Ukraina vedtar lov om minoritetsrettigheter – EU åpner nye forhandlingskapitler
Ukrainas president Volodymyr Zelensky har undertegnet en lov som styrker utdannings- og språkrettighetene til nasjonale minoriteter og urfolk i Ukraina. Loven ble vedtatt av parlamentet med 266 av 450 stemmer. Tirsdag er EU ventet å åpne to nye forhandlingskapitler, og diplomater venter at Ungarn vil fjerne sin blokkering av ytterligere to klynger.
Hovedpunkter
- Ukrainas parlament vedtok mandag loven om nasjonale minoriteters rettigheter med 266 av 450 stemmer.
- President Volodymyr Zelensky undertegnet loven samme dag som parlamentet vedtok den, 12. oktober.
- EU er planlagt å åpne to nye forhandlingskapitler med Ukraina tirsdag.
- Diplomater venter at Ungarn går med på å åpne to ytterligere forhandlingsklynger – om det indre marked og konkurransekraft – under en mellomstatlig konferanse tirsdag.
- Loven skal styrke beskyttelsen av minoritetsspråk i skoler og kulturelle arrangementer.
- EU-toppmøtet signaliserte vilje til å akselerere åpningen av de gjenværende forhandlingsklyngene.
Hvorfor det er viktig
Loven om minoritetsrettigheter fjerner en langvarig hindring i Ukrainas EU-forhandlinger, særlig overfor Ungarn. Åpningen av to nye forhandlingskapitler er et håndgripelig steg på veien mot EU-medlemskap, og dersom Ungarn også løfter sin blokkering av to klynger til, markerer det en ytterligere tining i forholdet mellom Budapest og Kyiv.
Hva som skjedde
Ukrainas parlament vedtok 12. oktober lovgivning som styrker rettighetene til nasjonale minoriteter. Forslaget ble godkjent med 266 av 450 stemmer, og president Volodymyr Zelensky undertegnet det samme dag. Loven garanterer blant annet at barn fra nasjonale minoriteter og urfolk, hvis språk er offisielle EU-språk, kan få undervisning på morsmålet ved siden av statens språk. Skoler der over halvparten av barna tilhører en minoritet, kan få status som minoritetsskole. Tirsdag er EU ventet å åpne to nye forhandlingskapitler, og diplomater venter samtidig at Ungarn vil godkjenne åpningen av to ytterligere klynger knyttet til det indre marked og konkurransekraft under en mellomstatlig konferanse. Europeisk råds president António Costa har ønsket beslutningen om å åpne ytterligere klynger for Ukraina og Moldova velkommen.
Bakgrunn
Ukrainas EU-medlemskap krever fullføring av 35 forhandlingskapitler og enstemmig godkjenning fra alle 27 medlemsland, med ratifisering i parlament eller folkeavstemning. Ungarns forrige regjering under Viktor Orbán blokkerte Ukrainas fremdrift fra 2023, med henvisning til situasjonen for rundt 100 000 etniske ungare i Transkarpatia-regionen. Ungarns nye statsminister Péter Magyar ble enig med Ukraina om en 11-punkts handlingsplan i juni og løftet da vetoet mot de to første forhandlingsklyngene. Videre fremdrift ble knyttet til at Kyiv formelt vedtok lovgivning om minoritetsrettigheter. Ukraina ser EU-medlemskap som en sikkerhetsgaranti ved siden av sitt NATO-medlemskapsønske. Orbáns valgkamp var preget av sterk anti-ukrainsk retorikk, der Kyiv ble fremstilt som en trussel mot europeisk sikkerhet.