Dmytro Lytvyn
-
Putin foreslår humanitær evakuering fra Kostiantynivka etter operasjonen i Oleksy
Vladimir Putin har foreslått å evakuere sivile fra Kostiantynivka i Donbass, etter mønsteret fra den humanitære operasjonen i Oleksy. Han sier at rundt 400–500 sivile fortsatt er i byen og at det vil ta fem dager å rydde terrenget rundt den. Ukrainske myndigheter og militære kilder avviser at Russland kontrollerer byen og frykter at operasjonen kan brukes til å rotere soldater og føre inn utstyr.
-
USA ba nye sikkerhetsavtale med Europa forberedt etter møtet i Moskva
Donald Trumps spesialutsendinger Steve Witkoff og Jared Kushner møtte president Vladimir Putin i Kreml 12. november, etter to dager med trilateraler forhandlinger mellom USA, Ukraina og Russland i Abu Dhabi. Americanerne sa at samtalene ble gjenopptatt og at europeiske representanter skulle delta i neste runde, men Kreml bekreftet ikke avtalen. Det viktigste konkrete resultatet fra Abu Dhabi er enighet om en omfattende fangeutveksling, mens spørsmål om fred, territorier og europeisk sikkerhet forble uavklart.
-
To politi- og rettsfolk holdt i arrest i «Kartago»-saken
Ukraines antikorrupsjonsmyndigheter har mistenkt fem personer for deltakelse i en kriminell organisasjon i den såkalte «Kartago»-operasjonen. Ifølge etterforskningen brukte gruppen tjenestemenn i Sikkerhetstjenesten, Nasjonalpolitet og generalprokuratorens kontor til å beskytte svindelkollinger, narkohandel og інre kriminell virksomhet. Den høyere antikorrupsjonsdomstolen har blant annet hensatt Volodymyr Tsenov og Vitalii Rybalko i varetekt.
-
Stubb og Støre snakket med Putin om krigen i Ukraina
Finlands president Alexander Stubb og Norges statsminister Jonas Gahr Støre tok 27. oktober initiativ til en telefonsamtale med Vladimir Putin om Russlands krig mot Ukraina. Etter samtalen sa de til president Volodymyr Zelenskyj at de mente Russland var alvorlig innstilt på en møte mellom forhandlingsgrupper i Abu Dhabi.
-
Trump varsler snart møte mellom Zelenskyj og Putin
Donald Trump har annonsert at et møte med Volodymyr Zelenskyj og Vladimir Putin skal holdes snart, men oppgav verken dato, sted eller format. Samtidig forberedes tekniske USA-Ukraina-Russland-forhandlinger i Abu Dhabi i november, uten at en nøyaktig dato er bekreftet av Ukraina.
-
Stubb og Støre ringte Putin – og fikk sterkt motstand fra Danmark
Finlands president Alexander Stubb og Norges statsminister Jonas Gahr Støre tok 27. oktober initiativ til en samtale med Vladimir Putin fra Helsinki, etter å ha konsultert Ukraina. Samtalen varte rundt 90 minutter, var ment å formidle ukrainske signaler om deeskalering og forberedelse til tristore forhandlinger i Abu Dhabi, og ble fulgt av en samtale med Volodymyr Zelenskyj. Samtidig skarpet den danske statsminister Mette Frederiksen mot at initiativet ikke var koordinert med resten av EU.
-
Sør-Korea trekker tilbake åtte diplomater fra Ukraina etter strid om nordkoreanske krigsfanger
Sør-Korea har trukket tilbake åtte diplomatiske medarbeidere fra Ukraina etter en konflikt om offentliggjøringen av to nordkoreanske krigsfanger som ble overlevert til Sør-Korea. Nøkkelpersonell ved ambassaden blir værende i Ukraina, og dialogen mellom utenriksministerne fortsetter. Sør-Korea opplyser at landets bredere støtte til Ukraina er uendret.
-
Ukraina sier fortsatt delvis hastighetsbegrenset Starlink etter Trumps erklæring
Donald Trump sa 22. oktober at Elon Musk hadde fjernet hastighetsbegrensningen på Starshield, den militære versjonen av Starlink, i Ukraina. Amerikanske og ukrainske kilder bekreftet at Trump ringte Musk 21. oktober og ba ham oppheve begrensningen. Etter samtalen begynte systemet å fungere mer stabilt og med høyere hastighet i noen tilfeller, men ukrainske myndigheter og militære kilder sa at begrensningen fortsatt gjaldt ved 160–161 km/t.
