Zelensky: Ukraina gjenopptar angrep på russiske oljeraffinerier

Hvorfor det er viktig

Bruddet markerer den mest alvorlige kransen i relasjonen mellom Kyiv og Washington siden konflikten i Det ovale kontor i februar 2025, ifølge Financial Times. Saken knytter sammen flere pressmidler fra USAs side: trusler om å stanse etterretningsdeling, restriksjoner på SpaceX' Starshield-terminaler brukt av ukrainske styrker, og lettelser i sanksjonene for russisk diesel. Samtidig fortsatte Russland massive angrep på ukrainsk energiinfrastruktur i det tidsvinduet der Ukraina holdt seg tilbake, noe som understreker den militære risikoen ved en ensidig pause. Delte europeiske reaksjoner – støtte fra blant andre Kallas, Kristersson, Nausėda og Michal, motstand fra den bulgarske statsministeren – viser at saken også splitter EUs linje.

Hva som skjedde

I et intervju med avisen Financial Times, gjennomført i London og publisert torsdag 15. oktober, kunngjorde president Volodymyr Zelensky at Ukraina gjenopptar langdistanseangrep på russiske oljeraffinerier. Zelensky sa at Ukraina de foregående tre dagene hadde stanset angrep på russisk energiinfrastruktur etter forespørsel fra Washington, men at Russland i samme periode fortsatte å angripe ukrainsk energiinfrastruktur og tok livet av over 100 sivile den siste uken. Han opplyste at Ukraina i to netter – 12. og 13. oktober – ble truffet av russiske ballistiske missil uten forvarsel fra amerikansk side. På natten mellom 13. og 14. oktober sendte Russland 39 ballistiske missil og over 120 droner mot energiinfrastruktur i Kyiv, Kyiv oblast og Kharkiv, og minst 600 000 mennesker mistet strømmen.

Zelensky rettet også skarp kritikk mot andre amerikanske tiltak: 14. oktober innførte SpaceX uten forvarsel en grense på 160 km/t for Starshield-militærterminaler i bevegelse, noe som rammet drone-, rekognoserings- og logistikkoperasjoner. Zelensky avviste den amerikanske forklaringen om en teknisk feil og kalte det «politisk vilje». Ifølge The Washington Post hadde amerikansk etterretning 12. oktober advart Ukrainas ambassade i Washington om at all etterretningsdeling ville stanses umiddelbart dersom Kyiv gjennomførte nye angrep på russiske energiinstallasjoner. Kilden la til at etterretningsdelingen ikke var fullstendig stoppet, men at trusselen var aktiv. President Zelensky krevde som betingelse for en eventuell ny pause levering av ytterligere amerikanske Patriot-missil.

Bakgrunnen for episoden var blant annet Trumps kunngjøring 11. oktober av et såkalt «energivåpenstillprosjekt» – noe Zelensky sa han først fikk kjennetilbud til via sosiale medier – og den amerikanske beslutningen om å gi midlertidig lisens for import av over 300 000 tonn russisk diesel til verdensmarkedet etter Trumps samtale med Putin 9. oktober. Ifølge Axios var Trumps våpenhvile i praksis avgrenset til gjensidig stans i angrep på oljeraffinerier på begge sider.

Slik beskriver ukrainske kilder det

Ukrainske medier og Zelensky selv løfter frem tre hovedpoeng: at Moskva fortsatte angrepene på ukrainsk energiinfrastruktur og sivile i hele den tre dager lange pausen; at USA kombinerte flere pressmidler – trusler om å stanse etterretningsdeling, SpaceX-restriksjoner og innrømmelser overfor russisk energi – uten å gi noe tilbake; og at Zelensky likevel tilbød en ny pause dersom Ukraina fikk flere Patriot-missil. Zelensky advarte samtidig om at en videre stans vil oppmuntre til nye amerikansk-russiske avtaler, og at «gass blir det neste». Zelensky kalte USAs lettelse av sanksjonene på russisk diesel «en åpenbar svakhet som spiller Russland i hendene».

Slik beskriver internasjonale kilder det

Den eneste engelskspråklige byråoverskriften i kildematerialet løftet frem Zelensky kunngjøring om gjenopptatte raffineriangrep uten å gå inn på den bredere spenningen mellom Kyiv og Washington eller de russiske angrepene på ukrainsk energi. Innenfor Europa er det splittede reaksjoner: EUs utenrikssjef Kaja Kallas sa at ukrainske angrep på russiske raffinerier er et legitimt middel for å stanse russisk aggresjon og at de etter folkeretten er selvdefinisjonal – begrunnelsen er at oljeinntekter finansierer krigen. Sveriges statsminister Ulf Kristersson støttet de ukrainske angrepene og omtalt de Fordrevne USAs-Russlands dieselavtalen som et skritt i feil retning. Litauens president Gitanas Nausėda advarte mot at en stans i energiangrep ikke kan være enesidig, og Estlands statsminister Kristen Michal sa at jo raskere russiske raffinerier og energieksportkapasitet ødelegges, desto bedre. Bulgarias statsminister Rumen Radev tok derimot avstand fra angrep på raffinerier og energiinstallasjoner overhodet, inkludert russiske angrep på ukrainsk energiinfrastruktur.

Der framstillingene spriker

Det er uenighet om hvorvidt ukrainske droner traff to russiske oljeraffinerier rundt 14. oktober: Moskva og statstilknyttede aktører hevdet dette, mens presidentens kommunikasjonsrådgiver Dmytro Lytvyn avviste påstandene, og flere lager omtalte en tilsvarende russisk påstand som fabrikkert.

Det er videre uenighet om hvorvidt restriksjonene på Starlink/Starshield er en amerikansk politisk beslutning eller en teknisk feil hos SpaceX: Zelensky beskrev dem som politisk vilje, Elon Musk sa Starshield-pakjen tilhører den amerikanske regjeringen, og Det hvite hus omtalte forstyrrelsene som en teknisk feil det ikke hadde kontroll over.

Endelig er det uenighet om status for amerikansk etterretningsdeling med Ukraina: Trump sa offentlig at den fortsetter, EU-kommisjonen sa den ikke ser tegn til stans, og Zelensky sa i et NPR-intervju at trusselen ennå ikke var gjennomført. The Washington Posts kilse opplyste at delingen ikke var fullstendig stoppet, men at trusselen var aktiv.

Bakgrunn

Bakgrunnen for konflikten inkluderer Trumps kunngjøring 11. oktober av et «energivåpenstillprosjekt» – som Zelensky sa han først fikk kjennetilbud til fra sosiale medier, og som ifølge Axios i praksis var avgrenset til gjensidig stans i angrep på oljeraffinerier. Tidligere i oktober kunngjorde Trump en avtale med Moskva om levering av over 300 000 tonn russisk diesel, og USAs finansdepartement utstedte en midlertidig generell lisens for å tillate leveransene. Zelensky kalte dette «en åpenbar svakhet som spiller Russland i hendene».

Ukrainske droneangrep har truffet en stor andel av Russlands største raffinerier siden den fullskala invasjonen startet i 2022, og oljeinntekter er identifisert som en hovedkilde til finansiering av Russlands krigføring. Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) hadde ved utgangen av august kun 5 av de 32 største russiske oljeraffineriene unngått ukrainske droneangrep, og enkelte raffinerier er ifølge IEA truffineringen opptil 15 ganger siden 2022.