeid. Redaksjonen opplyser at de, sammen med advokater, vil kreve en fullstendig og uavhengig gransking, fastsettelse av ansvar for lovbrudd, oppklaring av tap av eiendeler og erstatning.
Slik beskriver ukrainske kilder det
Ukrainske medier, med Ukrainska Pravda i spissen, retter søkelyset mot at to av landets egne journalister ble pågrepet av utenlandsk politi i forbindelse med et redaksjonelt oppdrag. Redaktør Sevgil Musajeva har gitt uttrykk for at tiltakene var ubegrunnet og uforholdsmessige, og at politiet overtrådte sine fullmakter. Redaksjonen peker på at journalistene fortalte politiet om sin profesjonelle status, at dette raskt kunne vært verifisert gjennom åpne kilder eller ved å kontakte redaksjonen, og at beslagleggelsen av kommunikasjonsutstyr i over 12 timer var urimelig. Ukrainske medier stiller også spørsmål om hvordan påtalemyndigheten verifiserte troverdigheten av opplysningene fra tredjeparter som lå til grunn for pågripelsen, og om noen kan ha brukt østerriksk politi for å hindre journalisters arbeid. Oppdraget kobles til etterforskningen av tidligere riksadvokat Ruslan Kravtsjenko, som ifølge Ukrainska Pravda forlot Ukraina natten til 14. september og registrerte seg i Wien.
Slik beskriver internasjonale kilder det
De kildene som foreligger er utelukkende ukrainske, og det er ikke etablert en egen internasjonal ramme i inngangsmaterialet. De eneste internasjonale elementene er uttalelser fra Wiens påtalemyndighet, fra Østerrikes innenriksminister Gerhard Karner og fra den østerrikske avisen Der Standard, og disse er formidlet gjennom ukrainskspråklig dekning. Ifølge disse kildene ble journalistene pågrepet i en spionasjesak der to andre ukrainere allerede var varetektsfengslet, og Der Standard har med henvisning til kilder skrevet at de kan være ansatte i ukrainsk militær etterretningstjeneste, noe de to pågrepne nekter for.
Der framstillingene spriker
Wiens påtalemyndighet og Ukrainska Pravda gir direkte motstridende fremstillinger av den samme hendelsen. Påtalemyndigheten sier at pågripelsene ikke hadde sammenheng med journalistisk virksomhet og at beslutningene var saklig begrunnet ut fra faktiske omstendigheter kjent på det tidspunktet. Ukrainska Pravda hevder på sin side at tiltakene var ubegrunnet og uforholdsmessige, at politiet overtrådte sine fullmakter og krenket journalistenes rettigheter, og at det må undersøkes om noen har misbrukt østerriksk politi for å hindre redaksjonelt arbeid. I tillegg skriver østerrikske medier, med henvisning til kilder, at de to andre varetektsfengslede ukrainerne kan være ansatte i ukrainsk militær etterretningstjeneste; de to nekter for dette, og vektleggingen av disse påstandene varierer i den ukrainske og den østerrikske dekningen.
Bakgrunn
I samme uke var to andre ukrainske borgere allerede blitt pågrepet i Wien, mistenkt for spionasje, og de sitter fortsatt i varetekt; ifølge østerrikske medier er de mistenkt for å jobbe for en ukrainsk etterretningstjeneste, noe de selv benekter. Det er denne etterforskningen pågripelsen av journalistene ble knyttet til. Wiens påtalemyndighet har uttalt at pågripelsene ikke var knyttet til journalistisk virksomhet, mens Ukrainska Pravda har tatt offentlig avstand fra fremstillingen. Ifølge redaksjonen har Ukrainska Pravda-journalister tidligere blitt holdt tilbake i lignende situasjoner og da sluppet fri etter én til halvannen time, mens Tkatsj denne gang ble holdt i over 12 timer. Redaktør Sevgil Musajeva har vært den synlige talspersonen for redaksjonens linje, gjengitt gjennom flere ukrainske medier. Journalistene var i Wien for å jobbe med saken om tidligere ukrainsk riksadvokat Ruslan Kravtsjenko, som ifølge Ukrainska Pravda forlot Ukraina natten til 14. september og registrerte seg på en adresse i Wien som er kontoret til et selskap som selger juridiske adresser.