-
Zelensky opphever USAs midlertidige moratorium: gjenopptar angrep på russiske oljeraffinerier
I et intervju med Financial Times sa Ukrainas president Volodymyr Zelensky at Ukraina gjenopptar angrepene på russiske oljeraffinerier. Ukraina hadde stanset angrep på russisk energiinfrastruktur i tre døgn etter forespørsel fra USA, men Zelensky opplyser at Russland fortsatte å angripe ukrainsk energiinfrastruktur i pausen, at USA ikke varslet om russiske ballistiske missilangrep, og at det ble innført restriksjoner på Starlink- og Starshield-tjenester. Ifølge The Washington Post truet amerikanske etterretningsfolk det ukrainske ambassaden i Washington 12. oktober med å stanse etterretningsdeling dersom Ukraina gjennomførte nye angrep.
-
Russlands kombinerte angrep mot Ukraina: 39 ballistiske missiler og 128 droner, 600 000 strømløse
Natten til 14. oktober 2025 gjennomførte Russland et massivt kombinert angrep mot Ukraina med 39 ballistiske missiler og 128 angrepsdroner. Hovedmålene var energi- og kritisk infrastruktur i Kyiv, Kyiv oblast og Kharkiv. Minst 600 000 mennesker mistet strømmen, tre ble drept og over 20 skadd i Kyiv etter at TEC-4 og en boligblokk i Desnianskyi-distriktet ble truffet. Angrepet skjedde dager etter at USAs president Donald Trump kunngjorde en «energivåpenhvile».
-
Russiske angrepperter tilintetgjorde Epicsenters siste store lager i Khmelnytskyj
Russiske styrker gjennomførte 13. oktober ti angrep på Epicsenters logistikkdistribusjonssenter i Khmelnytskyi. Rundt 85 prosent av varene ble ødelagt av brann, og senteret – selskapets siste store gjenværende lager – ble så godt som utslettet.
-
USA og Europa jobber med en firedelt fredsplan for Ukraina, mens Trump inngår egen dieselavtale med Putin
9. oktober møttes USAs spesialutsendinger Steve Witkoff og Jared Kushner i Florida med en ukrainsk delegasjon og representanter for Storbritannia, Frankrike, Tyskland, EU og NATO. Under det seks timer lange møtet ba USA Ukraina om å stanse angrepene på russiske oljeraffinerier, og Trump kunngjorde samme dag en egen avtale med Putin om leveranser av russisk diesel. Ifølge The Washington Post jobber USA og europeiske land med en felles fredsplan med fire komponenter: gjenoppbyggingsfinansiering med Verdensbanken og BlackRock, NATO artikkel 5-lignende sikkerhetsgarantier, økonomisk og energimessig integrasjon med en mulig russisk–europeisk rørledning, og våpenhvile langs nåværende frontlinje. Kremls standpunkt, ifølge Reuters' kilder, er at Putin først vil gjenoppta forhandlinger dersom Russland får de gjenværende om lag 11 prosentene av Donbas som fortsatt er under ukrainsk kontroll.
-
Russisk ballistisk missilangrep på Kyiv: ТЕЦ-4 truffet, boligblokk i brann
Tirsdag 13. oktober angrep russiske styrker Kyiv med ballistiske missiler. Hovedmålet var ТЕЦ-4 (CHPP-4), et av Kyivs sentrale energianlegg. En ni-etasjers boligblokk i Desnianskyi-distriktet ble truffet og tok fyr. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj opplyste at Ukraina ikke hadde fått forhåndsvarsel fra internasjonale partnere gjennom de ordinære etterretningskanalene, og at missilene først ble oppdaget da de nærmet seg Kyiv. Angrepet var den andre påfølgende kvelden med ballistiske missiler mot Kyiv uten slikt forhåndsvarsel.
-
Zelensky ved Warszawariket forum: Trump kunngjorde «energivåpenhvile» uten forvarsel – Russland fortsatte å angripe ukrainsk energi
USAs president Donald Trump kunngjorde 11. oktober en «energivåpenhvile» mellom Russland og Ukraina, men Kreml bekreftet ingen avtale, og kort tid etter angrep russiske styrker ukrainsk energiinfrastruktur, blant annet TEC-5 i Kharkiv. På Warszawarikets forum mandag 12. oktober sa Ukrainas president Volodymyr Zelensky at kunngjøringen var ny for ham, at Ukraina er klar på en gjensidig våpenhvile, og at for Ukraina er det avgjørende å stanse russiske angrep på kraftstasjoner og strømnett – ikke bare oljeraffinerier. Bakgrunnen er Trumps avtale med Putin om leveranser av 300 000 til 3 millioner tonn russisk diesel til det amerikanske og globale markedet, en ordning Zelensky kalte «åpenbar svakhet».
-
Trump inngikk avtale med Putin om russisk diesel og krevde at Ukraina skifter president
9. oktober kunngjorde USAs president Donald Trump etter en telefonsamtale med Russlands president Vladimir Putin en avtale om levering av 300 000–3 millioner tonn russisk diesel til amerikanske og globale markeder. Kreml opphevet samme dag eksportforbudet innført i juli 2026, og USAs finansdepartement utstedte en generell lisens som tillater transaksjoner med russisk diesel frem til 7. april 2027. Trump oppfordret offentlig Ukraina til å velge en ny leder og anklaget Volodymyr Zelenskyj for å forlenge krigen – Elon Musk støttet ham. Zelenskyj kalte beslutningen «svak» og en «gave til Putin». Forhandlinger mellom USA, Ukraina, europeiske land og NATO i Miami ble avbrutt. Kongressmedlem Brian Fitzpatrick kunngjorde et lovforslag for å blokkere russisk olje, og europeiske ledere fordømte avtalen.
-
Zelensky: Ukraina klar til å stanse angrep på russiske oljeraffinerier hvis Russland stanser angrep på ukrainsk energi
Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelensky sa søndag 11. oktober at Ukraina er klar til å stanse angrep på russiske oljeraffinerier mot at Russland stanser angrep på ukrainsk energinfrastruktur. Uttalelsen kom samme dag som USAs president Donald Trump kunngjorde et "energivåpenhvile" mellom Ukraina og Russland, noe Zelensky ifølge journalisten Barak Ravid i Axios sa var nytt for ham. Zelensky sa at de-eskalering må være gjensidig og støttet av reelle garantier. Samme dag rapporterte Zelensky om russiske angrep på TEC-5 i Kharkiv og andre energimål.
-
Miami-samtalene ble avbrutt etter Trumps dieselavtale med Putin
Samtalene mellom representanter for USA, Ukraina, europeiske land og NATO i Miami 9. oktober ble avsluttet etter bare én dag. Kort tid etter kunngjorde USAs president Donald Trump at han i en telefonsamtale med Russlands Vladimir Putin hadde blitt enige om å gjenåpne eksporten av russisk diesel til det amerikanske og det globale markedet. Ukrainas delegasjon avkortet reisen og dro hjem, og president Volodymyr Zelensky kalte beslutningen «svak» og en «bursdagsgave til Putin».
-
Trump krever ny president i Ukraina etter omstridt dieselavtale med Russland
USAs president Donald Trump krevde 10. oktober at Ukraina får en ny president som kan inngå en avtale for å avslutte krigen med Russland, og anklaget Volodymyr Zelenskyj for å ha avslått flere muligheter til å avslutte den. Uttalelsen kom dagen etter at Trump kunngjorde en omstridt avtale med Vladimir Putin om russiske dieselleveranser til USA, der amerikanske sanksjoner ble lettet. Zelenskyj fordømte avtalen som en «bursdagsgave til Putin», og russiske angrep drepte minst 20 personer i Zaporizjzja samme dag. Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha svarte at Zelenskyj har folkets støtte, mens EUs utenrikssjef Kaja Kallas varslet nye sanksjoner mot Moskva.
-
Sør-Korea tilbakekaller ambassadøren fra Ukraina etter diplomatisk krangel
Sør-Korea tilbakekaller ambassadøren sin i Ukraina, Park Hee-chang, etter en krangel om at Ukraina offentliggjorde overføringen av to nordkoreanske krigsfanger. Samtidig avviste Seoul påstander fra en ukrainsk tjenestemann om at Sør-Korea har sendt drivstoff til Russland i strid med sanksjoner, og viste til offisiell handelsstatistikk.
-
Sørkoreansk president truer med «ytterligere tiltak» mot Ukraina etter avsløring om nordkoreanske krigsfanger
Sørkoreas president Lee Jae Myung har truet med uspesifiserte «ytterligere tiltak» dersom Ukraina ikke offentlig beklager at president Volodymyr Zelensky under FNs generalforsamling avslørte at to nordkoreanske krigsfanger var blitt overført til Sør-Korea. Ukrainas utenriksminister Andrii Sybiha omtalte konflikten som en «diplomatisk misforståelse» og sa at Kyiv jobber med å løse den. De to sidene er uenige om det i det hele tatt fantes en konfidensialitetsavtale om overføringen.